TSO | Operagalla

Kjøp billett
– stjernedryss fra operaskatten
  • 26 nov. 2026
    Kl 19:00
Opera
Varer i ca. 2 timer, inkludert pause
Sted:
Olavshallen
– stjernedryss fra operaskatten
  • Dirigent

    Rune Bergmann

  • Sopran

    Jacquelyn Wagner

  • Tenor

    Jorge Puerta

  • Konferansier

    Lars Eggen

  • Kor

    Trondheim Vokalensemble

  • Kor

    Trondheim Symfoniske Operakor

  • Kor

    TSOs barnekor

  • Kormester
    Urša Lah
  • Konsertmester
    Cam Kjøll

Program

  • Richard Wagner
    (1813–1883)
    Mestersangerne i Nürnberg
    – Forspill
    – Walthers prissang
    – Wach auf, es nahet gen den Tag

    Lohengrin
    – Elsas drøm
    – Brudekoret
    – Innledning til 3. akt

    PAUSE
  • Giuseppe Verdi
    (1813–1901)
    Skjebnens makt
    – Ouverture

    Otello
    – Desdemonas bønn: Ave Maria
    – Dove guardi splendono raggi

    La Traviata
    – Lunge da lei, De’ miei bollenti spiriti & O mio rimorso
    – Addio, del passato
    – Parigi, o cara, noi lasceremo
    – Sigøynerkoret

Om konserten

Vi åpner døren inn til en verden av sødmefylte svisker, ulidelig dramatikk og svulmende arier når de to store operakomponistene Richard Wagner og Giuseppe Verdi står på programmet. Kvelden vies utdrag fra flere av mesternes store verk, fra Mestersangerne i Nürnberg og Lohengrin til Skjebnens makt, Otello og selveste La Traviata.

Wagner byr på to nydelige arier, både Walthers prissang fra Mestersangerne i Nürnberg og Elsas drøm fra Lohengrin, mens Verdi varter opp med blant andre smellvakre Desdemonas bønn fra Otello og Violettas Addio, del passato fra La Traviata. De to som skal gestalte dette er sopranen Jacquelyn Wagner og tenoren Jorge Puerta. Hun karakteriseres som en sølvstrupe med en vakker, ren klang og en naturlig tilstedeværelse, mens han hylles for sin kraftfulle stemme som bringer dybde og troverdighet til karakterene.

Men hva er vel opera uten de store folkescenene; korpartiene? Vi rydder plass til Trondheim Vokalensemble, Trondheim Symfoniske Operakor og TSOs barnekor som forener krefter i blant andre Sigøynerkoret, Brudekoret og i folket som hilser Desdemona med lykkeønskninger. Og vi må heller ikke glemme ouverturene der orkesteret virkelig får skinne. Ouverturen til Mestersangerne er en av Wagners mest populære, mens ouverturen til Skjebnens makt er både urovekkende mørk og melankolsk fortryllende.

Denne kvelden står altså dramatikken i høysetet og rommet vil fylles av uendelig vakker musikk, alt introdusert på profesjonelt vis med glimt i øyet av Opera Trøndelags sjef, Lars Eggen, som konferansier. Det er klart for høstens store operakveld; Operagalla!

Rune Bergmann

Rune Bergmann karakteriseres som en dirigent med en smittende energi og entusiasme, og går visstnok under navnet «The Big Happy Viking» hos musikere i orkester verden over.

Bergmann var inntil ganske nylig sjefdirigent for hele tre orkester; polske Filharmonia Szczecin, sveitsiske Argovia Philharmonic og kanadiske Calgary Philharmonic. I tillegg har han nettopp gitt seg i festivalen Fjord Cadenza i hjemtraktene på Sunnmøre der han var kunstnerisk leder i 15 år. Men han holder koken som kunstnerisk leder for Peninsula Music Festival i Wisconsin, en stilling han har hatt siden 2023.

