TSO | Rachmaninov & Stravinskij

Kjøp TSO-kortet
– muntert og sprudlende
– muntert og sprudlende
  • Dirigent

    Adam Hickox

  • Solist, klaver

    Marie-Ange Nguci

  • Konsertmester
    Cam Kjøll

Program

  • Sofia Gubaidulina
    (1931–2025)
    Fairytale Poem (1971)
  • Sergei Rachmaninov
    (1873–1943)
    Rhapsody on a Theme of Paganini, op. 43 (1934)

    PAUSE
  • Igor Stravinskij
    (1882–1971)
    Petrusjka (Versjon 1947)
    – Markedet i karnevaluken
    – Hos Petrusjka
    – Hos Maureren
    – Karnevalsfesten og Petrusjkas død

Om konserten

Adam Hickox har nok en gang plukket solist fra øverste hylle og introduserer unge Marie Ange Nguci for det trønderske publikummet i en konsert som rommer et både spennende og vidtspennende russisk repertoar.

Rachmaninovs gnistrende Rhapsodi over et tema av Paganini er et bravurverk for klaver og orkester. Her former og strekker han temaet gjennom alle slags musikalske stilarter og variasjoner. Stjerneskuddet, Marie-Ange Nguci, har fått anmelderne til å betegne hennes tolkning som bemerkelsesverdig og med en finesse som tar oss sømløst fra variasjon til variasjon mens hun finstemmer hver variasjons karakter ganske så uanfektet.

Stravinskijs Petrusjka er trekantdramaet mellom de tre marionettedukkene Petrusjka, Ballerinaen og Maureren, mesterlig spunnet fram i en virvelvind av russiske folketoner, populære folkemelodier og sprudlende musikalske skildringer av yrende folkeliv på markedsplassen i et vårlig St. Petersburg.

Vi innleder konserten med Gubaidulinas underfundige Fairytale Poem, om et stykke kritt som får tegne storslagne slott, vakre hager og solnedgang på havet.

Adam Hickox


Britiske Adam Hickox er stadig mer etterspurt blant orkestre verden over, og er høyt anerkjent for sine uttrykksfulle og utmerkede tolkninger. Han var 1. gjestedirigent hos Glyndebourne Sinfonia fra 2023 til -25, og er Conductor-in-Residence hos Royal Philharmonic Orchestra sesongen 26/27,

Hickox har en spesiell interesse for, og kompetanse innen, både opera og symfonisk musikk, og har dirigert flere av de store, som Dresdner Philharmonie, Orchestre National de Lille, Deutsches Symphonieorchester Berlin, Tokyo Symphony Orchestra, Orchestre de Paris, Royal Philharmonic, Royal Scottish National, BBC Symphony samt Staatsoper Hamburg, i tillegg til kritikerroste operaproduksjoner her hjemme som Candide ved Den Norske Opera & Ballett og Tosca med Opera Nord.

Hickox er utdannet ved Gonville and Caius College Cambridge, der han studerte musikk og komposisjon med Robin Holloway, og ved Royal Academy of Music, der han studerte direksjon med Sian Edwards. Han var assisterende dirigent ved Rotterdam Philharmonisch Orkest 2019-2022, hvor han samarbeidet tett med sjefdirigent Lahav Shani.

Klikk her for å lese hele Hickox' biografi.

- Foto: Henrik Princeli

Marie-Ange Nguci

Marie-Ange Nguci har allerede etablert seg som en av dagens ledende unge pianister og hun fortryller publikum og kritikere med sin enestående formidlingsevne.

Fransk-albanske Nguci har vært solist med fremragende orkester som Orchestre de Chambre de Paris, hr-Sinfonieorchester Frankfurt, Göteborgs Symfoniker, Nederlands Radio Filharmonisch Orkest, Oslofilharmonien, Kungliga Filharmonikerna i Stockholm, Orchestre Symphonique de Montréal, Orchestre de Paris, BBC Symphony Orchestra og Sydney Symphony Orchestra.

