Eventyret om Ridder Blåskjegg, hans nyeste, unge kone, Judith, og de sju låste dørene i hans mørke borg er en enakters opera om skjulte hemmeligheter og om nysgjerrighet, om en søken etter å vite og forstå, og om hva som kan skje når man drar det siste teppet til side.

Judith og Blåskjegg kommer til borgen og når hun møter de stengte dørene forlanger hun at de åpnes, én etter én, for å få inn lys og luft i dette knugende mørket. I møte med rommene innenfor avdekker hun Blåskjeggs historie, med minner fra en ulykkelig barndom og et stadig mer dystert voksenliv. I det siste rommet finner hun reminisensen av hans tre foregående koner og hun ender opp med å følge dem, mens døren lukkes bak henne og Blåskjegg står igjen, i sitt selvvalgte mørke…

Béla Bartóks enestående musikk i denne enakteroperaen understøtter handlingen mesterlig, der motivene utvikles fra små spirer til en kompleks helhet, og speiler det psykologiske dramaet i forholdet mellom Blåskjegg og Judith. Musikken er glitrende, mørk, skimrende og truende, og orkesterets fulle dybde gir liv til de dramatiske indre konfliktene hos hovedpersonene.

Vi innleder med Rachmaninovs tonedikt De dødes øy, et verk fylt av skimrende klangfarge i en ellers dyster orkesterpalett.