Han er en mye benyttet gjestedirigent, særlig i USA og Canada og blant andre symfoniorkestrene i Baltimore, Colorado, Utah, Houston. Men han er etterspurt også på det europeiske kontinentet og orkester som Beethovenorchester Bonn, ADDA Simfonica, Orquesta de Valencia, Orchestra della Svizzera Italiana, Staatskapelle Halle, Wrocław Philharmonic og for ikke å glemme de mer hjemlige traktene som Malmø, Helsingborg, Karlskrona, Odense, Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Vi hadde Bergmann sist på besøk hos oss under Nyttårskonserten i år. Bergmann behersker et stort repertoar, fra symfonisk musikk, korverk og jazz i tillegg til at han er en anerkjent operadirigent og har dirigert oppsetninger ved blant andre Den Norske Opera & Ballett, Theater Augsburg og Yale Opera.

Bergmann er utdannet trompetist fra Musikkonservatoriet i Tromsø og tok direksjonsstudier ved det prestisjetunge Sibelius-akademiet i Helsinki under sagnomsuste professor Leif Segerstam. Bergmann tok videre spesialisering i kor- og orkesterdireksjon ved Küngliga Musikhögskolan i Stockholm under professorene Anders Eby, Jin Wang og Jorma Panula.

- Foto: Chris Gonz

Jacquelyn Wagner

Jacquelyn Wagner er høyt ettertraktet for sin klokkeklare sopran og sin naturlige tilstedeværelse. Hun har en ren og fokusert klang og en overbevisende teknisk kontroll over instrumentet sitt.

Amerikanske Wagner opptrer jevnlig ved prestisjefylte operahus og -festivaler som Opéra Nacional de Paris, Teatro alla Scala, Opernhaus Zürich, Gran Teatre del Liceu i Barcelona, Deutsche Oper Berlin og Salzburg Festival.

Til oss kommer hun fra Hong Kong der hun har gjort Mahlers Symfoni nr. 8 med Orchestra HK Phil og på nyåret gjør hun hovedrollen i Strauss’ Ariadne auf Naxos ved La Monnaie i Brüssel.

Wagner har gjort roller som Pamina i Tryllefløyten, Fiordiligi i Così fan tutte, Gutrune i Götterdämmerung, Leonore i Fidelio, Eva i Die Meistersinger von Nürnberg, Desdemona i Otello, Rosalinde i Die Fledermaus, Elsa i Lohengrin, Donna Anna i Don Giovanni og Violetta i La Traviata. Hun er også godt etablert som konsertsanger med verk som Strauss’ Vier Letzte Lieder, Brittens War Requiem og Beethovens Missa Solemnis.

Wagner studerte ved Manhattan School of Music og Oakland University of Michigan og vant fglere internasjonale konkurranser, som International Voice Competition Francisco Vinas, Voice Competition Renata Tebaldi og Panasonic Voice Competition i New York. Hun startet karrieren som stipendiat ved Deutsche Oper Berlin og ble etter hvert fast del av ensemblet.

- Foto: Bruno Eletto

Jorge Puerta

Jorge Puerta har blitt sammenliknet med Luciano Pavorotti for sin imponerende stemmeprakt.

Venezuelanske Puerta kommer til oss fra Teatro Teresa Carreño de Caracas hvor han har gjort rollen som Canio i Leoncavallos Pagliacci. På vårparten står hans debut i USA for tur når han skal til The Dallas Opera for å gjøre rollen som Calaf i Puccinis Turandot og videre til The Atlanta Opera og rollen som Mario Cavaradossi i Tosca.

Han har hatt roller ved anerkjente operahus og -festivaler som Semperoper Dresden, Palacio de la Opera de A Coruña, Litauens nasjonale opera og ballett, Oper im Steinbruch Festival i Østerrike, St. Gallen Festival, Teatro Colón in Buenos Aires Aalto-Musiktheater Essen og Metropolitan Opera. Rollene har vært blant andre Rodolfo i La Bohème, Mario Cavaradossi i Tosca, Calaf i Turandot, Radamès i Aida, Alfredo Germont i La Traviata, tittelrollen i Otello, Ismaele i Nabucco og Don Alvaro i La forza del destino.

Puerta startet sin karriere i Simón Bolívar National Youth Choir under det verdensberømte El Sistema. Videre studier brakte ham til Madrid og Escuela Superior de Música Reina Sofia med tenoren Fransisco Araiza. Puerta har mottatt flere utmerkelser, blant andre Årets lyriske artist under VI El Suplemento Awards i Spania i 2022. Også han var en del av det faste ensemblet ved Deutsche Oper Berlin.