Hun kommer til Trondheim fra Ljubljana i Slovenia hvor hun har vært spillende dirigent (Pl St Louis Symphonyay and Conduct) i Mozarts Klaverkonsert nr. 21 med Slovenska filharmonija, og har sitt neste oppdrag i Torino i Italia der hun gjør Ravels Klaverkonsert i G-dur med Orchestra Sinfonica Nazionale della RAI.

Hun har vært Artist-in-Residence hos Sinfonieorchester Basel og i Radio France, og er en ettertraktet solopianist som er kjent for å programmere konsertene sine svært kreativt og nyskapende. Hun var nylig jurymedlem under George Enescu International Competition i Bucuresti.

Nguci er utdannet ved Conservatoire de Paris under prof. Nicholas Angelich og studerte orkesterdireksjon Universität für Musik und darstellende Kunst Wien. Hun har en PhD i musikk fra City University of New York og også en master i kulturledelse.

Sofia Gubaidulina (1931–2025)

Gubaidulina var en av våre ledende samtidskomponister som skrev nyskapende musikk for uvante instrument, inspirert av religiøs mystisisme. Denne kombinasjonen gjorde at hennes komposisjoner ble gjenstand for sterk kritikk fra sovjetiske myndigheter og hennes verk ble ikke framført i Sovjetunionen.

Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 1981 med fiolinkonserten Offertorium spilt av Gidon Kremer. Hun har hatt et utstrakt samarbeid med den norske akkordeonisten Geir Draugsvoll, og skrev blant annet konserten Fachwerk til ham i 2009.

Poema-Skazka ble komponert til et radioprogram i 1971 basert på eventyret Det lille krittet av tsjekkiske Miloš Macourek. Gubaidulina sa om verket at «Jeg likte historien så godt og syntes den var så illustrerende av en kunstners skjebne at jeg fikk et personlig forhold til teksten. Historiens hovedperson er et stykke kritt som brukes til å skrive på ei tavle. Men krittet drømmer om å tegne storslagne slott, vakre hager med paviljonger og havet. I stedet må hun, dag ut og dag inn, skrive kjedelige ord, tall og geometriske figurer på tavla. I motsetning til barna, som vokser hver dag, blir hun mindre og mindre. Krittet blir etter hvert mer og mer fortvilet og mister håpet om noen gang å få tegne sola eller havet. Til slutt blir krittet så lite at det ikke lenger kan brukes i klasserommet, og kastes vekk. Krittet befinner seg i totalt mørke og tror hun er død. Men det viser seg at hun ligger i en bukselomme. Barnets hånd bringer krittet opp i lyset og begynner å tegne nettopp storslagne slott, vakre hager med paviljonger, havet og solnedgangen. Krittet er nå så lykkelig at det ikke oppdager at det selv går i oppløsning i det det tegner denne vidunderlige verdenen.»

Sergej Rakhmaninov (1873–1943)

Italienske Niccolò Paganini (1782–1840) var sin tids mest berømte fiolinvirtuos. Han var også komponist, og hans 24 Capricci for solo fiolin er hans meste kjente stykke. (En capriccio er et livlig og gjerne humoristisk musikkstykke.) Dette verket har siden inspirert mange komponister, blant andre Frédéric Chopin, Franz Liszt og Johannes Brahms, men også Lutosławski og Andrew Lloyd Webber.

Rachmaninovs versjon, Rapsodie sur un thème de Paganini, ble skrevet sommeren 1934 i Luzerne i Sveits, der han hadde feriested (han hadde flyktet fra Russland med familien til USA i 1918). Han har skrevet 24 variasjoner over Paganinis tema og disse er gruppert i tre deler, som i en slags konsertform. Rachmaninov vrir og vender på temaet, snur det på hodet, bryter det opp i små motiv og tilfører større og større kompleksitet til den enkle melodien.

