-
13 mai 2027Kl 19:00
-
Dirigent
Adam Hickox
-
Solist, cello
Truls Mørk
Program
-
Sergej Prokofjev
(1891–1953)Sinfonia concertante, op. 125 (1950–52)
– Andante
– Allegro giusto
– Andante con moto
PAUSE -
Pjotr Tsjajkovskij
(1840–93)Symfoni nr. 4, op. 36 (1877–78)
– Andante sostenuto - Moderato con anima
– Andantino in modo di Canzona
– Scherzo. Pizzicato ostinato. Allegro
– Finale. Allegro con fuoco
Om konserten
Vi avslutter sesongen som vi begynte den, med gnistrende sammusisering mellom stjernecellist Truls Mørk og vår egen sjefdirigent, Adam Hickox, i en konsert som virkelig spiller på følelsenes strenger.
Prokofjevs Sinfonia Concertante flommer over av nydelige melodier, mange av dem lyriske i vendingene som nettopp understreker celloens fremste karaktertrekk. Verket spiller på hele spekteret av instrumentets muligheter, og orkestreringen balanseres nydelig mot den solistiske celloen.
I Symfoni nr. 4 møter vi en Tsjajkovskij som virkelig har funnet sin «stemme» og som tømmer et vell av følelser og nydelige melodilinjer inn i en symfoni som både er dramatisk, melankolsk og vakker – et av seinromantikkens mesterverk.
- Gullrekka
- Sølvsuper
- Plukk & miks
Prokofjev & Tsjajkovskij
-
Dirigent
Adam Hickox
-
Solist, cello
Truls Mørk
Program
-
Sergej Prokofjev
(1891–1953)Sinfonia concertante, op. 125 (1950–52)
– Andante
– Allegro giusto
– Andante con moto
PAUSE
-
Pjotr Tsjajkovskij
(1840–93)Symfoni nr. 4, op. 36 (1877–78)
– Andante sostenuto - Moderato con anima
– Andantino in modo di Canzona
– Scherzo. Pizzicato ostinato. Allegro
– Finale. Allegro con fuoco
Om konserten
Vi avslutter sesongen som vi begynte den, med gnistrende sammusisering mellom stjernecellist Truls Mørk og vår egen sjefdirigent, Adam Hickox, i en konsert som virkelig spiller på følelsenes strenger.
Prokofjevs Sinfonia Concertante flommer over av nydelige melodier, mange av dem lyriske i vendingene som nettopp understreker celloens fremste karaktertrekk. Verket spiller på hele spekteret av instrumentets muligheter, og orkestreringen balanseres nydelig mot den solistiske celloen.
I Symfoni nr. 4 møter vi en Tsjajkovskij som virkelig har funnet sin «stemme» og som tømmer et vell av følelser og nydelige melodilinjer inn i en symfoni som både er dramatisk, melankolsk og vakker – et av seinromantikkens mesterverk.