Lars Eggen

Lars Eggen, den syngende operasjefen for Opera Trøndelag, har et brennende engasjement for kunst og kultur.

Barytonen Eggen er en anerkjent sanger, har hatt mange musikalske roller og berømmes for sin allsidighet. Han har jobbet med oppsetninger over hele landet, og sunget med flere av landets orkestre, blant andre TSO. Ved siden av jobben som sanger og som daglig leder for Opera Trøndelag, er han også kordirigent for mannskoret Olavs menn.

Eggen kommer fra Tylldalen i Østerdalen, og hver sommer drar han hjem og er produsent for høyfjellsoperakonseptet Opera di Setra sammen med kona, komponist, pianist og kordirigent Eva Holm Foosnæs, og resten av familien. Her har de satt opp blant andre Figaros bryllup, Bajazzo, Tryllefløyten, Fjeldeventyret og Flåklypa Tidenes Opera i rurale og pittoreske omgivelser der det gamle fjøset er bygd om til operascene så det gjaller i fjellheimen rundt.

Eggen er utdannet ved Utøvende musikk under Institutt for musikk ved NTNU og har studert ved Conservatoria di musica di Perugia og ved Hochschule für Musik i Köln.

Wagner og Verdi virket som operakomponister på samme tid i Europa, men sto langt fra hverandre. Wagner hentet sine historier fra den tyske sagalitteraturen, skrev sine egne librettoer og satte musikkdramaet i sentrum av fortellingen. Verdi derimot gikk til den mer moderne litteraturen og skrev mer realistiske dramaer der arien fremdeles står i fokus og orkesteret skal være med og understøtte og framheve vokallinjene.

Richard Wagner (1813–83)

Mestersangerne i Nürnberg omhandler en sangkonkurranse i Nürnberg på 1500-tallet der førsteprisen er gullsmeden og mestersangeren Vait Pogners datter Evas hånd samt alt han eier. Konkurransen er hard, triksene skitne og vår helt, ridder Walther von Stolzing, går dermed ikke videre fra den innledende runden. Men Walther har drømt en sang som han sammen med byens mestersanger, komponist og skomaker, Hans Sachs, får skrevet ned. En av de argeste konkurrentene, byskriver Sixtus Beckmesser, får sangen fra Sachs (siden Walther ikke kan delta), men under den avsluttende konkurransen, baller det seg skikkelig til for Beckmesser. Han gjør seg til latter med sin framførelse og Walther synger deretter sangen slik som den skal synges. Eva erklærer ham som vinner (hun har nemlig blitt forelsket i Walther) og alt ender godt.

Ouverturen introduserer oss både til den høytidelige atmosfæren i landsbyen og til Walther og Evas private lille rosenrøde verden. Og de musikalske temaene, ledemotivene, følger på rekke og rad; lidenskap, kjærlighet, brorskap, latterliggjøring og selveste prissangen som Wagner på mesterlig vis fletter sammen. Det høytidelige åpningstemaet vender tilbake og ouverturen avsluttes i et stort høydepunkt idet første akt tar til.

Ouverturen ble seinere bearbeidet av Wagner til å stå på egne bein som orkesterverk.

Walthers Preislied (Morgenlich leuchtend im rosigen Schein) er Walthers drømte sang, en poetisk kjærlighetsballade til Eva, som vi endelig får høre i sin helhet i siste akt. Tidligere har vi kun fått fragmenter av den gjennom de to foregående aktene. Wach auf, es nahet gen den Tag er landsbyborgerne som gjør seg klare for konkurransefinalen.

Lohengrin er gralsridderen som er sønn av Parsifal i det tyske sagndiktet. Han har reddet den unge Elsa av Brabant fra falske anklager om mord og giftet seg med henne. Hans egentlige navn er Garin le Loherain og han har forbudt Elsa om å spørre ham om det. Når hun likevel spør ham om hans navn og herkomst, blir han hentet av en svane og ført bort.

Elsas drøm (Einsam in trüben Tagen) er hentet fra første akt der Elsa er anklaget for å ha myrdet sin egen bror, Gottfried, som var arving til Brabants fyrstedømme. (Han er forhekset av den onde Ordtrud, som sammen med sin ektemann, grev Telramund, har konspirert mot Elsa.) Elsa drømmer om en ridder i skinnende rustning som kommer til hennes redning (og når hun blir bedt om å forsvare seg i retten, ber hun en inderlig bønn og ridderen dukker opp).

