Du har nådd Våttakammen – den sjuende og siste toppen på Topp7. Gratulerer! Etter mange høydemeter, skritt og sanseinntrykk, er det tid for noe helt annet: stillhet, utsikt og ro.

Herfra ser du utover Ila, Trondheim by og Trondheimsfjorden. Dette er øyeblikket for en velfortjent rast. For å sette seg ned, puste ut – og kanskje la tankene flyte litt.

I dette landskapet passer det å tenke på Claude Debussy og hans mest kjente klaverstykke: Clair de Lune – Måneskinn fra hans Suite Bergamasque, her arrangert for orkester. Musikken, skrevet i 1890-årene, er stille, drømmende og full av etterklang. Den åpner varsomt, med enkle toner som kunne vært hentet rett fra et landskap som dette – åpent, mykt og stille.

Clair de Lune handler ikke om dramatikk, men om stemning. Den minner oss om at det store også kan være det stille – som når du skuer utover byen og kjenner på mestringen av turen som er fullført. Dette din belønning: roen i kropp og sjel.

Debussy sa at musikk ofte ligger i det som ikke sies – i pausene, i mellomrommene. Her på Våttakammen ligger det også mye i stillheten. I å være ferdig. I å være til.

Len deg tilbake. La blikket hvile. Du har nådd siste toppen og er snart i mål.