Kveldens konsert gir oss Mozarts gemyttlige raljering med aristokratiet med Eirik Baardsen Haaland som solist, nennsomt balansert mot en mer jordnær Britten.

På 1700-tallet ble gjerne valthornet assosiert med jakt eller seremonielle anledninger – begge forbeholdt overklassen og aristokratiet. Men i denne hornkonserten legger Mozart til både humoristiske innslag og teknisk utfordrende løp. Her vil vår egen solohornist briljere stort og framvise hvorfor nettopp han fikk engasjement som solohornist hos selveste Berlinerfilharmonien tidligere i år.

Hornkonserten og Symfoni nr. 29, en av de mest spilte av Mozarts tidlige symfonier, møter sin motsats i Brittens mer sindige Sinfonia da Requiem fra 1940. Verket ble bestilt av Japan til feiringen av 2600-årsjubileet for keiserslekta Hirohito, men ble vraket – det var ikke pompøst nok for en storstilt feiring. Og det er da også et melankolsk verk, fylt av klagesang og sørgmodighet. Et verk dedisert til hans foreldre og preget av en ny verdenskrig, men samtidig Britten på sitt råeste; et mektig musikalsk uttrykk for pasifistens antikrigsholdning.

I Four Sea Interludes får vi blant annet presentert en fantastisk tonesetting av storm på et frådende hav, der harpetonene etterhvert gir håp om stillhet etter stormen og solstråler som bryter gjennom skylaget. En nydelig avslutning på en mangefasettert kveld!