Elsa og Lohengrin gifter seg og Brudekoret, en av verdens mest berømte bryllupsmarsjer (ved siden av Mendelssohns fra En Midtsommernattsdrøm) følger – Treulich gefuhrt, ziehet dahin.

Innledningen til 3. akt er også meget godt kjent; dette er preludiet før bryllupsmarsjen og tredje akt åpner med jubel og festivitas.

Giuseppe Verdi (1813–1901)

La forza del Destino (Skjebnens makt) er historien om Leonore, som har forelsket seg i Alvaro. Alvaro skyter og dreper Leonores far, Markien av Calatrava, ved et uhell og Leonores bror, Carlo, bestemmer seg for å ta hevn.

Ouverturen fra denne operaen er en av Verdis største og mest populære, og den har fått sitt eget liv, løsrevet fra operaen, som frittstående orkesterverk. Den er både melodramatisk og melankolsk, og de sterke messingutropene som åpner ouverturen kaster oss ut i en tung illevarslende atmosfære som tas over av det sørgmodige skjebnemotivet.

Otello er basert på William Shakespeares Othello og her står besvart kjærlighet, ulykkelig kjærlighet, sjalusi og svik i høysetet i en svært dramatisk fortelling. Hærfører Otello er gift med Desdemona. Hans underordnede, Jago, mener seg forbigått i en forfremmelse og pønsker på hevn. Jago skjenker byens stattholder, Cassio, full, og egger til kamp mellom to brushaner på byens vertshus. Otello griper inn, får skilt slåsskjempene og degraderer Cassio. Cassio er fortvilet og Jago oppfordrer ham til å oppsøke Desdemona for å be henne legge inn et godt ord for ham til Otello, samtidig som Jago oppsøker Otello og sår sjalusiens spirer i ham. Når Desdemona kommer for å be om nåde for Cassio, skjønner Otello at Jago har rett og avviser Desdemona blankt. Jago fortsetter med løgnhistorier om de to og Otello anklager henne for utroskap noe hun nekter blankt for. Intrigene fortsetter og operaen ender med at Otello kveler sin hustru, blir gjort oppmerksom på uretten og, knust av sorg, tar sitt eget liv.

Desdemonas bønn Ave Maria er fra operaens siste akt, der Desdemona gjør seg klar for natten og ber sin aftenbønn (før Otello tar seg inn via en hemmelig dør og kveler henne). Vakre Dove guardi splendono raggi er landsbyboernes lykkeønskninger til Desdemona.

La traviata er basert på Alexandre Dumas d.y.s Kameliadamen. I et selskap hjemme hos sosietetsdamen (og kurtisanen) Violetta Valéry, introduseres hun til den yngre Alfred Germont som er forelsket i henne. Hun holder ham på avstand, men sjarmeres av den unge herren. Selv er hun alvorlig syk og vet at hennes dager er talte.

I andre akt har Violetta og Alfred bosatt seg på et landsted i utkanten av Paris. Alfreds far oppsøker Violetta og bønnfaller henne om å bryte med Alfred for at ikke søsterens giftemål skal gå i vasken om den kommende ektemannen får vite om deres skandaløse forhold. Alfred kommer hjem til et tomt hus og litt senere får han et brev der Violetta tar avskjed med ham. Han finner også en invitasjon til et maskeradeball fra baron Douphol og tror hun har falt tilbake til sitt gamle liv. Full av sjalusi drar han på ballet, utfordrer baronen til duell og når Violetta (tro mot løftet hun ga faren) stopper ham ved å erklære sin kjærlighet til baronen, kaster Alfred penger på gulvet foran henne som betaling for «kjærligheten» hun har vist ham.

I siste akt ligger Violetta for døden. Alfreds far har fortalt ham hva som egentlig har skjedd og Alfred er på vei til henne. Gjensynsgleden er stor, kjærligheten blomstrer, hun gir ham noen små gjenstander som minne, og dør.

I arien Lunge da lei, De’ miei bollenti spiriti/O mio rimorso tidlig i andre akt synger Alfred i første del om de lykkelige månedene på landstedet. Men tjenestepiken Annine kommer innom for å hente noen av Violettas eiendeler for å selge dem i Paris og plutselig går Violettas fortid opp for ham.

