Kjøp billett
Urbański er tilbake!
  • 30 sep. 2021
    Kl 19:30
Klassisk symfoni
Varighet 90 min.
Konserten inngår i
  • Plukk & miks
Urbański er tilbake!
  • Dirigent

    Krzysztof Urbański

  • Kormester

    Urša Lah

  • Konsertmester
    Emily Davis
  • Sopran
    Susanna Andersson
  • Alt
    Ewa Wolak
  • Baryton
    Krzysztof Szumanski
  • Kor
    TSO-koret

Program

  • Karol Szymanowski (1882-1937)
    Stabat Mater (1925-1926):
    1. Stała Matka bolejąca / Stabat mater dolorosa
    2. I któż widział tak cierpiącą / Quis est homo qui non fleret
    3. O Matko Źródło Wszechmiłości / O, Eia, Mater, fons amoris
    4. Spraw niech płaczę z Tobą razem / Fac me tecum pie flere
    5. Panno słodka racz mozołem / Virgo virginum praeclara
    6. Chrystus niech mi będzie grodem / Christe, cum sit hinc exire


    PAUSE
  • Mieczysław Weinberg (1919-96)
    Symfoni nr. 3 i h-moll, op. 45 (1949)
    Allegro
    Allegro giocoso
    Adagio
    Allegro vivace

Om konserten

TSOs tidligere sjefdirigent, Krzysztof Urbański, er tilbake på dirigentpodiet i Olavshallen. Han har valgt seg verk av de polske komponistene Szymanowski og Weinberg; perler av noen verk av komponister som de siste årene har blitt gjenoppdaget av et stadig større publikum. Stabat Mater er en fantastisk tonsetting til teksten fra middelalderen som bruker melodiføring og mange musikalske elementer fra denne tidsperioden, men i et klangbilde som tydelig er fra det 20. århundre. Verket fikk stor betydning for senere polske komponister og selv sa Szymanowski om sopransoloen i siste sats at "det er det vakreste jeg har skrevet". Weinbergs symfoni er et utmerket eksempel på en kreativ komponist som holdt seg innenfor Sovjetunionens 'anti-formalisme' og dens strenge rammer, men som likevel evner å skrive verk med en slik kvalitet og musikalitet at de fortjener å gjenoppta sin plass i konsertsalene verden over.

Krzysztof Urbański

Urbański har vært musikalsk leder for Indianapolis Symphony Orchestra i ti sesonger, han er første gjestedirigent i NDR Elbphilharmonie Orchester i Hamburg og æres-gjestedirigent i Trondheim Symfoniorkester & Opera, etter å ha ledet orkesteret med bravur i sju sesonger, fra 2010 til 2017.

Under Trondheims-oppholdet tok Urbanskis internasjonale karriere helt av, og han har de siste årene gjestet orkester som Münchener Philharmoniker, Berliner Philharmoniker, Staatskapelle Dresden, Gewandhausorchester Leipzig, London Symphony Orchestra, Philharmonia Orchestra, Tonhalle-Orchester Zürich, Dresden Philharmonicker, WDR Sinfonieorchester, Wiener Symphoniker, Rotterdam Philharmonic, Orchestre de Paris, Orchestre Philharmonique de Radio France, Chicago Symphony, New York Philharmonic, Los Angeles Philharmonic, San Francisco Symphony og National Symphony Orchestra.

Hans innspillinger omfatter Lutosławskis verk, Dvořáks symfoni nr. 9, Stravinskijs Vårofferet og Sjostakovitsj' symfoni nr. 5 med NDR Elbphilharmonie Orchester på Alpha Classics. Innspillingen av Chopins små stykker for klaver og orkester med Jan Lisiecki og NDR Elbphilharmonie Orchester for Deutsche Grammophon mottok ECHO Klassik Award. Martinů’s cellokonsert nr. 1 med Sol Gabetta og Berliner Philharmoniker ble innspilt på Sony og Pendereckis Threnody til minne om Hiroshimas ofre ble spilt inn på Accentus med Sinfonia Varsovia.

Urbański ble tildelt Leonard Bernstein Award for 2015 under Holstein-Schleswig Musik Festival som første dirigent noensinne.

Susanna Andersson

Susanna Anderssons fleksible og lyriske koloratursopran har bragt henne til noen av de mest prestisjefylte scenene i verden, fra BBC Proms og Aldeburgh-festivalen til Den Kongelige Svenske Opera og Teatro Colon i Buenos Aires. Hun debuterte som Zerlina i Don Giovanni på Grange Park Opera i Storbritannia og har siden vært engasjert av Royal Opera House, Covent Garden, Opera Nord, English National Opera, Det Kongelige Teater i Danmark og Kungliga Operas i Sverige, for å nevne noen. Hun ble født i den svenske byen Östersund og studerte ved Guildhall School of Music and Drama i London hvor hun vant The Gold Medal, den høyeste prisen for en student på høyskolen. Susanna har raskt etablert seg som en ledende stjerne blant Sveriges yngre generasjon operasangere. Hun har tidligere hatt roller som Oscar (Maskeballet), Susanna (Figaros bryllup), Musetta (La Bohème), Nattens dronning og Pamina (Tryllefløyten), Violetta (La Traviata), Adina (Kjærlighetsdrikken), Gretel (Hans og Grete), Zerbinetta (Ariadne auf Naxos), Blondchen (Bortførelsen fra Seraillet), Servilia (La Clemenza di Tito) og Lisette (La Rondine).

