Bli med oss å feire den internasjonale kvinnedagen. Vi inviterer til en musikalsk reise som krysser kontinenter og strekker seg over 1200 år, med komponister fra 10 forskjellige land og kulturer, og nesten utelukkende består av norske premierer.

Vi fordyper oss i historien og presenterer komponister som ble slettet, ekskludert og baktalt, rett og slett for å være kvinner. Og vi skal feire de hardt tilkjempede seirene til dem som kjempet for kvinners stemmerett ved å fremføre verk av nålevende kvinner som tar sin rettmessige plass i samfunnet som komponister og kunstneriske banebrytere.

Likestilling og representasjon i programmering av klassisk musikk er et arbeid som pågår. Ved å delta på konserten, lytte til musikken og oppdage komponister som er kvinner, er du med på å rette opp en historisk feil og samtidig får du vakker kunst som fører deg fra det hellige til det sekulære, fra konflikt til fred og fra smerte til nytelse, mens kvinnene snakker til deg som lytter gjennom musikken sin.

To celebrate International Women’s Day, come join us on a musical journey that crosses continents, and spans 1,200 years, with a programme featuring composers from 10 diverse countries and cultures, and an almost full line-up of Norwegian premiers.

We will delve into history, showcasing composers who were erased, excluded and slandered, simply for being women. And we will celebrate the hard-won victories of the women’s suffrage movement by performing works by living women who take their rightful place in society as composers and artistic trailblazers.

Equality and representation in Classical music programming is a work in progress. By attending the concert, listening to the music and discovering composers who are women, you are helping to right a historical wrong and in the process you will be gifted beautiful art that transports you from the sacred to the secular, from conflict to peace and from pain to pleasure, as the women speak to you the listener through their music.

Sopran: Tonje Eero Hove, Ranveig Helen Lægreid

Alt: Maria Moen Nohr

Hardangerfele: Hilde Mathisen

Fiolin: Hilde Mathisen, Maria Scherner-Daszinnies, Liv Trondsetås, Ellen Heier, Tora Stølan Ness, Sigurd Imsen, Adrian Goicoechea Selfjord, Mathieu Roussel, Caroline Simon, Daniel Turcina, Elisabeth Rolfsjord Uddu

Bratsj: Julia Neher, Jan Petter Hilstad, Shiori Inui, Karoline Vik Hegge

Cello: Torleif Holm, Theodor Wåhlberg, Joakim Munkner, Jaroslav Havel

Kontrabass: Aaron Olguin, Róbert Gyurján

Harpe: Ruth Potter

Munnharpe: Dagfinn Krogsrud

Slagverk/timpani: Helgi Þorleiksson

Fløyte: Maria Ose

Klarinett: Rik de Geyter

Obo: Arnulf Johansen, Philip Riordan

Fagott: Sarah Warner Vik

Horn: Irene Ruud, Peter Hatfield, Benedicte Elnes

Cembalo: Gunnhild Tønder

Dirigent: Rik De Deyter

Doxazomen sou Christe
Vi lovpriser din store barmhjertighet, Å Kristus, og din godhet mot oss,
for selv kvinner har forlatt synden ved avgudsdyrkelse ved kraften av ditt kors, menneskevenn;
de er ikke skremt av undertrykkeren, men tråkket ned bedrageren,
de var sterke nok til å følge etter deg og de beveget seg raskt mot duften av din myrra, som formidler på vegne av våre sjeler.

Ragnhild Hemsing er født og oppvokst i Valdres og har dype røtter i den rike folkemusikktradisjonen derfra. Hun har spilt både fiolin og hardingfele siden hun var fem år. Hun studerte på Barratt Dues musikkinstitutt i Oslo og senere i Wien.

Da hun var bare 14 år debuterte hun som solist i TSO og Harmonien i Bergen med Mendelssohns fiolinkonsert. Siden da har hun bygget en internasjonal karriere og gjort hardingfela mer kjent også utenfor Norge. Hennes brede repertoar av klassiske solistverk for fiolin, og mindre kjente verk for hardingfele, gjør henne til en av de mest allsidige musikere i vår tid. Hun kombinerer elementer fra norsk folkemusikk med klassisk musikk på en frisk og unik måte. Rondo Magazine skrev; ”Hemsing lykkes med å puste nytt liv i gamle toner, å fortelle historier fra tidligere århundrer på et språk som resonnerer hos dagens publikum”.

Ragnhild er mindre kjent som komponist, men vi spiller hennes nykomponerte halling fra hennes siste innspilling ”Vetra”, som har høstet strålende kritikker.