Arien Addio del passato finner sted i siste akt etter at Violetta har fått brevet fra Alfreds far. Her synger hun om sin fortid og om livet sitt. Alfred kommer og i duetten Parigi, o caro/a noi lasceremo synger de om livet som venter dem sammen når Violetta blir frisk.

Avslutningsvis hopper vi tilbake til maskeradeballet der koret synger Noi siamo Zingarelle venute da lontano – vi er sigøynere som har kommet langveisfra.

Flere konserter for deg

Her er flere konserter denne sesongen vi tror du kommer til å like!

Om konserten

Vi åpner døren inn til en verden av sødmefylte svisker, ulidelig dramatikk og svulmende arier når de to store operakomponistene Richard Wagner og Giuseppe Verdi står på programmet. Kvelden vies utdrag fra flere av mesternes store verk, fra Mestersangerne i Nürnberg og Lohengrin til Skjebnens makt, Otello og selveste La Traviata.

Wagner byr på to nydelige arier, både Walthers prissang fra Mestersangerne i Nürnberg og Elsas drøm fra Lohengrin, mens Verdi varter opp med blant andre smellvakre Desdemonas bønn fra Otello og Violettas Addio, del passato fra La Traviata. De to som skal gestalte dette er sopranen Jacquelyn Wagner og tenoren Jorge Puerta. Hun karakteriseres som en sølvstrupe med en vakker, ren klang og en naturlig tilstedeværelse, mens han hylles for sin kraftfulle stemme som bringer dybde og troverdighet til karakterene.

Men hva er vel opera uten de store folkescenene; korpartiene? Vi rydder plass til Trondheim Vokalensemble, Trondheim Symfoniske Operakor og TSOs barnekor som forener krefter i blant andre Sigøynerkoret, Brudekoret og i folket som hilser Desdemona med lykkeønskninger. Og vi må heller ikke glemme ouverturene der orkesteret virkelig får skinne. Ouverturen til Mestersangerne er en av Wagners mest populære, mens ouverturen til Skjebnens makt er både urovekkende mørk og melankolsk fortryllende.

Denne kvelden står altså dramatikken i høysetet og rommet vil fylles av uendelig vakker musikk, alt introdusert på profesjonelt vis med glimt i øyet av Opera Trøndelags sjef, Lars Eggen, som konferansier. Det er klart for høstens store operakveld; Operagalla!

Rune Bergmann

Rune Bergmann karakteriseres som en dirigent med en smittende energi og entusiasme, og går visstnok under navnet «The Big Happy Viking» hos musikere i orkester verden over.

Bergmann var inntil ganske nylig sjefdirigent for hele tre orkester; polske Filharmonia Szczecin, sveitsiske Argovia Philharmonic og kanadiske Calgary Philharmonic. I tillegg har han nettopp gitt seg i festivalen Fjord Cadenza i hjemtraktene på Sunnmøre der han var kunstnerisk leder i 15 år. Men han holder koken som kunstnerisk leder for Peninsula Music Festival i Wisconsin, en stilling han har hatt siden 2023.

Han er en mye benyttet gjestedirigent, særlig i USA og Canada og blant andre symfoniorkestrene i Baltimore, Colorado, Utah, Houston. Men han er etterspurt også på det europeiske kontinentet og orkester som Beethovenorchester Bonn, ADDA Simfonica, Orquesta de Valencia, Orchestra della Svizzera Italiana, Staatskapelle Halle, Wrocław Philharmonic og for ikke å glemme de mer hjemlige traktene som Malmø, Helsingborg, Karlskrona, Odense, Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Vi hadde Bergmann sist på besøk hos oss under Nyttårskonserten i år. Bergmann behersker et stort repertoar, fra symfonisk musikk, korverk og jazz i tillegg til at han er en anerkjent operadirigent og har dirigert oppsetninger ved blant andre Den Norske Opera & Ballett, Theater Augsburg og Yale Opera.

Bergmann er utdannet trompetist fra Musikkonservatoriet i Tromsø og tok direksjonsstudier ved det prestisjetunge Sibelius-akademiet i Helsinki under sagnomsuste professor Leif Segerstam. Bergmann tok videre spesialisering i kor- og orkesterdireksjon ved Küngliga Musikhögskolan i Stockholm under professorene Anders Eby, Jin Wang og Jorma Panula.