Ewa Wolak

Den polske mezzo-sopranen Ewa Wolak har en stemme med et stort spennvidde. Hun håndterer både Händels, Verdis og Wagners musikk. Disse unike egenskapene har brakt henne til mange store operahus og konsertsaler rundt om i verden. Wolak fikk sin musikalske utdannelse ved musikkonservatoriet i Krakow (bratsj, sang) og ved Universitetet i Karlsruhe. Hun er prisvinner av IVCs Hertogenbosch, Grand Prix Maria Callas i Athen, samt mottaker av EUs kulturarvpris. I 2011 ble hun tildelt tittelen Kammersängerin. Hennes største suksesser inkluderer tittelrollen i Carmen, Fricka (Valkyrien og Das Rheingold), Cornelia (Julius Cesar), La Cieca (La Gioconda), Gaea (Daphne), Olga (Eugene Onegin), Isabella (L’italiana in Algeri), Ms. Raskt (Falstaff), Marceline (Figaros bryllup), Leonora (Scarlattis Il Trionfo dell’onore), Constanze (Haydns L’isola disabitata), Marte (Gounods Faust) og, senest, Fidès (Meyerbeers Le Prophète).

Krzysztof Szumanski

Krzysztof Szumanski regnes som en av de mest fremtredende polske barytonene i sin generasjon. I inneværende sesong vil han opptre som Scarpia i Tosca ved Statsoperaen, Praha og Stolnik i Halka av Stanislaw Moniuszko, Scarpia i Tosca, Escamillo i Carmen og Pizarro i Beethovens Fidelio – Premiere på National Opera House i Warszawa – Teatr Wielki. Han vil også opptre som Alfio i Cavalleria Rusticana i Estland, og opptre på konserter som en del av Szumanski Duo. Fra 2016 til 2018 var Krzysztof den ledende barytonen på Staatstheater Darmstadt. Han sang roller som Bluebeard i Blueabeard Castle, tittelrollen i Der Fliegende Holländer, Scarpia i Tosca blant mange andre produksjoner. Krzysztof opptrer regelmessig på Ludwig van Beethoven Påskefestival i Warszawa og på Berliner Philharmonie.

TSO-koret

TSO-koret er tilknyttet Trondheim Symfoniorkester & Opera og deltar i TSOs produksjoner av opera og korverk. Koret holder et høyt musikalsk nivå, og har et variert og spennende repertoar. I sesongen 2021/22 vil de delta i produksjoner av Orffs Carmina Burana, Mozarts Requiem, Puccinis Tosca, Martin Andreas Udbyes Fredkulla (den første norske opera), kveldens Stabat Mater og på TSOs nyttårskonsert. De skal også urfremføre Erlend Skomsvolls Ettertankens messe på Jazzfest 2022, ha konserter med kjente operakorstykker og samarbeide med anerkjente solister.

Dirigent for koret er Urša Lah, som er et kjent og respektert navn, både i nasjonal- og internasjonal korsammenheng. Lah har innstudert kveldens korverk.

Karol Szymanowski (1882-1937)

Karol Szymanowski ble født i nåværende Ukraina og dro i 1901 til Warszawa for å studere musikk. I årene 1907-1914 reiste han mye i Tyskland, Italia, England og Frankrike med et lengre opphold i Wien fra 1911-1914. Både reisene og oppholdet i Wien skulle få stor betydning for hans kunstneriske utvikling. Som ung tok han utgangspunkt i Chopins stil, og senere var han påvirket av Richard Strauss, Wagner, Reger og Scriabin. Men i Paris hørte han for første gang musikk av Debussy og Ravel, og nå merkes impresjonismens innflytelse på hans egen kompositoriske stil. Szymanowski var lam i et kne og ble fritatt fra krigshandlinger under første verdenskrig. I stedet fordypet han seg i islamsk kultur, den greske antikken samt filosofi noe som igjen påvirket hans tonespråk som nå hadde elementer fra både atonalitet og polytonalitet i tillegg til en større og varmere klangfarge i orkestreringen.

Etter verdenskrigens slutt, i 1920 og 1921, dro han sammen med sine to venner fiolinisten Pawel Kochański og pianisten Artur Rubinstein til USA for å holde konserter som ble hyllet av både publikum og kritikere. Han ble nå mer og mer anerkjent i hjemlandet til tross for motarbeidelse fra de mer konservative delene av musikklivet. I 1927 ble han tilbudt direktørstilling ved konservatoriene i Warszawa og Kairo. Han valgte Warszawa for her så han en mulighet for å revitalisere polsk musikkutdanning og forme en ny generasjon polske komponister. I årene som fulgte la han all sin energi i dette arbeidet; han etablerte en ny modell for undervisningen, utvidet horisonten til de unge studentene og sørget for at de fikk grundig kunnskap om komponering. I denne perioden stagnerte hans egen produksjon og helse. Hans tuberkulose ble kraftig forverret, og han måtte si fra seg alle verv og tilbrakte ett år ved et sanatorium i Davos, hvor han skrev på avhandlingen; Musikkulturens pedagogiske rolle i samfunnet.

De påfølgende årene (1930-31) skulle bli hans mest stabile og suksessfylte; han ble utnevnt som rektor ved Warszawas Musikkakademi og æresdoktor ved Krakows jagellonske universitet, han ble æresmedlem i ISCM (International Society for Contemporary Music), hans Stabat Mater ble en suksess, og i 1932 ble hans opera Król Roger presentert i Praha. I 1936 opplevde han sin aller største triumf, da operaen Harnasie førte til ellevill begeistring blant kritikere og publikum under framførelsen i Paris. Szymanowski døde kort tid etter, ved et sanatorium i Lausanne.

