Bli med og opplev et gigantisk mestermøte, når den verdensberømte kordirigenten Kaspars Putniņš besøker Trondheim Vokalensemble. Putniņš, selv latvier, har dirigert Estonian Philharmonic Chamber Choir i en årrekke, og er nå sjefsdirigent for Svenska Radiokören og Latvian Radio Choir. Konserten i Nidarosdomen har tittelen «Magnificat», og inneholder musikk av noen av de viktigste baltiske komponistene fra i dag, blant annet Arvo Pärt og Pēteris Vasks. Det er en unik mulighet til å oppleve et av Norges fremste vokalensembler sitt møte med en av de viktigste dirigentene i verden, i et overflødighetshorn av en konsert.

Kaspars Putniņš har vært sjefdirigent for Sveriges Radiokor siden 2020/21 og kunstnerisk leder for Latvias Radiokor siden 2024. Fra 2014 til 2021 var han sjefdirigent for Estonian Philharmonic Chamber Choir. Han samarbeider jevnlig med ledende europeiske ensembler som RIAS Kammerchor, SWR Vokalensemble Stuttgart, Collegium Vocale Gent og Flemish Radio Choir.

Repertoaret hans spenner fra renessansens polyfoni til samtidsmusikk, men han er særlig opptatt av å fremme ny kormusikk. Putniņš har et nært samarbeid med baltiske og nordiske komponister som Maija Einfelde, Mārtiņš Viļums, Toivo Tulev, Lasse Thoresen og Gavin Bryars, og har også utviklet tverrkunstneriske prosjekter sammen med teater- og billedkunstnere.

Han har en omfattende diskografi på BIS, Hyperion, Glossa og Skani, og innspillingene hans har blitt tildelt priser som Gramophone Award, Diapason d’Or (2018) og Preis der Deutschen Schallplattenkritik (2024). Putniņš underviser også unge dirigenter og sangere i mesterklasser over hele Europa, og har mottatt Latvias musikkgrand prix samt Estlands kulturfonds årlige pris (2019).

Rytis Mažulis er en av de mest særpregede skikkelsene i samtidsmusikken i Litauen, og han representerer den såkalte super-minimalistiske retningen, der repeterende prinsipper berikes med ideer hentet fra avantgarde-tradisjonen. Komponisten har vært sterkt påvirket av konseptene til Conlon Nancarrow og Giacinto Scelsi. Han skaper radikale monistiske komposisjoner, ofte basert på kanonteknikk og med datamaskiner som verktøy. Selv om man kan spore elementer fra renessansens polyfoni i musikken hans, kan den på grunn av sin kompakte lyd noen ganger minne mer om rock – med sin bruk av hyperdissonans og mikrointervaller à la Scelsi – og når det gjelder form, kan den ligne monumentale op art-komposisjoner, der skiftende mønstre utfolder seg svært langsomt. Mažulis’ musikk bærer preg av en laboratorielignende skapelsesprosess, samtidig som den opprettholder en balansert akademisk presisjon.

Kilde: Music Information Centre Lithuania

Canon solus (1998) bygger på prinsippet om «kanon i hvilken som helst tone», inspirert av den flamske komponisten Johannes Ockeghem fra slutten av 1400-tallet (Missa cuiusvis toni). Stykket kan innledes i hvilken som helst tone på den diatoniske skalaen (a, g, f, e osv.). Kanontemaet gjennomgår rytmiske og melodiske variasjoner ved hjelp av teknikker som diminusjon, augmentasjon og retrograd. Den firestemmige teksturen skapes gjennom imitasjoner mellom to stemmepar, som veves sammen til en harmonisk helhet.

Arvo Pärt er en av verdens komponister som på en betydelig måte har endret hvordan vi oppfatter musikkens natur. I 1976 utviklet han sitt unike musikalske språk, tintinnabuli, som har nådd et bredt og mangfoldig publikum, og som har preget hans verk helt fram til i dag. Selv om Pärt ikke har grunnlagt noen komponistskole og ikke underviser, har hans tintinnabuli-stil hatt stor innflytelse på samtidsmusikken. Pärts produksjon er rik og allsidig, og omfatter mange storskala-komposisjoner for kor og orkester, fire symfonier og verker for solister og orkester, samt en rekke korstykker og kammermusikk. Majoriteten av hans verk er basert på liturgiske tekster og bønner.

Magnificat er basert på Marias lovsang fra Lukasevangeliet, og er også en av de bibelske tekstene som ofte tonesettes. Magnificat er en hymne hvor Maria med glede priser Herrens miskunn i møte med Elisabet. I ulike kirketradisjoner synges den under aften- eller morgengudstjeneste. Klangen i komposisjonen formidler Marias milde, takknemlige glede. Strukturen i dette tintinnabuli-stykket er gjennomsiktig: både harmonien og melodien beveger seg rundt én enkelt akse – c – og melodien formes av tekstens parametere.

Nunc dimittis er basert på en tekst fra Lukasevangeliet, ble bestilt av koret i St. Mary's Episcopal Cathedral og er dedikert til koret. Nunc dimittis er sammen med Magnificat fokus for aftenbønnene i den anglikanske liturgien. Dette er ordene fra gamle Simeons velsignelser før hans død, der han så lille Jesus som Messias, akkurat som Den hellige ånd hadde fortalt ham. Pärts Nunc dimittis er komponert i en mer fri tintinnabuli- teknikk. Ulike musikalske teksturer veksler i henhold til avsnittene i teksten. Stykket som for det meste går i moll har sitt klimaks på ordet lumen (lys) som er fremhevet med dur-toneart.