- Foto: Chris Gonz

Jacquelyn Wagner

Jacquelyn Wagner er høyt ettertraktet for sin klokkeklare sopran og sin naturlige tilstedeværelse. Hun har en ren og fokusert klang og en overbevisende teknisk kontroll over instrumentet sitt.

Amerikanske Wagner opptrer jevnlig ved prestisjefylte operahus og -festivaler som Opéra Nacional de Paris, Teatro alla Scala, Opernhaus Zürich, Gran Teatre del Liceu i Barcelona, Deutsche Oper Berlin og Salzburg Festival.

Til oss kommer hun fra Hong Kong der hun har gjort Mahlers Symfoni nr. 8 med Orchestra HK Phil og på nyåret gjør hun hovedrollen i Strauss’ Ariadne auf Naxos ved La Monnaie i Brüssel.

Wagner har gjort roller som Pamina i Tryllefløyten, Fiordiligi i Così fan tutte, Gutrune i Götterdämmerung, Leonore i Fidelio, Eva i Die Meistersinger von Nürnberg, Desdemona i Otello, Rosalinde i Die Fledermaus, Elsa i Lohengrin, Donna Anna i Don Giovanni og Violetta i La Traviata. Hun er også godt etablert som konsertsanger med verk som Strauss’ Vier Letzte Lieder, Brittens War Requiem og Beethovens Missa Solemnis.

Wagner studerte ved Manhattan School of Music og Oakland University of Michigan og vant fglere internasjonale konkurranser, som International Voice Competition Francisco Vinas, Voice Competition Renata Tebaldi og Panasonic Voice Competition i New York. Hun startet karrieren som stipendiat ved Deutsche Oper Berlin og ble etter hvert fast del av ensemblet.

- Foto: Bruno Eletto

Jorge Puerta

Jorge Puerta har blitt sammenliknet med Luciano Pavorotti for sin imponerende stemmeprakt.

Venezuelanske Puerta kommer til oss fra Teatro Teresa Carreño de Caracas hvor han har gjort rollen som Canio i Leoncavallos Pagliacci. På vårparten står hans debut i USA for tur når han skal til The Dallas Opera for å gjøre rollen som Calaf i Puccinis Turandot og videre til The Atlanta Opera og rollen som Mario Cavaradossi i Tosca.

Han har hatt roller ved anerkjente operahus og -festivaler som Semperoper Dresden, Palacio de la Opera de A Coruña, Litauens nasjonale opera og ballett, Oper im Steinbruch Festival i Østerrike, St. Gallen Festival, Teatro Colón in Buenos Aires Aalto-Musiktheater Essen og Metropolitan Opera. Rollene har vært blant andre Rodolfo i La Bohème, Mario Cavaradossi i Tosca, Calaf i Turandot, Radamès i Aida, Alfredo Germont i La Traviata, tittelrollen i Otello, Ismaele i Nabucco og Don Alvaro i La forza del destino.

Puerta startet sin karriere i Simón Bolívar National Youth Choir under det verdensberømte El Sistema. Videre studier brakte ham til Madrid og Escuela Superior de Música Reina Sofia med tenoren Fransisco Araiza. Puerta har mottatt flere utmerkelser, blant andre Årets lyriske artist under VI El Suplemento Awards i Spania i 2022. Også han var en del av det faste ensemblet ved Deutsche Oper Berlin.

Lars Eggen

Lars Eggen, den syngende operasjefen for Opera Trøndelag, har et brennende engasjement for kunst og kultur.

Barytonen Eggen er en anerkjent sanger, har hatt mange musikalske roller og berømmes for sin allsidighet. Han har jobbet med oppsetninger over hele landet, og sunget med flere av landets orkestre, blant andre TSO. Ved siden av jobben som sanger og som daglig leder for Opera Trøndelag, er han også kordirigent for mannskoret Olavs menn.

