Rachmaninovs andre symfoni er et storstilt og frodig verk, og en nesten uuttømmelig kilde av nydelige melodiøse temaer. I følge Rachmaninov selv komponerte han for å få uttrykt sine følelser, og denne symfonien er ikke bare mørk og melankolsk (som han hadde rykte på seg for å være), men også varm og mykt drømmende.