Et lite stykke TSO presenterer kvinnelige komponister fra ulike kontinenter og tidsepoker. Mange av dem er skjulte skatter som knapt nok er fremført i Norge tidligere.

Konserten er gratis og avholdes i TSOs kantine. Førstemann til mølla.

Det vil bli mulighet til å kjøpe kaffe og kaker.

Konserten kan kombineres med kunstutstilling i regi av DROS andre steder i Olavshallen.

Break the Bias er årets tema for International Women's Day.

Franske Louise Farrenc var berømt på sin tid, både blant medmusikere og publikummere, og er nå hyllet som en av de viktigste kvinnelige komponistene fra det 19. århundre. Hun er en berømt virtuos pianist og var banebrytende hva utdanning angår; hun var den eneste kvinnelige professoren i sin tid ved konservatoriet i Paris (selv om hun kun fikk lov å undervise kvinnelige studenter). Etter den enorme suksessen til hennes nonett i 1850, argumenterte hun for, og fikk gjennomslag for likelønn, et drøyt århundre før Frankrike vedtok sine første lover om slik likhet, og over 170 år før likelønn ennå venter på å bli en global realitet.

Svenske Amanda Röntgen-Maier ble den første kvinnen i historien som ble uteksaminert fra Kungliga Musikaliska Akademien, Stockholm med tittelen Musikdirektör, etter å ha startet som tenåring med å studere orgel, cello, piano, fiolin, sang, komposisjon og musikkens historie og estetikk. Hun ble en kjendis i svensk presse, og rapporterte ivrig om egne solo-opptredener i utlandet - inkludert hennes egen fiolinkonsert.

Hun vant en pris fra Svenska Akademien for sin fiolinsonate, og etter at hun giftet seg, sluttet hun å opptre, og viet seg til komponeringen. Hun ble en viktig musikkpersonlighet i sin tid, og organiserte musikalske salonger over hele Europa.

Franske Germaine Tailleferre endret navn fra Taillefesse for å protestere mot sin far som nektet å støtte hennes musikalske utdannelse. Hun skrev musikk helt frem til sin død, og karrieren strakte seg dermed over 7 tiår og ga en ekstraordinært antall verk, fra film- og ballettpartiturer, konserter og stykker for orkester, til verk for soloinstrumenter og kammerensembler, ofte med uvanlige og nye instrumentkombinasjoner. Hun studerte på Conservatoire de Paris samtidig med mange av denne tidens viktigste komponister, bl.a. Poulenc, Milhaud og Auric - som sammen ble medlemmer av en gruppe komponister som ble kalt for "Les Six». Hun var den eneste av de seks som var kvinne. Tailleferre komponerte gjennom hele sitt liv og hennes verk har kommet frem i lyset de siste årene, som viktige og flotte bidrag til verk skrevet i neoklassisk stil.

Norske Agathe Backer-Grøndahl ble proklamert av britisk presse som en av århundrets største pianokunstnere, og hun ble feiret av publikum over hele Europa. Hun ble Griegs mest betrodde utøver av hans pianokonsert, som kulminerte med en fremførelse på verdensutstillingen i Paris i 1889.

Backer-Grøndahl var en sentral skikkelse i den norske musikalske gullalderen; hun skrev over 400 stykker og ble beskrevet av Pauline Hall som «den første ekte norske impresjonist"

Sarah Ballard har base i Wellington, New Zealand. Verkene hennes har blitt fremført av ensembler som New Zealand Symphony Orchestra, Auckland Philharmonia Orchestra, NZTrio, Karlheinz Company, Stroma, Avanti! Kammerorkester (Finland) og Ensemble Nikel (Israel). Arbeidet hennes utforsker bruken av timbrale prosesser for å generere form og henter for tiden inspirasjon fra tidløse vediske konsepter.

Sarah er en bhakti yoga-utøver, og utfører regelmessig kirtana på Bhakti Lounge-senteret i New Zealand. Hennes kjærlighet til denne eldgamle kunstformen er en stor innflytelse fra mye av hennes siste verk som Paramātmā, Prema Lahari, Āśā-bandha og Murali. Mye av inspirasjonen til hennes nåværende verk er hentet fra transcendentale litterære klassikere Bhagavad Gītā og Śrīmad-Bhāgavatam. Hun ser på komposisjonsprosjektene sine som en mulighet til å gi fra hjertet til både utøvere og publikum.

Sarah har en Doctor of Musical Arts-grad (DMA) i musikkomposisjon ved Victoria University of Wellington. Hun har en mastergrad fra 2013 fra the University of Auckland, og studerte sammen med John Elmsly og Leonie Holmes.

Indisk-amerikanske Reena Esmail opererer i mellom den indiske og vestlige verdens klassiske musikk. Hun er en multiprisvinnende komponist, akademiker og kunstnerisk leder som blander utdannelsen sin ved Juilliard og Yale med egne studier av hindustansk musikk i India for å skape verk som krysser grenser og blander kulturer.

Franske Claude Arrieu har en enorm produksjon av verk for alle besetninger og bruksområder, inkludert film og ballet. Arrieu var født i Paris i 1903, studerte på Conservatoire de Paris med bl. a. Paul Dukas og ble inspirert av samtidige komponister som Poulenc og de andre medlemmer av gruppen «Les Six». Arrieu jobbet som produsent hos Radio France i tillegg til all komponeringen, og er kjent for sin melodiøse stil og livlige humør. Hvorfor har vi med Claude Arrieu på en konsert som fokuserer på kvinnelige komponister? Fordi denne komponisten var en kvinne! Louise-Marie Simon brukte et mannlig psuedonym gjennom hele sin komponistkarriere.

Polske Grażyna Bacewicz ble opprinnelig undervist av sin komponistfar, og studerte ved Warszawa-konservatoriet, hvor hun ble hånet av medstudenter for å delta i komposisjonsstudier. Hun lot seg ikke knekke, og fortsatte studiene hos den legendariske Nadia Boulanger i Paris. Etter hjemkomsten til Polen ble hun solofiolinist i det polske radioorkesteret, og ledet fremføringer av mange av hennes egne verk.

Under andre verdenskrig ga hun konserter i skjul, og urfremførte blant annet sin Suite for to fioliner. Hun ble etter hvert berømt både som fiolinist og komponist, og ble utnevnt til professor ved Statens musikkonservatorium i Łódź, og er, etter Maria Szymanowska på begynnelsen av 1800-tallet, den andre polske kvinnelige komponisten som har oppnådd nasjonal og internasjonal berømmelse.

Britiske Dame Ethel Smyth tok morens pikenavn, trosset farens ønsker om at hun skulle gifte seg og reiste som tenåring uten ledsager til Tyskland for å studere komposisjon. Hennes opera "Der Wald" var den første av en kvinne som ble fremført på the Met, New York (og det skulle ta 100 år før neste ble oppført).

Smyth var en aktiv suffragette, ble fengslet for å ha knust vinduer, og ble berømt for å ha dirigert medfanger i sin «March for the Women» med tannbørsten gjennom stengene foran vinduene på cellen hennes i Holloway fengsel.

Amerikanske Mildred J. Hill var en komponist, pianist, lærer og etnograf som spesialiserte seg på afroamerikansk musikk og dokumenterte sangene til gateselgere. Hennes artikkel fra 1892, "negro music", publisert under navnet Johann Tonsor, antydet at afroamerikansk musikk ville danne grunnlaget for en særegen nasjonal musikalsk stil. Det var nettopp det som skjedde med Dvorák i hans 9. symfoni - Fra den nye verden.