Kveldens konsert er virkelig av det bredbeinte slaget der vi står i klassisk spagat mellom barokken og Bruckner.

Vi åpner med Beethovens ouverture til teaterstykket König Stephan, Ungarns nasjonalhelt. Selv om musikken er umiskjennelig beethovensk, har han gjort seg flid med å gi den en slags ungarsk lød ved å bruke inspirasjon fra ungarske folkedanser.

Vi gleder oss til å høre det russisk-amerikanske stjerneskuddet, Maria Ioudenitch, i Schuberts korte Konzertstück für Violine und Orchester. Et stykke der hennes uttrykksfulle og sanglige spillestil vil lede oss gjennom et verk fylt av romantisk virtuositet og klassisk eleganse. I Vivaldis teknisk krevende, nærmest hasardiøse, Il Grosso Mogul vil hun virkelig komme til sin rett; her kreves det sin kvinne, i kunstmusikkhistoriens aller første konsertante improvisasjoner; fiolinkadensen!

Bruckner tar oss med til en helt annen verden i sin Symfoni nr. 3 – en eterisk verden der musikken bygges opp rundt oss som en enorm katedral. En uendelig verden av skjønnhet og mystisisme, men også med et slags folkelig anstrøk og en varm menneskelighet. Den 4. september i år ville organisten, komponisten og musikkvirtuosen Anton Bruckner ha fylt 200 år.