Stabat Mater var opprinnelig et bestillingsverk fra Dr. Bronislaw Krystall, et rekviem til minne om dennes kone som døde altfor tidlig. Men på samme tid som Szymanowski fikk oppdraget, mistet han niesen sin Alusia. Da han så hvor tungt hennes mor, hans søster, tok det, lå Jesu mors sorg og smerte over sin korsfestede sønn nærmere hans hjerte, og han endret verk til Stabat Mater. Verket var ferdig i 1926 og fikk undertittelen til minne om Izabela Krystallowa, i henhold til kontrakten. Stabat Mater er en kantate i seks deler og teksten er middeladersekvensen Stabat Mater Dolorosa, oversatt til polsk (Stała matka bolejaca) av Józef Jankowski (1865-1935). Szymanowski var krystallklar på at det skulle synges på polsk når det blir framført i Polen, men at det utenfor Polen kan synges på latin. Verket ble urframført 11. januar 1929 med Warzsawa-filharmonien under ledelse av Grzegorz Fitelberg. Solistene var Stanisława Korwin-Szymanowska (komponistens søster), Halina Leska og Eugeniusz Mossakowski.

I forkant av komponeringen studerte han renessansemusikk, først og fremst polsk, og han var opptatt av historiske komposisjonsteknikker og musikkformer; gregoriansk sang, motetter og palestrinsk kontrapunkt. Szymanowski var også sterkt påvirket av enkelheten i de inderlige polske religiøse sangene, spesielt klagesangene (lamenti). Det melodiske materialet i Stabat Mater sammen med en modal harmonikk og en betydelig økonomisering av musikalske virkemidler og prangende elementer resulterer i et nesten arkaisk klangbilde, men med tydelig moderne klanglig oppbygning. Denne nærmest asketiske nøysomheten i musikalsk form og uttrykk gjør at tekstens indre varme og delikat ømhet står fram som sentrum i verket. Men det mest iørefallende med stykket, musikalsk sett, er den perfekte balansen mellom folketoner, religiøse toner og arkaisk inspirasjon.

Szymanowskis Stabat Mater har hatt en enorm betydning i polsk musikkhistorisk sammenheng, og banet vei for mange senere verk, blant annet Góreckis symfoni nr. 3 Sorgfulle sanger. Verket ble hyllet som Szymanowskis største komposisjon, og selv omtalte han det som «det verket der all min skaperevne er fullendt».

Mieczysław Weinberg (1919-96)

Mieczysław Weinberg er en av det forrige århundrets oversette juveler. Jødiske Weinberg var født i Polen, men flyktet før nazistenes invasjon i 1939, først til Minsk og så til Tashkent, drevet stadig videre av nazistenes felttog mot øst. I 1943 sendte han sin første symfoni til Dmitri Sjostakovitsj, som ble så imponert at han sørget for en offisiell invitasjon til Moskva. Weinberg skulle tilbringe resten av sitt liv i Sovjetunionen. Han ble en nær venn av Sjostakovitsj som holdt ham som en av de mest fremragende komponister i samtiden. Weinberg blir nå tatt fram i lyset igjen med en økende strøm av utgivelser av musikken hans, og han er på vei til å etablere seg i standardrepertoaret til orkester verden over.

Weinbergs musikalske språk er en blanding av tradisjon og modernitet. Stilistisk tar han utgangspunkt i seinromantikken i sin behandling av harmonikk og melodiske temaer, men tilfører elementer fra modernismen, postmodernismen og neoklassisimen. Kombinert med en friere tonalitet som lener seg mot Sjostakovitsj, med inspirasjon fra jødisk, russisk, polsk og moldovsk folkemusikk samt en fremragende sans for form, harmoni og klangfarge, møter vi en komponist som ikke står tilbake for sin mer kjente venn. Hans verkliste består av ikke mindre enn 17 strykekvartetter, 26 symfonier, sju konserter, 28 sonater, sju operaer, flere balletter, et rekviem og filmmusikk.

Weinbergs liv i Sovjetunionen var ingen dans på roser. I 1948 lanserte Andrej Zhdanov sin «anti-formalisme»-kampanje, bedre kjent som ‘Zhdanov-doktrinen’, som tvang komponister til å skrive ‘musikk for folket’; forståelig musikk som helst skulle være inspirert av russisk folkemusikk (og unngå all kosmopolitisme, altså jødisk påvirkning). Weinberg forsøkte å holde seg innenfor statens ‘regler’, men ble like fullt arrestert i 1953 for ‘borgerlig jødisk nasjonalisme’ og sendt til Sibir. Han ble ikke sittende lenge. Stalin døde i mars samme år, og ikke lenge etter ble Weinberg løslatt.

Weinberg skrev sin tredje symfoni i 1949-50, ikke lenge etter innføringen av ‘Zhdanov-doktrinen’. Han oppfylte forpliktelsen ved å innlemme en hviterussisk folkemelodi som sidetema i førstesats og en mazurka-liknende polsk folkemelodi på samme vis i andresats, som også kommer igjen som tema i siste sats. Men dette var ikke nok, og premieren ble utsatt fordi ‘komponisten fant feil i verket som han vil rette opp’. Ti år senere, i 1960, ble det reviderte verket urframført, i konsertsalen ved Musikkonservatoriet i Moskva med Sovjetunionens statlige radios symfoniorkester under ledelse av Alexander Gauk.