Italienske Barbara Strozzi ble født inn i en husholdning som var et sentrum for kulturell og intellektuell aktivitet i 1600-tallets Venezia. Hun viste tidlig talent for sang og kunne ved 12-årsalderen akkompagnere seg selv på lutt og theorbo. Mens hun fortsatt var tenåring, publiserte hun sine første verk og ble feiret for sin sang i Venezia.

I en alder av 18 tok hun navnet Strozzi og ble en aktiv deltaker i farens ”Accademia deli Unisoni”, hvor hun arrangerte konserter med sine egne verk. Hun søkte beskyttere for sin kunst, men dette var en vanskelig oppgave på grunn av hennes kjønn og fødsel utenfor ekteskap.

Tross motstand publiserte hun åtte bind med egen musikk og hadde flere trykkede verk enn noen annen komponist fra hennes tid. Hun ble svertet som konkubine, men hennes talent talte for seg selv. Hennes musikk levendegjorde tekstene hun satte musikk til, og utfordret etablerte oppfatninger om kjønn.

På grunn av sitt fokus på verdslig musikk, ga hennes komposisjoner innsikt i menneskets tilstand og hennes egne erfaringer som kvinne.

Britta Byström er født i Sundsvall og fikk sine første musikktimer på trompet. Som tenåring begynte hun å komponere musikk og studerte komposisjon på Musikkhögskolan i Stockholm. Hun har komponert mye musikk for orkester og hennes musikk har blitt spilt av bl.a. BBC Symphony, Detroit Symphony, Gürzenich Orkester og Svensk Radioorkester. Byström har også skrevet mye kammermusikk, flere solistverk og har hatt nært samarbeid med musikere som Malin Broman, Rick Stotjin, Radovan Vlatkovic og Janine Jansen. BBC Philharmonic bestilte «Parallel Universes» av Byström til feiringen av 150-årsjubileet til Royal Albert Hall i 2021. En innspilling av flere av hennes verker, «Invisible Cities» ble nominert til en svensk Grammis i 2015.

Britta Byströms musikk viser en særskilt omsorg for klang og en sensibilitet for musikkens resonans som kan kalles impresjonistisk. Byström har skrevet ca. 20 ”Walks” for ulike besetninger, som er musikalske samtaler med noen av historiens største klassiske komponister.

Agnes Ida Pettersen bor og arbeider som komponist i Oslo. Hun inviterer lytterne inn i musikken, på fantasiens premisser. At musikk fremføres live foran folk er uendelig viktig for henne – det handler om fellesskap, opplevelser, konsentrasjon og kultur, fortid og fremtid, virkelighetsflukt eller påkobling til seg selv eller verden rundt. Til grunn for hennes komposisjoner ligger en mangfoldig musikkinteresse, og en intuitiv tilnærming henter musikalske ideer og inspirasjon fra vår samtid – og historiens mangfoldige musikkuttrykk. Dette kombinerer hun med en teoretisk fordypning i det musikalske materialet, i en jakt etter interessante strukturer, friske klanger og ikke minst hva som kan gi musikalsk mening.

Hennes arbeid har blitt fremført av en rekke norske og internasjonale ensembler og musikere, blant annet Ensemble Allegria, Vokal Nord og Terjungensemble.

Pettersen vant Edvardprisen i 2021 med verket «Å være i livet».

Marianna Martines ble født i Wien under privilegerte forhold. Hennes far var en adlet napolitaner av spansk avstamning, som hadde oppnådd ridderstatus under keiserinne Maria Theresia. Familien bodde i et flott hus, hvor de bodde over prinsesser fra Esterházy-hoffet, og den unge musikeren Joseph Haydn bodde på loftet.

Franske Louise Farrenc var berømt på sin tid, både blant medmusikere og publikummere, og er nå hyllet som en av de viktigste kvinnelige komponistene fra det 19. århundre. Hun er en berømt virtuos pianist og var banebrytende hva utdanning angår; hun var den eneste kvinnelige professoren i sin tid ved konservatoriet i Paris (selv om hun kun fikk lov å undervise kvinnelige studenter). Etter den enorme suksessen til hennes nonett i 1850, argumenterte hun for, og fikk gjennomslag for likelønn, et drøyt århundre før Frankrike vedtok sine første lover om slik likhet, og over 170 år før likelønn ennå venter på å bli en global realitet.

Selina (Ina) Boyle, ble født inn i en anglo-irsk familie, vokste opp med medisinske, militære og diplomatiske tradisjoner. Fra en tidlig alder lærte hun musikk av sin far, en amatør fiolinmaker, og begynte å studere komposisjon i Dublin som 14-åring.

