To prisvinnere er tilbake! Dirigent Alvin Ho (Hong Kong/Storbritannia) vant Prinsesse Astrid internasjonale Musikkpris i 2022, mens fiolinist Yukari Ohno (Japan) vant Prinsesse Astrid internasjonale Musikkpris i 2021.

Ohno er tilbake for å bergta oss med Brahms’ lyriske fiolinkonsert. En konsert som formelig flommer over av vakre melodiske temaer tett sammenvevd med urolige, emosjonelle stemninger, full av magiske øyeblikk og tekniske finesser.

Dvořáks mest tsjekkiske symfoni, Symfoni nr. 8, er en livsbejaende feiring av livet, og gleden av å kunne nyte naturen med sine varierende landskap, lyder og stemmer, og dens ubønnhørlige runddans med årstidene.

Konserten åpner med Florence Prices inderlig vakre Andante moderato fra hennes Strykekvartett i G-dur, et stykke som både er inspirert av Dvořák og andre sene romantiske komponister, i tillegg til å ha tydelige trekk fra den afrikansk-amerikanske spirituals-tradisjonen.

Kinesisk-amerikanske Ho vant Prinsesse Astrid internasjonale musikkpris i 2022 og dette er hans konsert med TSO som er en del av prisen.

Han har vunnet flere utmerkelser og priser, som Bruno Walter Conducting Fellow ved Cabrillo Festival of Contemporary Music i Santa Cruz, California, og han kom til semifinalen i XIII Edition International Conducting Competition Guido Cantelli.

Ho er assistentdirigent for Naples Philharmonic Orchestra i Florida under sjefdirigent Jack Everly. Han har tidligere vært assistentdirigent for BBC Scottish Symphony Orchestra og for Indiana Opera and Ballet Theatre. Kommende oppdrag denne sesongen er hans debut med Hong Kong Philharmonic Orchestra og flere produksjoner med Naples Philharmonics, både ballettproduksjoner og rene konsertprogram.

Ho deltar i et mentorprogram med Riccardo Muti. Han er utdannet ved Indiana University Jacobs School of Music.

Japanske Ohno vant Prinsesse Astrid internasjonale musikkpris i 2021 og dette er hennes solistengasjement med TSO som er en del av prisen.

Ohno har deltatt i flere solistkonkurranser og vunnet priser i Valsesia Musica International Competition i Italia, den internasjonale fiolinistkonkurransen Vasco Abadijev i Bulgaria, Internationaler Königin Sophie Charlotte Wettbewerb für Violine i Tyskland, den internasjonale konkurransen for unge fiolinister til ære for Karol Lipinski og Henryk Wieniawski i Polen. Hun er også ivrig kammermusiker og spiller jevnlig i Mozarthaus Wien, Schuberthaus, Wiener Musikverein og das MuTh.

Ohno er utdannet ved Toho Gakuen College i Tokyo under prof. Akiko Tatsumi og studerer nå ved Musik und Kunst - Privatuniversität der Stadt Wien under prof. Boris Kuschnir.

Price var den første kvinnelige afrikansk-amerikanske komponist som fikk framført sitt verk med et symfoniorkester. Året var 1933 og Chicago Symphony Orchestra urframførte Symfoni i e-moll, et verk som i 1932 hadde vunnet førstepris i den nasjonale konkurransen Wanamaker Foundation Awards. Hun var også en av de første afrikansk-amerikanske studentene som ble uteksaminert fra New England Conservatory of Music i Boston.

Hun ble født i Little Rock i Arkansas og fikk sin første musikkundervisning fra sin mor, som var lærer og sanger, på piano og seinere fikk hun også undervisning i orgel og på fiolin. Hun ble antatt ved New England Conservatory of Music som 14-åring og uteksaminert fem år seinere som organist med lærerlisens. Hun flyttet tilbake til Arkansas og underviste først ved Arkadelphia Academy and Shorter College før hun ble ansatt som direktør ved musikkinstuttet ved Clark University i Atlanta i 1910. Da hun flyttet tilbake til Little Rock i 1912 for å gifte seg ga hun privattimer i fiolin, på orgel og piano, og i komposisjon.

I 1927 ble Arkansas rammet av store uroligheter som blant annet resulterte i en lynsjing, og familien Price flyttet til Chicago. Her blomstret den svarte musikken og kulturen og hun studerte komposisjon, orkestrering, orgel og språk ved flere utdanningsinstitusjoner og nøt nå en svært produktiv periode. Hun drev eget pianostudio, arrangerte gospel- og folketonearrangement og skrev populærsanger. Da hun vant førstepris i Rodman Wanamaker Foundation Composition Competition i 1932 for sin Symfoni i e-moll og Piano Sonata fortsatte hun å komponere; tre symfonier, to pianokonserter, en fiolinkonsert, kammermusikk, pianostykker, orgelstykker, sanger, spirituals-arrangement og reklame-jingler for radio.

