Selv om akkurat det begrepet er ukjent for mange, så har de fleste av oss opplevd fenomenet. Du vet – den sitrende følelsen i huden som får hårene til å reise seg når du hører et stykke musikk som virkelig berører deg.

Men hva er det egentlig som skjer med kroppen vår – og hvorfor?

– Dette er noe jeg har opplevd selv, og er opprinnelig en mekanisme knyttet til temperaturregulering, forteller hjerneforsker Torkel Hafting ved universitetet i Oslo, og fortsetter:

– Gåsehud er en gammel evolusjonær mekanisme arvet fra våre pelskledde forfedre. Den har ikke så stor praktisk funksjon i dag, men viser hvordan musikken evner å trenge inn, slå på noen strenger og røre følelser som sitter ganske dypt i oss, sier Hafting.

Musikk har som kjent en rekke positive effekter både for den fysiske og psykiske helsa vår. Men hva er det som faktisk skjer med kroppen når musikk gir oss en gåsehudopplevelse?

– Akkurat disse musklene i huden som får håret til reise seg styres av det autonome nervesystemet, altså det som ikke er viljestyrt. Dette systemet har igjen to grener: Det sympatiske som aktiveres under stress og fare ­– og det parasympatiske som aktiveres når vi skal ta det med ro, som for eksempel når vi fordøyer mat, forteller Hafting.

Så langt henger vi med. Men det er her det hele blir litt komplisert. Eller underlig om du vil – selv for en hjerneforsker.

– Denne typen reaksjon eller gåsehud vi snakker om her oppstår ofte i forbindelse med trist eller romantisk musikk, gjerne når den bygger seg opp til et crescendo. Dette er et paradoks siden gåsehud normalt oppstår i forbindelse med stress, frykt eller kulde, altså i sammenheng med den sympatiske grenen. Det er ikke noen innlysende forklaring på hvorfor det er slik, sier Hafting.

Hjerneforskeren kommer likevel med noen mulige forklaringer:

– Når du lytter til musikk kan du få frigjort masse dopamin fra den delen av hjernen som kalles substantia nigra – som igjen kan være nok til å utløse en gåsehudreaksjon. Dopamin er involvert i det meste av belønning og kan frigjøres ved for eksempel sex, god mat og forelskelse.

Nå får de fleste av oss normalt ikke gåsehud av en bit sjokolade, men kanskje hvis du får servert en helt spesiell rett som betyr mye for deg? Dette er litt av det samme som skjer med musikk, forklarer forskeren.

– Det må settes i gang sterke emosjoner for å utløse en slik reaksjon, og det forklarer at to personer ikke nødvendigvis får gåsehud av den samme musikken. Det kommer an på en rekke ting, ikke minst hva slags forhold du har til sjangeren du hører på. Noen kan høre Mozarts Rekviem uten å føle noe som helst, mens andre får gåsehud på et bestemt punkt hver gang de lytter til den, sier Hafting.

Den andre forklaringen er knyttet til den delen av hjernen kalt amygdala som aktiveres av frykt og sterke følelser.

– Hvis du har et mareritt eller ser en skrekkfilm blir hjernens «fryktsenter» amygdala aktivert. Denne ligger ved siden av hippocampus som er knyttet til hukommelsen vår. Amygdala kan påvirkes sterkt når det frigjøres dopamin, og vil igjen påvirke det sympatiske nervesystemet og gi kroppslige reaksjoner som høyere puls, adrenalinfrigjøring og gåsehud. Dette kan være noe av forklaringen på gåsehudparadokset, forteller han.

Så neste gang du sitter i konsertsalen og kjenner hårene reise seg på armen, så kan du sende en liten takk til amygdala og substantia nigra for at vi fortsatt har en rest urmenneske og litt mysterie igjen i oss.

Her er et lite utvalg av konserter vi skal ha denne sesongen. Håper vi sees!