Londonfødte Bushra El-Turk har skrevet over 60 verk for konsertsaler, scener, TV, filmer og kunsthaller. Hennes verker er ofte definert ved integrasjonen av musikk og musikere fra forskjellige kulturtradisjoner, og behovet for å sette lys på samfunnets kulturelle utfordringer. Hun visker ut skillet mellom nedskrevet og improvisert musikk, og hennes libanesiske bakgrunn viser seg tydelig i hennes verker. Hun lager verker som grenser mot det teatralske og er anerkjent for sin kreativitet. El-Turk står på BBCs liste over de 100 mest inspirerende kvinner i dag. Hennes musikk er spilt av orkestre over hele verden, og hun har skrevet to operaer - begge med kvinner i fokus. El-Turk er opptatt av å undervise i komposisjon på alle nivå og er kunstnerisk leder av Ensemble Zar.

Valerie Coleman er omtalt av Washington Post som en av den klassiske musikkens topp 35 kvinnelige komponister, og av Performance Today som "Classical Woman of the Year" i 2020. Coleman spiller fløyte og gjester orkestre over hele USA i tillegg til hennes utstrakte arbeid som lærer og inspirator. Hun grunnla Imani Winds - en blåsekvintett som både spiller tradisjonelt kvintettrepertoar med formidabel virtuos formidling, og som også bestiller nye verk fra stemmer som gjenspeiler historiske hendelser og vår samtid. De har fått en fast plass på The Smithsonian National Museum for Afro-American History and Culture.

Colemans verk Umoja ble spilt av Philadelphia Orchestra i 2019 i Carnegie Hall. Det var første gangen et verk av en nålevende afroamerikansk kvinne har blitt spilt av dette orkesteret. Hennes musikk er spilt av orkestre over hele USA. Hun er spesielt opptatt av å inspirere unge musikere og komponister, bl. a. gjennom Boston Symphony Orchestra sitt program på Tanglewood, og å fremme kammermusikk. Hun bor i New York City.

Anna Meredith, MBE er komponist, produsent og utøver av både akustisk og elektronisk musikk. Hun har etablert seg som en sjangerutfordrende artist, med et lydbilde som strekker seg over samtidsklassisk, kunstpop, filmmusikk, techno og eksperimentell rock. Hennes musikk har blitt fremført over hele verden, fra Hollywood Bowl til BBC Last Night of the Proms, og er brukt i Prada-, Chloe- og Fendi-kampanjer, filmer og TV-show.

Meredith har vært Composer in Residence hos BBC Scottish Symphony Orchestra og er en fremtredende personlighet på BBC Radio 3 og 6 Music. Hun har mottatt æresutmerkelser for sine bidrag til musikk, blant annet en æresdoktorgrad i musikk fra Napier University.

Hennes debutalbum, Varmints, ble utgitt i 2016 og vant Scottish Album of the Year Award. FIBS, hennes andre album, ble nominert til Mercury Prize. Merediths live-opptredener med sitt band har blitt rost for deres energi og kreativitet, og hun har utforsket installasjonskunst og filmmusikk, inkludert soundtracket til Bo Burnhams Eighth Grade. Merediths arbeid inkluderer også samarbeid med en rekke andre kunstnere, inkludert det Tony Award-vinnende visuelle selskapet 59 Productions og koreograf David Ogle. Hun er kjent for sine innovative prosjekter, som Five Telegrams og ANNO.

Med utgivelser på anerkjente plateselskaper som Warp Publishing & Faber Music Publishing og opptredener på store festivaler som Glastonbury, har Meredith etablert seg som en betydelig stemme i moderne musikk. Hun fortsetter å utforske nye kreative retninger og forbereder sitt tredje studioalbum.

Verdens mest kjente og mest fremførte musikkstykke ble skrevet av en kvinne og har sine røtter i de musikalske genrene til de svarte amerikanske miljøene som hun studerte og dokumenterte med fascinasjon og hengivenhet. Hun var sikker på at musikken til svarte amerikanere ville danne grunnlaget for en unik amerikansk klassisk komposisjonsstil.

Dette stykket, av en kvinne, inspirert av svart musikalsk stil, har gjemt seg rett foran nesene våre siden 1890-tallet.

Amerikanske Mildred J. Hill var en komponist, pianist, lærer og etnograf som spesialiserte seg på afroamerikansk musikk og dokumenterte sangene til gateselgere. Hennes artikkel fra 1892, "negro music", publisert under navnet Johann Tonsor, antydet at afroamerikansk musikk ville danne grunnlaget for en særegen nasjonal musikalsk stil. Det var nettopp det som skjedde med Dvorák i hans 9. symfoni - Fra den nye verden.