Price ble ignorert og glemt etter sin død, men i 2009 kjøpte et par et forlatt hus i St. Anne i Illinois som hadde vært Prices sommer- og arbeidssted. Under oppussingsarbeidet kom de over et utall noter, manuskripter og partitur, brev, dagboknotater og fotografier som nå er tatt vare på av University of Arkansas og flere av disse gjenoppdagede verkene har nå blitt publiserte.

Andante moderato er 2. sats i hennes ufullendte Strykekvartett nr. 1 i G-dur, skrevet i 1929. Satsen gir en lyrisk, vakker folkemusikkinspirert stemning som omslutter en raskere mollstemt midtdel. I midtdelen presenteres først det lyriske mollstemte temaet, så et sidetema kledt i valsetakt før det mollstemte temaet fører oss tilbake til åpningens vare stemning. Tonespråket er sterkt influert av den mer pentatone afrikansk-amerikanske spirtuals-tradisjonen.

Price skrev selv arrangementet for strykeorkester. Både opprinnelsen til kvartetten, dette arrangementet og eventuelle samtidige framføringer er ukjent; strykekvartetten ble utgitt først i 2017.

Solistpartiene i Brahms’ fiolinkonsert ble skrevet i tett samarbeid med hans nære venn gjennom 25 år, den store ungarske fiolinisten Joseph Joachim. Joachim skrev kadensen i første sats og urframførte også konserten.

Fiolinkonserten er en ganske «konservativ» konsert i tre satser, der første sats er den lengste og «tyngste», og i tradisjonell sonatesatsform. Men den har også flere nyskapende trekk; orkesteret har en mer framtredende rolle, og selv om solistpartiene er teknisk krevende er de ikke passasjer for å vise fram solistens virtuose evner, men snarere en del av den musikalske helheten; det tekniske raffinementet tjener musikken, symfoniens musikalske uttrykk.

Første sats åpner med orkesterets presentasjon av det melodiske materialet før solisten entrer scenen og gir oss hovedtema og det kontrasterende sidetemaet i sin varme fulle bredde. Satsen er full av motiv og ideer, og i den teknisk krevende kadensen klatrer solisten i nærmest drømmeliknende svev mot avslutningen.

Andre sats er en mesterlig serenade der et enkelt, men innholdsrikt, tema presenteres i obo. Når solisten overtar blir teksturen og harmonikken stadig mer fortettet. Et vakkert kontrasterende tema får hovedrollen i midtdelen, før vi vender tilbake til åpningsmelodien.

Kontrasten er stor til finalesatsen som låner øre til det ungarske som Brahms lot seg fascinere og inspirere av. Dette er et fyrverkeri av en sats der, i god konserttradisjon, temaet bølger mellom solist og orkester, og der Brahms leker seg med taktarter og rytmiske figurer.

Konserten ble urframført første nyttårsdag 1879 i Leipzig med Joachim som solist, dirigert av komponisten selv.

Sommeren 1889 tilbrakte Dvořák i sin sommerresidens i Vyoská. Her nøt han sommeren i fulle drag i sin egen blomstrende hage og vandrende rundt i skogene og på markene i omegn. Nærheten til naturen, til fuglekvitter og humlebrumming, til årstidens variasjoner ga ham sårt tiltrengt påfyll av både ro, energi og inspirasjon. Han begynte på skissene til det som skulle bli Symfoni nr. 8, og i sommerens livsbejaende rytme kom de musikalske ideene på så løpende bånd at han klaget over at han ikke fikk skrevet dem ned fort nok. Dvořáks livsglede i disse sommermånedene kommer godt til uttrykk i en symfoni som bobler av vitalitet og skjønnhet. I løpet av september var utkastet til symfonien klart og da han var tilbake i Praha ble den ferdigstilt 8. november. Han dirigerte selv premieren i 2. februar 1890 i hans hjemby.

Denne overfloden av ideer kommer særlig til uttrykk i første sats som flommer over av musikalske temaer. Celli spiller hovedrollen fra begynnelsen av med et utrolig vakkert melankolsk tema, før fløyte tar over og gir oss det kvitterliknende hovedtema, før mange små melodiske motiv trer fram i forgrunnen. Det melankolske åpningstemaet vender tilbake, først for å annonsere en stormende gjennomføringsdel, og så for å introdusere hovedtemaet mot slutten av satsen. I andre sats møter vi et vell av variasjoner over stemninger, musikalske ideer og orkestral fargelegging.

Tredje sats er her en vals som omslutter en folkedans før en fanfare annonserer finalesatsens ankomst. Også her er det celli som får æren av å presentere et tema, denne gang hovedtemaet – en bredt anlagt melodi som har arvet materiale fra førstesatsens kvitrende tema. Hele finalesatsen er en serie fantasifulle og fantastisk oppfinnsomme variasjoner over et tema der vi snart lulles inn i en myk, men ertende, stemning før tempoet øker i en rasende fart mot en jublende avslutning.

Her kan man lukke øynene og høre hvordan Dvořák beskriver sommermånedene på den tsjekkiske landsbygda, eller bare nyte den musikalske overfloden denne vakre og innholdsrike symfonien «fra den gamle verden» formidler.

Her er flere konserter vi spiller denne sesongen som du kanskje vil like!