Weinberg sammenliknes gjerne med Sjostakovitsj, ofte litt nedlatende omtalt som ‘lille-Sjostakovitsj’, og de har mange likheter; i sin bruk av høyt register i fiolin og horn og av en nærmest tvangsmessig bruk av tema. De skrev begge åpent og utstrakt, med store bevegelser og ekstremt langlinjede melodier. Begge var klassiske symfonikere som skrev hovedsakelig tonal musikk. Men Weinberg skrev med en mer fundamental optimisme, med ironi og endog humor, sammenliknet med Sjostakovitsj’ mer sardoniske skarphet. Hans tredje symfoni er helt «sin egen». Den har en letthet som enkelt fremhever de melodiske linjene og den rytmiske flyten.

Førstesats er lett og optimistisk, pastoral i stemningen med bruk av folkemelodier. Satsen bygger seg opp i gjennomføringsdelen og militære element kommer inn som frampeik på sistesats. Når temaene vender tilbake, med et bølgende akkompagnement i stryk, aner vi undertoner av noe mørkere. En plutselig overgang innleder en mer eterisk og gåtefull coda. Andresatsen var opprinnelig tredje sats, men ble flyttet under revideringen. Den er som en kortere, mer lettlivet versjon av førstesats og imiterer denne med en ny folketone og en liknende mystisk coda, men codaen er tettere og mer kortfattet, fantasifullt orkestrert. Melankolske Adagio er gripende skrevet. I starten har den noe skandinavisk suiteaktig over seg, som en griegs strykekvartett, men glir over i dirrende pasjon og en lidenskapelig oppbygning som finner sin ro mot slutten av satsen. Åpningstaktene i sistesats smadrer denne roen med en pseudo-heroisk fanfare som umiddelbart avløses av et militært tema som likner tema brukt av Sjostakovitsj, Prokofiev og flere andre sovjetiske komponister under Storebrors vaktsomme blikk. Weinberg forsøker her å skjule sin egen musikalske stemme under ulike vendinger og vridninger. Sistesatsen er høyrøstet og vennskapet med Sjostakovitsj høres i de rytmiske figurene, de militære trommevirvlene, orkestreringen og et godt utført klimaks med en coda som står i stil. En kort symfoni full av oppfinnsomhet, nye ideer, sikker orkestrering og en dyktighet som få kan matche.

Til tross for et liv preget av Holocaust (hele hans familie i Polen ble drept i 1943), en verdenskrig, statlig anti-semittisme og Gulag, var Weinberg en romantiker som alltid så lyset i enden av tunnelen. Han skrev med ironi og snert, og selv om også hans musikk kunne være både voldsom og trøstesløs, ender den oftest i en håpefull fredfullhet. I et intervju han ga etter Sovjetunionens fall, uttalte han om alle sine prøvelser: «Jeg sa til meg selv at Gud er overalt. Siden min første symfoni har en slags koral vandret rundt inne i meg.» Og musikken hans bærer bud om stor smerte, men også lidenskap og kraft, skjønnhet og ro.

Camilla Rusten

Stabat Mater

Verket synges på polsk, her er en norsk gjendiktning av Ragnhild Foss (blanding av analecta- og vatikanversjonene, fra Knut Nystedts opus 111)

1 Stała Matka bolejąca / Stabat mater dolorosa - sopran, kor, orkester
2 I któż widział tak cierpiącą / Quis est homo qui non fleret - baryton, kor, orkester
3 O Matko Źródło Wszechmiłości / O, Eia, Mater, fons amoris - sopran, alt, kor, orkester
4 Spraw niech płaczę z Tobą razem / Fac me tecum pie flere - sopran, alt, kor
5 Panno słodka racz mozołem / Virgo virginum praeclara - baryton, kor, orkester
6 Chrystus niech mi będzie grodem / Christe, cum sit hinc exire - sopran, alt, baryton, kor, orkester


1 Standande i gråt og kvida
Herrens mor ser Sonen lida
høgt på kross og skjemdartre

Skjelvande, til dauden såra
og av sverdet gjennombora
stend ho i sin hjartevé

Ingi sorg er tung som denne,
ingen hev so djupt få kjenne
liding som Guds fagna mor

Men hjå Sonen vil ho vera
og med honom liding bera
til hans siste sukk på jord

2 Kan det nokon utan tåre
sjå ho i sin liding såre
bogna under krossen ned?

Kan det nokon hegda gråten
når han ser ho, jammerbråten,
luta under pinsletre?

All vår synd låg på den eine,
krossen tyngde på den reine,
han som utan synder var.

Bøygd av sorg ho såg han lida
og i dauden eismal strida:
djupt i sjeli sverdet skar.

3 Kjærleiks kjelde, moder milde,
eg so gjerne gråta vilde
attmed krossen hans med deg!

Lat din kjærleik i meg strøyma,
so din son eg kan kje gløyma,
og han kjennast vil med deg.

Sæle mor, vil du det gjera,
at i hjarta eg fær bera
her på jord min Frelsars sår?

Mine synder hev han sona,
lat meg fylgja deg og vona
at til krossen hans eg når.

4 Lat meg blant hans vener finnast,
all hans ynk og liding minnast
medan eg på jordi fer.

Lat meg attmed krossen standa,
tårone med dine blanda
til eg kjem hans hjarta nær!