Den første delen består av de ti første variasjonene og utgjør åpningssatsen. Satsen går i a-moll, og Rachmaninov har også funnet plass til det gamle Dies Irae-teamet som vi blant annet kjenner fra den gamle katolske rekviemmessa og fra Berlioz’ Symphonie fantastique (dette kommer igjen i flere av variasjonene). Paganinis vanvittige tekniske briljans og uovertrufne talent hadde ført til spekulasjoner om at han hadde solgt sin sjel til djevelen og Rachmaninovs bruk av dødstemaet er et humoristisk nikk til dette ryktet.

Variasjonene 11-18 er holdt i en langsom, drømmende stemning og fyller andresatsen. Denne beveger seg fra d-moll til Dess-dur og den lengste variasjonen som er høydepunktet i satsen; variasjon 18. Finalesatsen og variasjonene 19-24 inneholder flere formidable kadenser, og i den siste møter vi igjen dies irae-temaet i en feiende og noe brå avslutning.

Verket ble urframført i Baltimore, 7. november 1934, med Philadelphia Orchestra under ledelse av Leopold Stokowski og med komponisten selv som solist. Rapsodie sur un thème de Paganini ble så populær at i løpet av ett år hadde stykket allerede rukket å etablere seg som del av pianisters standardrepertoar.

Igor Stravinskij (1882–1971)

Stravinskijs store gjennombrudd var balletten Ildfuglen, som hadde premiere i Paris i 1910 med Sergej Djagilevs ballettkompani, Ballets Russes. Allerede før blekket hadde tørket på partituret, var Stravinskij i gang med en ny idé basert på et hedensk rituale der en utvalgt ungjente danser seg til døde for jordas fruktbarhet og grøde. Han reiste bort med familien på ferie til Sveits, først til Vevey og så til Lausanne, med tanke om å skrive videre på denne ideen. Djagilev kom på besøk til ham i Lausanne for å bli presentert for smakebiter av det som skulle ende som Vårofferet, men ble overrasket; Stravinskij var i ferd med å komponere på noe helt annet – et lite konsertstykke for piano og orkester. Han hadde sett for seg at pianoet skulle representere en liten hånddukke som sprang opp og ned på klaviaturet og pekte nese til orkesteret, noe som resulterte i forargelse i orkesteret med en kakafoni av lyd og dukkens sørgelige endelikt. Da impresarioen hørte utdrag fra konserten, så han straks potensialet til en ny ballett, og sammen klekket de ut handlingen i grove trekk, basert på det russiske folkeeventyret om hånddukken Petrusjka.

Petrusjka forteller historien om en dukkefører, den gamle Magikeren, og hans tre dukker; den lite attraktive Petrusjka, den yndige Ballerinaen og den høye, mørke Maureren. Petrusjka er forelsket i Ballerinaen, mens hun på sin side er mer tiltrukket av den kjekke Maureren. Balletten er i fire scener; første og siste scene foregår ute på en markedsplass i St. Petersburg, mens de to midterste skildrer dukkenes indre liv.

Første scene åpner med et myldrende folkeliv på markedsplassen der Magikeren etter hvert ankommer med sitt dukketeater. Han spiller en innledning på fløyte og vekker dukkene sine til live. De framfører en russisk dans til stor glede for folkemengden som har samlet seg.

I neste scene befinner vi oss i Petrusjkas garderobe, et mørkt og dystert rom dekorert med stjerner og månesigd, og dominert av et digert portrett av Magikeren. Petrusjka er nedstemt og danser trist for seg selv. Ballerinaen kommer innom og han forsøker å forføre henne, men hun blir skremt og flykter. Petrusjka forbanner sin skaper, Magikeren, som har gitt ham et så lite flatterende ytre. Vi flytter oss til Maurerens garderobe som står i sterk kontrast; her er veggene malt i sterke, friske farger, dekorert med palmeblad og eksotiske frukter. Ballerinaen flyktet hit, og nå er det hun som forsøker å forføre. Petrusjka braser rasende inn, men Maureren kaster ham på dør.

I siste scene er vi tilbake på markedsplassen. Det har blitt kveld, men det er fremdeles et yrende liv. Så høres skrik og skrål, Petrusjka kommer løpende med Maureren og Ballerinaen hakk i hæl. Ballerinaen prøver å stoppe dem, men Maureren hugger ned Petrusjka som faller død om mens folkemengden står forferdet rundt. En politimann tilkaller Magikeren som tar med seg hånddukken tilbake til teateret, der de holder til, og over taket stiger gjenferdet av Petrusjka som hytter med neven og peker nese til Magikeren.