Eggen kommer fra Tylldalen i Østerdalen, og hver sommer drar han hjem og er produsent for høyfjellsoperakonseptet Opera di Setra sammen med kona, komponist, pianist og kordirigent Eva Holm Foosnæs, og resten av familien. Her har de satt opp blant andre Figaros bryllup, Bajazzo, Tryllefløyten, Fjeldeventyret og Flåklypa Tidenes Opera i rurale og pittoreske omgivelser der det gamle fjøset er bygd om til operascene så det gjaller i fjellheimen rundt.

Eggen er utdannet ved Utøvende musikk under Institutt for musikk ved NTNU og har studert ved Conservatoria di musica di Perugia og ved Hochschule für Musik i Köln.

Wagner og Verdi virket som operakomponister på samme tid i Europa, men sto langt fra hverandre. Wagner hentet sine historier fra den tyske sagalitteraturen, skrev sine egne librettoer og satte musikkdramaet i sentrum av fortellingen. Verdi derimot gikk til den mer moderne litteraturen og skrev mer realistiske dramaer der arien fremdeles står i fokus og orkesteret skal være med og understøtte og framheve vokallinjene.

Richard Wagner (1813–83)

Mestersangerne i Nürnberg omhandler en sangkonkurranse i Nürnberg på 1500-tallet der førsteprisen er gullsmeden og mestersangeren Vait Pogners datter Evas hånd samt alt han eier. Konkurransen er hard, triksene skitne og vår helt, ridder Walther von Stolzing, går dermed ikke videre fra den innledende runden. Men Walther har drømt en sang som han sammen med byens mestersanger, komponist og skomaker, Hans Sachs, får skrevet ned. En av de argeste konkurrentene, byskriver Sixtus Beckmesser, får sangen fra Sachs (siden Walther ikke kan delta), men under den avsluttende konkurransen, baller det seg skikkelig til for Beckmesser. Han gjør seg til latter med sin framførelse og Walther synger deretter sangen slik som den skal synges. Eva erklærer ham som vinner (hun har nemlig blitt forelsket i Walther) og alt ender godt.

Ouverturen introduserer oss både til den høytidelige atmosfæren i landsbyen og til Walther og Evas private lille rosenrøde verden. Og de musikalske temaene, ledemotivene, følger på rekke og rad; lidenskap, kjærlighet, brorskap, latterliggjøring og selveste prissangen som Wagner på mesterlig vis fletter sammen. Det høytidelige åpningstemaet vender tilbake og ouverturen avsluttes i et stort høydepunkt idet første akt tar til.

Ouverturen ble seinere bearbeidet av Wagner til å stå på egne bein som orkesterverk.

Walthers Preislied (Morgenlich leuchtend im rosigen Schein) er Walthers drømte sang, en poetisk kjærlighetsballade til Eva, som vi endelig får høre i sin helhet i siste akt. Tidligere har vi kun fått fragmenter av den gjennom de to foregående aktene. Wach auf, es nahet gen den Tag er landsbyborgerne som gjør seg klare for konkurransefinalen.

Lohengrin er gralsridderen som er sønn av Parsifal i det tyske sagndiktet. Han har reddet den unge Elsa av Brabant fra falske anklager om mord og giftet seg med henne. Hans egentlige navn er Garin le Loherain og han har forbudt Elsa om å spørre ham om det. Når hun likevel spør ham om hans navn og herkomst, blir han hentet av en svane og ført bort.

Elsas drøm (Einsam in trüben Tagen) er hentet fra første akt der Elsa er anklaget for å ha myrdet sin egen bror, Gottfried, som var arving til Brabants fyrstedømme. (Han er forhekset av den onde Ordtrud, som sammen med sin ektemann, grev Telramund, har konspirert mot Elsa.) Elsa drømmer om en ridder i skinnende rustning som kommer til hennes redning (og når hun blir bedt om å forsvare seg i retten, ber hun en inderlig bønn og ridderen dukker opp).

Elsa og Lohengrin gifter seg og Brudekoret, en av verdens mest berømte bryllupsmarsjer (ved siden av Mendelssohns fra En Midtsommernattsdrøm) følger – Treulich gefuhrt, ziehet dahin.

Innledningen til 3. akt er også meget godt kjent; dette er preludiet før bryllupsmarsjen og tredje akt åpner med jubel og festivitas.