The Woman with the Alabaster Box ble komponert til 350-årsjubileet for Karlstad bispedømme i Sverige, og urfremført av Eric Westberg Vokalensemble. En fortellende prosatekst fra Matteusevangeliet er billedlig formet som musikk. Kvinnestemmene dominerer historien om kvinnen som helte dyrebar salve på Jesu hode. Disiplenes misnøye formidles gjennom en duett av mannsstemmer; Jesu direkte tale kommuniseres gjennom bassstemmene, og hans forutsigelse gjennom korets fyldige klang.

Virgencita ble inspirert av en invitasjon fra den meksikanske ambassadøren Agustín Gutiérrez Canet til å delta på den internasjonale Cervantino-festivalen i Mexico sammen med Tõnu Kaljuste og Estonian Philharmonic Chamber Choir – en av Latin-Amerikas viktigste tverrfaglige festivaler. Pärt hentet inspirasjon fra legenden om Juan Diego og åpenbaringen av Jomfru Maria, og fra navnet Guadalupe, som inspirerte ham til å skrive et korverk som han tok med som gave til det meksikanske folket. Verket bygger på utvalgte bønnelinjer på spansk rettet til Vår Frue av Guadalupe, et sentralt symbol for katolsk Mexico.

The Deer’s Cry bygger på en tekst fra 400-tallet, angivelig skrevet av St. Patrick, Irlands skytshelgen, kjent som “Irlands apostel” for sitt intense misjonsarbeid. Legenden forteller at da St. Patrick og hans munkefølge ble utsatt for et bakhold, ledet han dem gjennom skogen mens de resiterte den hellige lorica, eller brystpanserbønnen. Fiendene så dem som en hjortemor med kalver, og St. Patrick og hans menn ble reddet. Som i flere av Pärts korverk fra de tidlige 2000-tallene, beveger han seg her bort fra streng tintinnabuli-teknikk og fremhever tonalitet som en naturlig del av sitt musikalske språk. Harmonien er dypt forankret i a-moll, noe som understreker bønnetekstens standhaftige karakter.

Kilde: Arvo Pärt Centre

Musikken til Nomeda Valančiūtė oppleves som strengt kalkulert, men er ikke teknologisk av natur. Hennes komposisjoner springer ut fra en intuitiv impuls som modnes gjennom metodisk arbeid med lydmaterialet og til slutt får en nøye polert form. Valančiūtes minimalistiske idiom er knyttet både til gamle isorytmiske teknikker – roterende mønstre av melodier og rytmer med ulik lengde – og til prinsippene i det 20. århundrets repetitive musikk. Hennes verk bærer interessante indre motsetninger: åpenhjertig følelse kombinert med kompromissløst strenge strukturer; krystallklarhet samtidig som «skjønnhet» bevisst unngås gjennom skarpe dissonanser og bruk av preparert piano; og en balansegang mellom en «ren musikk»-tilnærming og musikkens flerdimensjonale, teatrale uttrykk med en særegen, bittersøt glans som bare finnes hos Valančiūtė.

Om verket Der Regen auf Dünnen gläsernen Beinen sier komponisten "Hjertet mitt sang mens jeg repeterte denne teksten igjen og igjen – disse tre linjene fra diktet Regnet av Henrikas Radauskas:
Regnet på tynne glassbein
traver rundt i hele hagen.
(...)
Alléen gir et gledelig gys.

Kilde: Music Information Centre Lithuania

Peteris Vasks er en av verdens mest kjente latviske komponister. Gjennom sitt kunstneriske liv har han utviklet seg fra en ung, opprørsk og avantgardistisk komponist som talte den modernistiske musikkens språk, til en bemerkelsesverdig kunstner som skildrer den evige kampen mellom godt og ondt med såkalte nye prinsipper for enkelhet, samt et universelt forståelig klanguttrykk. I musikken sin forteller Vasks om de grunnleggende tingene – kampen mellom mørke og lys, naturens refleksjoner i lydens kunst, ekkoer av fuglesang elsket av komponisten, øyeblikk av katarsis, skjebnen til vår nasjon og hele menneskeheten med et preg av fortiden, kaoset i nåtiden og håpet for fremtiden. Et sentralt element i Peteris Vasks’ musikk er motivene og temaene typiske for latvisk folkemusikk – disse er ikke sitater, men klangkombinasjoner hentet fra enkelte kilder som umiddelbart skaper en følelse av tilhørighet for kjennere av latvisk musikk.

Fra komponistens egen hjemmeside.

I Three Poems by Czesław Milosz er det felles grunnmotivet i dikterens tekster eksistensens flyktighet og dialektikken mellom øyeblikket og evigheten. Vasks komponerer musikk som henter inspirasjon fra gregoriansk sang og renessansens korpolyfoni. I Window gir de langvarige akkordene musikken et kontemplativt preg og symboliserer den forbigående tiden som skiller bildene av det unge epletreet og det modne treet. Den andre satsen, So Little, benytter sonorismens virkemidler og etterligner skriket fra et menneske som tiden ikke tillater å uttrykke alt. Den tredje sangen, Encounter, skrevet i et moderne polyfont og harmonisk språk, oppsummerer hele syklusen. Spørsmålet «hvor forsvinner håndens vink, bevegelsens linje (…)» fremføres i det høye registeret og forsvinner gradvis helt.

Kilde: Jagiellonian University Repository