• 22 mar. 2015
    Kl 22:00
MARIA I JUBEL OG SMERTE Konsert på Maria budskapsdag med TSO Tidlig i Nidaros domkirke

Det er med stor glede og forventning Nidarosdomens jentekor inviterer tidligmusikkspesialisten Andrew Parrott og TSO Tidlig til et nytt samarbeid. På korets 20-års jubileumskonsert i 2012 ledet Parrott framføringen av Kyrie og Gloria av Antonio Vivaldi, også da sammen med TSO tidlig. På denne konserten leder han framføringen av Pergolesis Stabat Mater

Medvirkende
Isa Gericke, sopran
Tuva Semmingsen, mezzosopran
Trondheim Symfoniorkester – TSO Tidlig
Nidarosdomens jentekor
Andrew Parrott, dirigent
Anita Brevik, kordirigent

Program
Giovanni Battista Pergolesi Stabat Mater
Mariamusikk av bl.a. Gabriel Fauré og Knut Nystedt

Salg av billetter via Musikk i Nidarosdomen


Giovanni Battista Pergolesi( 1710-1736) Stabat Mater

"Stabat Mater dolorosa, juxta crucem lacrimosa, dum pendebat Filius". - Sorgtynget stod moren fylt av smerte og gråt ved korsets fot der sønnen hang.” Teksten er gammel, skrevet av fransiskanermunken Jacopone da Todi på slutten av 1200-tallet. Festen for Marias smerter stammer trolig fra 1100-tallet, selv om det finnes spor av den i den hellige Anselms skrifter og blant benediktinerne på 1000-tallet. Det var den hellige Servitterordenen (Ordo Servorum Mariae), som etablerte seg i 1233 på Monte Senario utenfor Firenze, som tok opp Marias smerter stående under korset som den viktigste andakten i sin orden, og som mediterer over Frelserens lidelse og ærer den hellige Jomfru Maria som Den smertefulle Mor (Mater Dolorosa). Hymnen er blitt et fast innslag i den katolske liturgien i den stille uke og den 15. september som er den katolske kirkes minnedag for Jomfru Marias smerte (Beata Maria Virgo Perdolens). Michelangelos berømte statue Pietà og hymnen Stabat Mater er sterke kunstneriske uttrykk for Marias sorg.

Det var en ærefull bestilling broderskapet Confraternita dei Cavalieri di San Luigi di Palazzo i Napoli i 1735 ga sitt bysbarn Giovanni Battista Pergolesi. Verket skulle fornye og etterfølge Alessandro Scarlattis verk til rituelt bruk i påsketiden. Siden renessansen hadde versjonene av Stabat mater fulgt skiftningene i den musikalske smak, fra Palestrina til Scarlatti. Sistnevnte hadde dominert Napolis musikk liv i en mannsalder.

Stabat Mater ble det siste Pergolesi komponerte før han døde av tuberkulose i 1736. Her maner han frem den religiøse inderligheten i den italienske barokkens lune, sangbare melodikk. Sammenlignet med den tyske barokkens komplekst ornamenterte kirkemusikk, er Pergolesi på mange måter enkel, med milde linjer og en harmonisk oversiktelighet som foregriper klassisismen.
Det har vært fristende å forestille seg at Pergolesi skrev Stabat Mater på dødsleiet ved foten av vulkanen Vesus, bare for å bringe denne unge døde nærmere det smertefulle bildet vi gjerne har av Mozart og hans Requiem. Men vi vet nå at verkets tolv deler ble skrevet med tanke på å oppføre et nytt avsnitt hver fredag i fastetiden i San Luigi di Palazzo i Napoli. Den franske filosofen Jean-Jacques Rousseau skrev om verket “at Stabat Maters første avsnitt er det mest bevegende som noen gang har kommet fra en komponists notepenn.”

Thomas Ramstad

MARIA I JUBEL OG SMERTE Konsert på Maria budskapsdag med TSO Tidlig i Nidaros domkirke

Det er med stor glede og forventning Nidarosdomens jentekor inviterer tidligmusikkspesialisten Andrew Parrott og TSO Tidlig til et nytt samarbeid. På korets 20-års jubileumskonsert i 2012 ledet Parrott framføringen av Kyrie og Gloria av Antonio Vivaldi, også da sammen med TSO tidlig. På denne konserten leder han framføringen av Pergolesis Stabat Mater

Medvirkende
Isa Gericke, sopran
Tuva Semmingsen, mezzosopran
Trondheim Symfoniorkester – TSO Tidlig
Nidarosdomens jentekor
Andrew Parrott, dirigent
Anita Brevik, kordirigent

Program
Giovanni Battista Pergolesi Stabat Mater
Mariamusikk av bl.a. Gabriel Fauré og Knut Nystedt

Salg av billetter via Musikk i Nidarosdomen


Giovanni Battista Pergolesi( 1710-1736) Stabat Mater

"Stabat Mater dolorosa, juxta crucem lacrimosa, dum pendebat Filius". - Sorgtynget stod moren fylt av smerte og gråt ved korsets fot der sønnen hang.” Teksten er gammel, skrevet av fransiskanermunken Jacopone da Todi på slutten av 1200-tallet. Festen for Marias smerter stammer trolig fra 1100-tallet, selv om det finnes spor av den i den hellige Anselms skrifter og blant benediktinerne på 1000-tallet. Det var den hellige Servitterordenen (Ordo Servorum Mariae), som etablerte seg i 1233 på Monte Senario utenfor Firenze, som tok opp Marias smerter stående under korset som den viktigste andakten i sin orden, og som mediterer over Frelserens lidelse og ærer den hellige Jomfru Maria som Den smertefulle Mor (Mater Dolorosa). Hymnen er blitt et fast innslag i den katolske liturgien i den stille uke og den 15. september som er den katolske kirkes minnedag for Jomfru Marias smerte (Beata Maria Virgo Perdolens). Michelangelos berømte statue Pietà og hymnen Stabat Mater er sterke kunstneriske uttrykk for Marias sorg.

Det var en ærefull bestilling broderskapet Confraternita dei Cavalieri di San Luigi di Palazzo i Napoli i 1735 ga sitt bysbarn Giovanni Battista Pergolesi. Verket skulle fornye og etterfølge Alessandro Scarlattis verk til rituelt bruk i påsketiden. Siden renessansen hadde versjonene av Stabat mater fulgt skiftningene i den musikalske smak, fra Palestrina til Scarlatti. Sistnevnte hadde dominert Napolis musikk liv i en mannsalder.

Stabat Mater ble det siste Pergolesi komponerte før han døde av tuberkulose i 1736. Her maner han frem den religiøse inderligheten i den italienske barokkens lune, sangbare melodikk. Sammenlignet med den tyske barokkens komplekst ornamenterte kirkemusikk, er Pergolesi på mange måter enkel, med milde linjer og en harmonisk oversiktelighet som foregriper klassisismen.
Det har vært fristende å forestille seg at Pergolesi skrev Stabat Mater på dødsleiet ved foten av vulkanen Vesus, bare for å bringe denne unge døde nærmere det smertefulle bildet vi gjerne har av Mozart og hans Requiem. Men vi vet nå at verkets tolv deler ble skrevet med tanke på å oppføre et nytt avsnitt hver fredag i fastetiden i San Luigi di Palazzo i Napoli. Den franske filosofen Jean-Jacques Rousseau skrev om verket “at Stabat Maters første avsnitt er det mest bevegende som noen gang har kommet fra en komponists notepenn.”

Thomas Ramstad