5 Møy, du reinaste av alle,
som deg her Guds mor fekk kalle,
vil du høyra bøni mi?

Lat meg her hans liding bera
og i liv og daude vera
med deg i din tunge strid!

Um av såri då eg bløder,
er det livsens flod som fløder
frå hans kross og hjarteblod.

Når eg fær frå jordheims aude,
lat di bøn frå dom og daude
fria meg, ver då meg god!

6 Kristus, lat på himmelstrender
hennar milde moderhender
retta meg min segerpris!

Ja, når moldi av skal siga,
lat då sjeli upp få stiga
til ditt sæle Paradis!

Om konserten

TSOs tidligere sjefdirigent, Krzysztof Urbański, er tilbake på dirigentpodiet i Olavshallen. Han har valgt seg verk av de polske komponistene Szymanowski og Weinberg; perler av noen verk av komponister som de siste årene har blitt gjenoppdaget av et stadig større publikum. Stabat Mater er en fantastisk tonsetting til teksten fra middelalderen som bruker melodiføring og mange musikalske elementer fra denne tidsperioden, men i et klangbilde som tydelig er fra det 20. århundre. Verket fikk stor betydning for senere polske komponister og selv sa Szymanowski om sopransoloen i siste sats at "det er det vakreste jeg har skrevet". Weinbergs symfoni er et utmerket eksempel på en kreativ komponist som holdt seg innenfor Sovjetunionens 'anti-formalisme' og dens strenge rammer, men som likevel evner å skrive verk med en slik kvalitet og musikalitet at de fortjener å gjenoppta sin plass i konsertsalene verden over.

Krzysztof Urbański

Urbański har vært musikalsk leder for Indianapolis Symphony Orchestra i ti sesonger, han er første gjestedirigent i NDR Elbphilharmonie Orchester i Hamburg og æres-gjestedirigent i Trondheim Symfoniorkester & Opera, etter å ha ledet orkesteret med bravur i sju sesonger, fra 2010 til 2017.

Under Trondheims-oppholdet tok Urbanskis internasjonale karriere helt av, og han har de siste årene gjestet orkester som Münchener Philharmoniker, Berliner Philharmoniker, Staatskapelle Dresden, Gewandhausorchester Leipzig, London Symphony Orchestra, Philharmonia Orchestra, Tonhalle-Orchester Zürich, Dresden Philharmonicker, WDR Sinfonieorchester, Wiener Symphoniker, Rotterdam Philharmonic, Orchestre de Paris, Orchestre Philharmonique de Radio France, Chicago Symphony, New York Philharmonic, Los Angeles Philharmonic, San Francisco Symphony og National Symphony Orchestra.

Hans innspillinger omfatter Lutosławskis verk, Dvořáks symfoni nr. 9, Stravinskijs Vårofferet og Sjostakovitsj' symfoni nr. 5 med NDR Elbphilharmonie Orchester på Alpha Classics. Innspillingen av Chopins små stykker for klaver og orkester med Jan Lisiecki og NDR Elbphilharmonie Orchester for Deutsche Grammophon mottok ECHO Klassik Award. Martinů’s cellokonsert nr. 1 med Sol Gabetta og Berliner Philharmoniker ble innspilt på Sony og Pendereckis Threnody til minne om Hiroshimas ofre ble spilt inn på Accentus med Sinfonia Varsovia.

Urbański ble tildelt Leonard Bernstein Award for 2015 under Holstein-Schleswig Musik Festival som første dirigent noensinne.

Susanna Andersson

Susanna Anderssons fleksible og lyriske koloratursopran har bragt henne til noen av de mest prestisjefylte scenene i verden, fra BBC Proms og Aldeburgh-festivalen til Den Kongelige Svenske Opera og Teatro Colon i Buenos Aires. Hun debuterte som Zerlina i Don Giovanni på Grange Park Opera i Storbritannia og har siden vært engasjert av Royal Opera House, Covent Garden, Opera Nord, English National Opera, Det Kongelige Teater i Danmark og Kungliga Operas i Sverige, for å nevne noen. Hun ble født i den svenske byen Östersund og studerte ved Guildhall School of Music and Drama i London hvor hun vant The Gold Medal, den høyeste prisen for en student på høyskolen. Susanna har raskt etablert seg som en ledende stjerne blant Sveriges yngre generasjon operasangere. Hun har tidligere hatt roller som Oscar (Maskeballet), Susanna (Figaros bryllup), Musetta (La Bohème), Nattens dronning og Pamina (Tryllefløyten), Violetta (La Traviata), Adina (Kjærlighetsdrikken), Gretel (Hans og Grete), Zerbinetta (Ariadne auf Naxos), Blondchen (Bortførelsen fra Seraillet), Servilia (La Clemenza di Tito) og Lisette (La Rondine).

Ewa Wolak

Den polske mezzo-sopranen Ewa Wolak har en stemme med et stort spennvidde. Hun håndterer både Händels, Verdis og Wagners musikk. Disse unike egenskapene har brakt henne til mange store operahus og konsertsaler rundt om i verden. Wolak fikk sin musikalske utdannelse ved musikkonservatoriet i Krakow (bratsj, sang) og ved Universitetet i Karlsruhe. Hun er prisvinner av IVCs Hertogenbosch, Grand Prix Maria Callas i Athen, samt mottaker av EUs kulturarvpris. I 2011 ble hun tildelt tittelen Kammersängerin. Hennes største suksesser inkluderer tittelrollen i Carmen, Fricka (Valkyrien og Das Rheingold), Cornelia (Julius Cesar), La Cieca (La Gioconda), Gaea (Daphne), Olga (Eugene Onegin), Isabella (L’italiana in Algeri), Ms. Raskt (Falstaff), Marceline (Figaros bryllup), Leonora (Scarlattis Il Trionfo dell’onore), Constanze (Haydns L’isola disabitata), Marte (Gounods Faust) og, senest, Fidès (Meyerbeers Le Prophète).