Giuseppe Verdi (1813–1901)

La forza del Destino (Skjebnens makt) er historien om Leonore, som har forelsket seg i Alvaro. Alvaro skyter og dreper Leonores far, Markien av Calatrava, ved et uhell og Leonores bror, Carlo, bestemmer seg for å ta hevn.

Ouverturen fra denne operaen er en av Verdis største og mest populære, og den har fått sitt eget liv, løsrevet fra operaen, som frittstående orkesterverk. Den er både melodramatisk og melankolsk, og de sterke messingutropene som åpner ouverturen kaster oss ut i en tung illevarslende atmosfære som tas over av det sørgmodige skjebnemotivet.

Otello er basert på William Shakespeares Othello og her står besvart kjærlighet, ulykkelig kjærlighet, sjalusi og svik i høysetet i en svært dramatisk fortelling. Hærfører Otello er gift med Desdemona. Hans underordnede, Jago, mener seg forbigått i en forfremmelse og pønsker på hevn. Jago skjenker byens stattholder, Cassio, full, og egger til kamp mellom to brushaner på byens vertshus. Otello griper inn, får skilt slåsskjempene og degraderer Cassio. Cassio er fortvilet og Jago oppfordrer ham til å oppsøke Desdemona for å be henne legge inn et godt ord for ham til Otello, samtidig som Jago oppsøker Otello og sår sjalusiens spirer i ham. Når Desdemona kommer for å be om nåde for Cassio, skjønner Otello at Jago har rett og avviser Desdemona blankt. Jago fortsetter med løgnhistorier om de to og Otello anklager henne for utroskap noe hun nekter blankt for. Intrigene fortsetter og operaen ender med at Otello kveler sin hustru, blir gjort oppmerksom på uretten og, knust av sorg, tar sitt eget liv.

Desdemonas bønn Ave Maria er fra operaens siste akt, der Desdemona gjør seg klar for natten og ber sin aftenbønn (før Otello tar seg inn via en hemmelig dør og kveler henne). Vakre Dove guardi splendono raggi er landsbyboernes lykkeønskninger til Desdemona.

La traviata er basert på Alexandre Dumas d.y.s Kameliadamen. I et selskap hjemme hos sosietetsdamen (og kurtisanen) Violetta Valéry, introduseres hun til den yngre Alfred Germont som er forelsket i henne. Hun holder ham på avstand, men sjarmeres av den unge herren. Selv er hun alvorlig syk og vet at hennes dager er talte.

I andre akt har Violetta og Alfred bosatt seg på et landsted i utkanten av Paris. Alfreds far oppsøker Violetta og bønnfaller henne om å bryte med Alfred for at ikke søsterens giftemål skal gå i vasken om den kommende ektemannen får vite om deres skandaløse forhold. Alfred kommer hjem til et tomt hus og litt senere får han et brev der Violetta tar avskjed med ham. Han finner også en invitasjon til et maskeradeball fra baron Douphol og tror hun har falt tilbake til sitt gamle liv. Full av sjalusi drar han på ballet, utfordrer baronen til duell og når Violetta (tro mot løftet hun ga faren) stopper ham ved å erklære sin kjærlighet til baronen, kaster Alfred penger på gulvet foran henne som betaling for «kjærligheten» hun har vist ham.

I siste akt ligger Violetta for døden. Alfreds far har fortalt ham hva som egentlig har skjedd og Alfred er på vei til henne. Gjensynsgleden er stor, kjærligheten blomstrer, hun gir ham noen små gjenstander som minne, og dør.

I arien Lunge da lei, De’ miei bollenti spiriti/O mio rimorso tidlig i andre akt synger Alfred i første del om de lykkelige månedene på landstedet. Men tjenestepiken Annine kommer innom for å hente noen av Violettas eiendeler for å selge dem i Paris og plutselig går Violettas fortid opp for ham.

Arien Addio del passato finner sted i siste akt etter at Violetta har fått brevet fra Alfreds far. Her synger hun om sin fortid og om livet sitt. Alfred kommer og i duetten Parigi, o caro/a noi lasceremo synger de om livet som venter dem sammen når Violetta blir frisk.

Avslutningsvis hopper vi tilbake til maskeradeballet der koret synger Noi siamo Zingarelle venute da lontano – vi er sigøynere som har kommet langveisfra.

Flere konserter for deg

Her er flere konserter denne sesongen vi tror du kommer til å like!