Camilla Rusten

Flere konserter for deg

Her er flere konserter denne sesongen vi tror du kommer til å like!

Om konserten

Adam Hickox har nok en gang plukket solist fra øverste hylle og introduserer unge Marie Ange Nguci for det trønderske publikummet i en konsert som rommer et både spennende og vidtspennende russisk repertoar.

Rachmaninovs gnistrende Rhapsodi over et tema av Paganini er et bravurverk for klaver og orkester. Her former og strekker han temaet gjennom alle slags musikalske stilarter og variasjoner. Stjerneskuddet, Marie-Ange Nguci, har fått anmelderne til å betegne hennes tolkning som bemerkelsesverdig og med en finesse som tar oss sømløst fra variasjon til variasjon mens hun finstemmer hver variasjons karakter ganske så uanfektet.

Stravinskijs Petrusjka er trekantdramaet mellom de tre marionettedukkene Petrusjka, Ballerinaen og Maureren, mesterlig spunnet fram i en virvelvind av russiske folketoner, populære folkemelodier og sprudlende musikalske skildringer av yrende folkeliv på markedsplassen i et vårlig St. Petersburg.

Vi innleder konserten med Gubaidulinas underfundige Fairytale Poem, om et stykke kritt som får tegne storslagne slott, vakre hager og solnedgang på havet.

Adam Hickox


Britiske Adam Hickox er stadig mer etterspurt blant orkestre verden over, og er høyt anerkjent for sine uttrykksfulle og utmerkede tolkninger. Han var 1. gjestedirigent hos Glyndebourne Sinfonia fra 2023 til -25, og er Conductor-in-Residence hos Royal Philharmonic Orchestra sesongen 26/27,

Hickox har en spesiell interesse for, og kompetanse innen, både opera og symfonisk musikk, og har dirigert flere av de store, som Dresdner Philharmonie, Orchestre National de Lille, Deutsches Symphonieorchester Berlin, Tokyo Symphony Orchestra, Orchestre de Paris, Royal Philharmonic, Royal Scottish National, BBC Symphony samt Staatsoper Hamburg, i tillegg til kritikerroste operaproduksjoner her hjemme som Candide ved Den Norske Opera & Ballett og Tosca med Opera Nord.

Hickox er utdannet ved Gonville and Caius College Cambridge, der han studerte musikk og komposisjon med Robin Holloway, og ved Royal Academy of Music, der han studerte direksjon med Sian Edwards. Han var assisterende dirigent ved Rotterdam Philharmonisch Orkest 2019-2022, hvor han samarbeidet tett med sjefdirigent Lahav Shani.

Klikk her for å lese hele Hickox' biografi.

- Foto: Henrik Princeli

Marie-Ange Nguci

Marie-Ange Nguci har allerede etablert seg som en av dagens ledende unge pianister og hun fortryller publikum og kritikere med sin enestående formidlingsevne.

Fransk-albanske Nguci har vært solist med fremragende orkester som Orchestre de Chambre de Paris, hr-Sinfonieorchester Frankfurt, Göteborgs Symfoniker, Nederlands Radio Filharmonisch Orkest, Oslofilharmonien, Kungliga Filharmonikerna i Stockholm, Orchestre Symphonique de Montréal, Orchestre de Paris, BBC Symphony Orchestra og Sydney Symphony Orchestra.

Hun kommer til Trondheim fra Ljubljana i Slovenia hvor hun har vært spillende dirigent (Pl St Louis Symphonyay and Conduct) i Mozarts Klaverkonsert nr. 21 med Slovenska filharmonija, og har sitt neste oppdrag i Torino i Italia der hun gjør Ravels Klaverkonsert i G-dur med Orchestra Sinfonica Nazionale della RAI.

