På kveldens konsert får vi musikk fra det mangfoldige franske repertoaret.

Ravels Pianokonsert i G-dur inneholder både et glitrende solistparti og de briljante orkesterteksturene han er så kjent for. Klaversolist Alexandra Dariscu er en formidabel formidler, og i denne livlige konserten vil hun kunne boltre seg i jazzelementer, rytmisk driv og en underliggende emosjonell dybde.

Kontrasten er dermed stor fra åpningsstykket, nemlig Faurés suite fra hans scenemusikk til Pelléas et Mélisande, som karakteriseres som elegant, fredfull og magisk.

Chaussons eneste symfoni anses som hans mesterverk, men spilles dessverre altfor sjelden. Her må man kjenne sin besøkelsestid for å få hørt en av «de tre store» franske symfoniene. Og den er essensielt fransk. Men med en Wagnersk fargelegging av både det harmoniske og tonale språket. Den har en livsbejaende rytmisk vitalitet, men også en tristesse ved seg, og den hektiske finalen ender i en inderlig bønn.