Krzysztof Szumanski

Krzysztof Szumanski regnes som en av de mest fremtredende polske barytonene i sin generasjon. I inneværende sesong vil han opptre som Scarpia i Tosca ved Statsoperaen, Praha og Stolnik i Halka av Stanislaw Moniuszko, Scarpia i Tosca, Escamillo i Carmen og Pizarro i Beethovens Fidelio – Premiere på National Opera House i Warszawa – Teatr Wielki. Han vil også opptre som Alfio i Cavalleria Rusticana i Estland, og opptre på konserter som en del av Szumanski Duo. Fra 2016 til 2018 var Krzysztof den ledende barytonen på Staatstheater Darmstadt. Han sang roller som Bluebeard i Blueabeard Castle, tittelrollen i Der Fliegende Holländer, Scarpia i Tosca blant mange andre produksjoner. Krzysztof opptrer regelmessig på Ludwig van Beethoven Påskefestival i Warszawa og på Berliner Philharmonie.

TSO-koret

TSO-koret er tilknyttet Trondheim Symfoniorkester & Opera og deltar i TSOs produksjoner av opera og korverk. Koret holder et høyt musikalsk nivå, og har et variert og spennende repertoar. I sesongen 2021/22 vil de delta i produksjoner av Orffs Carmina Burana, Mozarts Requiem, Puccinis Tosca, Martin Andreas Udbyes Fredkulla (den første norske opera), kveldens Stabat Mater og på TSOs nyttårskonsert. De skal også urfremføre Erlend Skomsvolls Ettertankens messe på Jazzfest 2022, ha konserter med kjente operakorstykker og samarbeide med anerkjente solister.

Dirigent for koret er Urša Lah, som er et kjent og respektert navn, både i nasjonal- og internasjonal korsammenheng. Lah har innstudert kveldens korverk.

Karol Szymanowski (1882-1937)

Karol Szymanowski ble født i nåværende Ukraina og dro i 1901 til Warszawa for å studere musikk. I årene 1907-1914 reiste han mye i Tyskland, Italia, England og Frankrike med et lengre opphold i Wien fra 1911-1914. Både reisene og oppholdet i Wien skulle få stor betydning for hans kunstneriske utvikling. Som ung tok han utgangspunkt i Chopins stil, og senere var han påvirket av Richard Strauss, Wagner, Reger og Scriabin. Men i Paris hørte han for første gang musikk av Debussy og Ravel, og nå merkes impresjonismens innflytelse på hans egen kompositoriske stil. Szymanowski var lam i et kne og ble fritatt fra krigshandlinger under første verdenskrig. I stedet fordypet han seg i islamsk kultur, den greske antikken samt filosofi noe som igjen påvirket hans tonespråk som nå hadde elementer fra både atonalitet og polytonalitet i tillegg til en større og varmere klangfarge i orkestreringen.

Etter verdenskrigens slutt, i 1920 og 1921, dro han sammen med sine to venner fiolinisten Pawel Kochański og pianisten Artur Rubinstein til USA for å holde konserter som ble hyllet av både publikum og kritikere. Han ble nå mer og mer anerkjent i hjemlandet til tross for motarbeidelse fra de mer konservative delene av musikklivet. I 1927 ble han tilbudt direktørstilling ved konservatoriene i Warszawa og Kairo. Han valgte Warszawa for her så han en mulighet for å revitalisere polsk musikkutdanning og forme en ny generasjon polske komponister. I årene som fulgte la han all sin energi i dette arbeidet; han etablerte en ny modell for undervisningen, utvidet horisonten til de unge studentene og sørget for at de fikk grundig kunnskap om komponering. I denne perioden stagnerte hans egen produksjon og helse. Hans tuberkulose ble kraftig forverret, og han måtte si fra seg alle verv og tilbrakte ett år ved et sanatorium i Davos, hvor han skrev på avhandlingen; Musikkulturens pedagogiske rolle i samfunnet.

De påfølgende årene (1930-31) skulle bli hans mest stabile og suksessfylte; han ble utnevnt som rektor ved Warszawas Musikkakademi og æresdoktor ved Krakows jagellonske universitet, han ble æresmedlem i ISCM (International Society for Contemporary Music), hans Stabat Mater ble en suksess, og i 1932 ble hans opera Król Roger presentert i Praha. I 1936 opplevde han sin aller største triumf, da operaen Harnasie førte til ellevill begeistring blant kritikere og publikum under framførelsen i Paris. Szymanowski døde kort tid etter, ved et sanatorium i Lausanne.