Hun har vært Artist-in-Residence hos Sinfonieorchester Basel og i Radio France, og er en ettertraktet solopianist som er kjent for å programmere konsertene sine svært kreativt og nyskapende. Hun var nylig jurymedlem under George Enescu International Competition i Bucuresti.

Nguci er utdannet ved Conservatoire de Paris under prof. Nicholas Angelich og studerte orkesterdireksjon Universität für Musik und darstellende Kunst Wien. Hun har en PhD i musikk fra City University of New York og også en master i kulturledelse.

Sofia Gubaidulina (1931–2025)

Gubaidulina var en av våre ledende samtidskomponister som skrev nyskapende musikk for uvante instrument, inspirert av religiøs mystisisme. Denne kombinasjonen gjorde at hennes komposisjoner ble gjenstand for sterk kritikk fra sovjetiske myndigheter og hennes verk ble ikke framført i Sovjetunionen.

Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 1981 med fiolinkonserten Offertorium spilt av Gidon Kremer. Hun har hatt et utstrakt samarbeid med den norske akkordeonisten Geir Draugsvoll, og skrev blant annet konserten Fachwerk til ham i 2009.

Poema-Skazka ble komponert til et radioprogram i 1971 basert på eventyret Det lille krittet av tsjekkiske Miloš Macourek. Gubaidulina sa om verket at «Jeg likte historien så godt og syntes den var så illustrerende av en kunstners skjebne at jeg fikk et personlig forhold til teksten. Historiens hovedperson er et stykke kritt som brukes til å skrive på ei tavle. Men krittet drømmer om å tegne storslagne slott, vakre hager med paviljonger og havet. I stedet må hun, dag ut og dag inn, skrive kjedelige ord, tall og geometriske figurer på tavla. I motsetning til barna, som vokser hver dag, blir hun mindre og mindre. Krittet blir etter hvert mer og mer fortvilet og mister håpet om noen gang å få tegne sola eller havet. Til slutt blir krittet så lite at det ikke lenger kan brukes i klasserommet, og kastes vekk. Krittet befinner seg i totalt mørke og tror hun er død. Men det viser seg at hun ligger i en bukselomme. Barnets hånd bringer krittet opp i lyset og begynner å tegne nettopp storslagne slott, vakre hager med paviljonger, havet og solnedgangen. Krittet er nå så lykkelig at det ikke oppdager at det selv går i oppløsning i det det tegner denne vidunderlige verdenen.»

Sergej Rakhmaninov (1873–1943)

Italienske Niccolò Paganini (1782–1840) var sin tids mest berømte fiolinvirtuos. Han var også komponist, og hans 24 Capricci for solo fiolin er hans meste kjente stykke. (En capriccio er et livlig og gjerne humoristisk musikkstykke.) Dette verket har siden inspirert mange komponister, blant andre Frédéric Chopin, Franz Liszt og Johannes Brahms, men også Lutosławski og Andrew Lloyd Webber.

Rachmaninovs versjon, Rapsodie sur un thème de Paganini, ble skrevet sommeren 1934 i Luzerne i Sveits, der han hadde feriested (han hadde flyktet fra Russland med familien til USA i 1918). Han har skrevet 24 variasjoner over Paganinis tema og disse er gruppert i tre deler, som i en slags konsertform. Rachmaninov vrir og vender på temaet, snur det på hodet, bryter det opp i små motiv og tilfører større og større kompleksitet til den enkle melodien.

Den første delen består av de ti første variasjonene og utgjør åpningssatsen. Satsen går i a-moll, og Rachmaninov har også funnet plass til det gamle Dies Irae-teamet som vi blant annet kjenner fra den gamle katolske rekviemmessa og fra Berlioz’ Symphonie fantastique (dette kommer igjen i flere av variasjonene). Paganinis vanvittige tekniske briljans og uovertrufne talent hadde ført til spekulasjoner om at han hadde solgt sin sjel til djevelen og Rachmaninovs bruk av dødstemaet er et humoristisk nikk til dette ryktet.

