Vi vil holde frem med å strømme livekonserter med TSOs musikere direkte fra Olavshallen.
Det vil bli en stund til hele orkesteret kan samles på scenen igjen og møte en fullsatt konsertsal. I mellomtiden kan vi glede oss over de kreative musikalske mulighetene som likevel lar seg gjennomføre innenfor dagens smittevernregler med vår digitale ukentlige konsertserie. Så bli med oss på flere musikkopplevelser framover!

Du er også velkommen til å vippse et valgfritt beløp til 605304. Pengene går til TSOs talentsatsing. Du kan lese mer om talentarbeidet vårt under fanen Talent.

Konserten vises på følgende nettsteder (klikk på linker):
TSO Play
adressa.no
TSO Facebook
Olavshallens Facebook

Mozart Blåseserenade
Som med flere av Mozarts serenader vet vi ikke til hvilken anledning c-mollserenaden fra 1882 er skrevet. Denne serenaden er et godt stykke unna den rene underholdning, og er med sin mørke og lidenskapelige molltoneart ganske spesiell i sitt uttrykk. Det litt dystre c-moll forekommer i ytterst få verker av Mozart, deriblant den ufullendte Messen i c-moll og Klaverkonsert nr. 24. Som i en symfoni er det uvanlig nok fire satser i denne serenaden, som vanligvis besto av en lengre rekke danserelaterte satser og en livlig sluttsats. Serenaden står heller ikke noe tilbake for de fineste symfonier fra Mozarts hånd. Den åpner hurtig, fulgt av en bedårende andante med den typiske Mozart-sødme og ro, som minner om aftenstemningen i hagen i hans senere opera Cosi fan tutti. Så får vi en menuett. Siste avsnitt er en praktfull variasjonsats hvor Mozart etter presentasjonen av det litt dystre temaet varter opp med åtte variasjoner hvor temaet behandles forskjellig, både melodisk, rytmisk, og harmonisk.

Janáček Suite for strykere
Dette er et ungdomsverk, men det sprudlende tonespråket vi kjenner fra Janáčeks eldre år er imidlertid til stede her i fullt monn
Her er det en rikelig beholdning av oppfinnsomhet og originalitet. Suiten hadde i sin opprinnelige seks-satsige skikkelse satsbetegnelser fra den klassiske franske dansesuite, men komponisten syntes ikke godt nok om den til å ville trykke og utgi den etter fremførelsen i 1877. Dette var en dom han opprettholdt til så sent som i 1926. Da var det gått et halvt hundreår siden premieren, og Janáček fikk oppleve nyinnstuderingen før han gikk bort i 1928. Nå var alle satsbetegnelsene endret til tidsrelaterte foredragsbetegnelser.

Kilar Orawa
Wojciech Kilar intense Orawa for strykere sto på programmet på Urbańskis aller første konsert i Trondheim, i august 2009. Orawa er et musikalsk portrett av et grenseområde i fjellkjeden Karpatene mellom Polen og Slovakia, inspirert av naturen og folket som bor der. Verket, som er fra 1986, er folkemusikkbasert, intenst og sterkt rytmisk. I tråd med Kilars nyreligiøse stil gir han oss et musikalsk bilde av naturen og fjellene og dens imponerende skjønnhet; ja, han gir oss Tatrafjellets ”åndelige essens”.