Stabat Mater var opprinnelig et bestillingsverk fra Dr. Bronislaw Krystall, et rekviem til minne om dennes kone som døde altfor tidlig. Men på samme tid som Szymanowski fikk oppdraget, mistet han niesen sin Alusia. Da han så hvor tungt hennes mor, hans søster, tok det, lå Jesu mors sorg og smerte over sin korsfestede sønn nærmere hans hjerte, og han endret verk til Stabat Mater. Verket var ferdig i 1926 og fikk undertittelen til minne om Izabela Krystallowa, i henhold til kontrakten. Stabat Mater er en kantate i seks deler og teksten er middeladersekvensen Stabat Mater Dolorosa, oversatt til polsk (Stała matka bolejaca) av Józef Jankowski (1865-1935). Szymanowski var krystallklar på at det skulle synges på polsk når det blir framført i Polen, men at det utenfor Polen kan synges på latin. Verket ble urframført 11. januar 1929 med Warzsawa-filharmonien under ledelse av Grzegorz Fitelberg. Solistene var Stanisława Korwin-Szymanowska (komponistens søster), Halina Leska og Eugeniusz Mossakowski.

I forkant av komponeringen studerte han renessansemusikk, først og fremst polsk, og han var opptatt av historiske komposisjonsteknikker og musikkformer; gregoriansk sang, motetter og palestrinsk kontrapunkt. Szymanowski var også sterkt påvirket av enkelheten i de inderlige polske religiøse sangene, spesielt klagesangene (lamenti). Det melodiske materialet i Stabat Mater sammen med en modal harmonikk og en betydelig økonomisering av musikalske virkemidler og prangende elementer resulterer i et nesten arkaisk klangbilde, men med tydelig moderne klanglig oppbygning. Denne nærmest asketiske nøysomheten i musikalsk form og uttrykk gjør at tekstens indre varme og delikat ømhet står fram som sentrum i verket. Men det mest iørefallende med stykket, musikalsk sett, er den perfekte balansen mellom folketoner, religiøse toner og arkaisk inspirasjon.

Szymanowskis Stabat Mater har hatt en enorm betydning i polsk musikkhistorisk sammenheng, og banet vei for mange senere verk, blant annet Góreckis symfoni nr. 3 Sorgfulle sanger. Verket ble hyllet som Szymanowskis største komposisjon, og selv omtalte han det som «det verket der all min skaperevne er fullendt».

Mieczysław Weinberg (1919-96)

Mieczysław Weinberg er en av det forrige århundrets oversette juveler. Jødiske Weinberg var født i Polen, men flyktet før nazistenes invasjon i 1939, først til Minsk og så til Tashkent, drevet stadig videre av nazistenes felttog mot øst. I 1943 sendte han sin første symfoni til Dmitri Sjostakovitsj, som ble så imponert at han sørget for en offisiell invitasjon til Moskva. Weinberg skulle tilbringe resten av sitt liv i Sovjetunionen. Han ble en nær venn av Sjostakovitsj som holdt ham som en av de mest fremragende komponister i samtiden. Weinberg blir nå tatt fram i lyset igjen med en økende strøm av utgivelser av musikken hans, og han er på vei til å etablere seg i standardrepertoaret til orkester verden over.

Weinbergs musikalske språk er en blanding av tradisjon og modernitet. Stilistisk tar han utgangspunkt i seinromantikken i sin behandling av harmonikk og melodiske temaer, men tilfører elementer fra modernismen, postmodernismen og neoklassisimen. Kombinert med en friere tonalitet som lener seg mot Sjostakovitsj, med inspirasjon fra jødisk, russisk, polsk og moldovsk folkemusikk samt en fremragende sans for form, harmoni og klangfarge, møter vi en komponist som ikke står tilbake for sin mer kjente venn. Hans verkliste består av ikke mindre enn 17 strykekvartetter, 26 symfonier, sju konserter, 28 sonater, sju operaer, flere balletter, et rekviem og filmmusikk.

Weinbergs liv i Sovjetunionen var ingen dans på roser. I 1948 lanserte Andrej Zhdanov sin «anti-formalisme»-kampanje, bedre kjent som ‘Zhdanov-doktrinen’, som tvang komponister til å skrive ‘musikk for folket’; forståelig musikk som helst skulle være inspirert av russisk folkemusikk (og unngå all kosmopolitisme, altså jødisk påvirkning). Weinberg forsøkte å holde seg innenfor statens ‘regler’, men ble like fullt arrestert i 1953 for ‘borgerlig jødisk nasjonalisme’ og sendt til Sibir. Han ble ikke sittende lenge. Stalin døde i mars samme år, og ikke lenge etter ble Weinberg løslatt.

Weinberg skrev sin tredje symfoni i 1949-50, ikke lenge etter innføringen av ‘Zhdanov-doktrinen’. Han oppfylte forpliktelsen ved å innlemme en hviterussisk folkemelodi som sidetema i førstesats og en mazurka-liknende polsk folkemelodi på samme vis i andresats, som også kommer igjen som tema i siste sats. Men dette var ikke nok, og premieren ble utsatt fordi ‘komponisten fant feil i verket som han vil rette opp’. Ti år senere, i 1960, ble det reviderte verket urframført, i konsertsalen ved Musikkonservatoriet i Moskva med Sovjetunionens statlige radios symfoniorkester under ledelse av Alexander Gauk.

Weinberg sammenliknes gjerne med Sjostakovitsj, ofte litt nedlatende omtalt som ‘lille-Sjostakovitsj’, og de har mange likheter; i sin bruk av høyt register i fiolin og horn og av en nærmest tvangsmessig bruk av tema. De skrev begge åpent og utstrakt, med store bevegelser og ekstremt langlinjede melodier. Begge var klassiske symfonikere som skrev hovedsakelig tonal musikk. Men Weinberg skrev med en mer fundamental optimisme, med ironi og endog humor, sammenliknet med Sjostakovitsj’ mer sardoniske skarphet. Hans tredje symfoni er helt «sin egen». Den har en letthet som enkelt fremhever de melodiske linjene og den rytmiske flyten.