Variasjonene 11-18 er holdt i en langsom, drømmende stemning og fyller andresatsen. Denne beveger seg fra d-moll til Dess-dur og den lengste variasjonen som er høydepunktet i satsen; variasjon 18. Finalesatsen og variasjonene 19-24 inneholder flere formidable kadenser, og i den siste møter vi igjen dies irae-temaet i en feiende og noe brå avslutning.

Verket ble urframført i Baltimore, 7. november 1934, med Philadelphia Orchestra under ledelse av Leopold Stokowski og med komponisten selv som solist. Rapsodie sur un thème de Paganini ble så populær at i løpet av ett år hadde stykket allerede rukket å etablere seg som del av pianisters standardrepertoar.

Igor Stravinskij (1882–1971)

Stravinskijs store gjennombrudd var balletten Ildfuglen, som hadde premiere i Paris i 1910 med Sergej Djagilevs ballettkompani, Ballets Russes. Allerede før blekket hadde tørket på partituret, var Stravinskij i gang med en ny idé basert på et hedensk rituale der en utvalgt ungjente danser seg til døde for jordas fruktbarhet og grøde. Han reiste bort med familien på ferie til Sveits, først til Vevey og så til Lausanne, med tanke om å skrive videre på denne ideen. Djagilev kom på besøk til ham i Lausanne for å bli presentert for smakebiter av det som skulle ende som Vårofferet, men ble overrasket; Stravinskij var i ferd med å komponere på noe helt annet – et lite konsertstykke for piano og orkester. Han hadde sett for seg at pianoet skulle representere en liten hånddukke som sprang opp og ned på klaviaturet og pekte nese til orkesteret, noe som resulterte i forargelse i orkesteret med en kakafoni av lyd og dukkens sørgelige endelikt. Da impresarioen hørte utdrag fra konserten, så han straks potensialet til en ny ballett, og sammen klekket de ut handlingen i grove trekk, basert på det russiske folkeeventyret om hånddukken Petrusjka.

Petrusjka forteller historien om en dukkefører, den gamle Magikeren, og hans tre dukker; den lite attraktive Petrusjka, den yndige Ballerinaen og den høye, mørke Maureren. Petrusjka er forelsket i Ballerinaen, mens hun på sin side er mer tiltrukket av den kjekke Maureren. Balletten er i fire scener; første og siste scene foregår ute på en markedsplass i St. Petersburg, mens de to midterste skildrer dukkenes indre liv.

Første scene åpner med et myldrende folkeliv på markedsplassen der Magikeren etter hvert ankommer med sitt dukketeater. Han spiller en innledning på fløyte og vekker dukkene sine til live. De framfører en russisk dans til stor glede for folkemengden som har samlet seg.

I neste scene befinner vi oss i Petrusjkas garderobe, et mørkt og dystert rom dekorert med stjerner og månesigd, og dominert av et digert portrett av Magikeren. Petrusjka er nedstemt og danser trist for seg selv. Ballerinaen kommer innom og han forsøker å forføre henne, men hun blir skremt og flykter. Petrusjka forbanner sin skaper, Magikeren, som har gitt ham et så lite flatterende ytre. Vi flytter oss til Maurerens garderobe som står i sterk kontrast; her er veggene malt i sterke, friske farger, dekorert med palmeblad og eksotiske frukter. Ballerinaen flyktet hit, og nå er det hun som forsøker å forføre. Petrusjka braser rasende inn, men Maureren kaster ham på dør.

I siste scene er vi tilbake på markedsplassen. Det har blitt kveld, men det er fremdeles et yrende liv. Så høres skrik og skrål, Petrusjka kommer løpende med Maureren og Ballerinaen hakk i hæl. Ballerinaen prøver å stoppe dem, men Maureren hugger ned Petrusjka som faller død om mens folkemengden står forferdet rundt. En politimann tilkaller Magikeren som tar med seg hånddukken tilbake til teateret, der de holder til, og over taket stiger gjenferdet av Petrusjka som hytter med neven og peker nese til Magikeren.

Camilla Rusten

Flere konserter for deg

Her er flere konserter denne sesongen vi tror du kommer til å like!