Førstesats er lett og optimistisk, pastoral i stemningen med bruk av folkemelodier. Satsen bygger seg opp i gjennomføringsdelen og militære element kommer inn som frampeik på sistesats. Når temaene vender tilbake, med et bølgende akkompagnement i stryk, aner vi undertoner av noe mørkere. En plutselig overgang innleder en mer eterisk og gåtefull coda. Andresatsen var opprinnelig tredje sats, men ble flyttet under revideringen. Den er som en kortere, mer lettlivet versjon av førstesats og imiterer denne med en ny folketone og en liknende mystisk coda, men codaen er tettere og mer kortfattet, fantasifullt orkestrert. Melankolske Adagio er gripende skrevet. I starten har den noe skandinavisk suiteaktig over seg, som en griegs strykekvartett, men glir over i dirrende pasjon og en lidenskapelig oppbygning som finner sin ro mot slutten av satsen. Åpningstaktene i sistesats smadrer denne roen med en pseudo-heroisk fanfare som umiddelbart avløses av et militært tema som likner tema brukt av Sjostakovitsj, Prokofiev og flere andre sovjetiske komponister under Storebrors vaktsomme blikk. Weinberg forsøker her å skjule sin egen musikalske stemme under ulike vendinger og vridninger. Sistesatsen er høyrøstet og vennskapet med Sjostakovitsj høres i de rytmiske figurene, de militære trommevirvlene, orkestreringen og et godt utført klimaks med en coda som står i stil. En kort symfoni full av oppfinnsomhet, nye ideer, sikker orkestrering og en dyktighet som få kan matche.

Til tross for et liv preget av Holocaust (hele hans familie i Polen ble drept i 1943), en verdenskrig, statlig anti-semittisme og Gulag, var Weinberg en romantiker som alltid så lyset i enden av tunnelen. Han skrev med ironi og snert, og selv om også hans musikk kunne være både voldsom og trøstesløs, ender den oftest i en håpefull fredfullhet. I et intervju han ga etter Sovjetunionens fall, uttalte han om alle sine prøvelser: «Jeg sa til meg selv at Gud er overalt. Siden min første symfoni har en slags koral vandret rundt inne i meg.» Og musikken hans bærer bud om stor smerte, men også lidenskap og kraft, skjønnhet og ro.

Camilla Rusten

Stabat Mater

Verket synges på polsk, her er en norsk gjendiktning av Ragnhild Foss (blanding av analecta- og vatikanversjonene, fra Knut Nystedts opus 111)

1 Stała Matka bolejąca / Stabat mater dolorosa - sopran, kor, orkester
2 I któż widział tak cierpiącą / Quis est homo qui non fleret - baryton, kor, orkester
3 O Matko Źródło Wszechmiłości / O, Eia, Mater, fons amoris - sopran, alt, kor, orkester
4 Spraw niech płaczę z Tobą razem / Fac me tecum pie flere - sopran, alt, kor
5 Panno słodka racz mozołem / Virgo virginum praeclara - baryton, kor, orkester
6 Chrystus niech mi będzie grodem / Christe, cum sit hinc exire - sopran, alt, baryton, kor, orkester


1 Standande i gråt og kvida
Herrens mor ser Sonen lida
høgt på kross og skjemdartre

Skjelvande, til dauden såra
og av sverdet gjennombora
stend ho i sin hjartevé

Ingi sorg er tung som denne,
ingen hev so djupt få kjenne
liding som Guds fagna mor

Men hjå Sonen vil ho vera
og med honom liding bera
til hans siste sukk på jord

2 Kan det nokon utan tåre
sjå ho i sin liding såre
bogna under krossen ned?

Kan det nokon hegda gråten
når han ser ho, jammerbråten,
luta under pinsletre?

All vår synd låg på den eine,
krossen tyngde på den reine,
han som utan synder var.

Bøygd av sorg ho såg han lida
og i dauden eismal strida:
djupt i sjeli sverdet skar.

3 Kjærleiks kjelde, moder milde,
eg so gjerne gråta vilde
attmed krossen hans med deg!

Lat din kjærleik i meg strøyma,
so din son eg kan kje gløyma,
og han kjennast vil med deg.

Sæle mor, vil du det gjera,
at i hjarta eg fær bera
her på jord min Frelsars sår?

Mine synder hev han sona,
lat meg fylgja deg og vona
at til krossen hans eg når.

4 Lat meg blant hans vener finnast,
all hans ynk og liding minnast
medan eg på jordi fer.

Lat meg attmed krossen standa,
tårone med dine blanda
til eg kjem hans hjarta nær!

5 Møy, du reinaste av alle,
som deg her Guds mor fekk kalle,
vil du høyra bøni mi?

Lat meg her hans liding bera
og i liv og daude vera
med deg i din tunge strid!

Um av såri då eg bløder,
er det livsens flod som fløder
frå hans kross og hjarteblod.

Når eg fær frå jordheims aude,
lat di bøn frå dom og daude
fria meg, ver då meg god!

6 Kristus, lat på himmelstrender
hennar milde moderhender
retta meg min segerpris!

Ja, når moldi av skal siga,
lat då sjeli upp få stiga
til ditt sæle Paradis!