TSO og NTNU inviterer alle byens studenter til en festkonsert med mektige musikkopplevelser fra filmverdenen, storslåtte mesterverk fra komponister som Mahler i tillegg til mange klassiske perler. Dette er et samarbeid med NTNU og studenter fra Institutt for musikk er både solister og medspillere i orkesteret.

Trondheim er den eneste studiebyen med kjærestegaranti. Her ligger også Den gamle bybro – kjent som Lykkens portal. Å krysse Lykkens portal et par ganger i uken hjelper på, i følge garantien.

Vi vil også hjelpe til! Finn tonen med TSO, og ta med deg en venn eller potensiell kjæreste gratis på studentkonserten. Legg gjerne turen innom Lykkens portal på veien. Det kan i alle fall ikke skade.

Vi har studentpris på de aller fleste av våre konserter. I tillegg har vi også innført "siste liten"-billett for studenter på våre konserter som inngår i Gullrekka.

"Siste liten"- billetten dukker opp i billettsystemet kl. 09:00 samme dag som konserten er. Det er en begrensning på 30 stk. så det gjelder å være rask! Billettene er på balkong og koster kr 90 inkl. billettavgift.

Husk studentbeviset når du skal på konsert.

Johannes Gustavsson er kjent for sin energi, karisma, balanse og følsomhet. Han jobber jevnlig med alle de store orkestrene i hjemlandet Sverige, inkludert Kungliga Filharmoniska Orkestern, Sveriges Radios Symfoniorkester og Gøteborgs Symfoniorkester. I Norge har han dirigert Oslo-Filharmonien, Kristiansand Symfoniorkester og KORK, i Finland Helsinki og Turku filharmoniske orkestre, og han skal dirigere Odense og Sønderjyllands symfoniorkester i Danmark. Johannes ble fra sesongen 2015/16 utnevnt til sjefdirigent for Wermland Opera i Sverige.

Johannes har en rekke betydelige innspillinger under beltet, og som en kjent eksponent for samtidsmusikk har Johannes urfremført mer enn 50 orkesterverk skrevet av nordiske komponister.

Johannes er født i 1975 i Vänersborg, og studerte opprinnelig bratsj hos Lars Anders Tomter. Han fullførte sine dirigentstudier ved Norges musikkhøgskole hos Ole Kristian Ruud og Olav Anton Thommessen. Han studerte i tillegg med Simon Streatfeild og den store finske dirigentinstruktøren Jorma Panula. Han var den første dirigenten som ble tildelt både den svenske dirigentprisen og Herbert Blomstedt-prisen. Han er prisvinner ved både Solti Conducting Competition i Frankfurt og Toscanini Competition i Parma.

Veronika Moan er en klassisk sanger under masterutdanning ved NTNU Institutt for musikk. Hun har gjort frilans- og solistoppdrag i Innherred og Trondheim, og var bl.a. høsten 2019 sopransolist i Faures Requiem i Levanger kirke. I 2019 sang hun og rollen som Tonje i Bertil Palmar-Johansens opera Babykaos, med turneer i Trøndelag, Kristiansund og Hamar.

Hun har sunget i flere kor og ensembler, som Opera Trøndelags operakor i produksjoner fra 2015-2018, og Gluck’s Orfeus Ed Euridice med Trondheim Vokalensemble i 2019. Sommeren 2021 var hun medvirkende i korverket Vesper av Anna Ida Pezzot, som ble skrevet i anledningen Prosjekt 21 og fremført i Klemenskirken. Fra 2021 har hun vært en del av det nyoppstartede ensemblet Nidaros Vokalensemble. Hun har også sunget solistisk på innspillinger som gis ut 2022/2023.

Anne Victoria Tønnesen er 19 år, og studerer for tiden fiolin ved NTNU Institutt for musikk, med Marianne Thorsen som lærer. Hun er opprinnelig fra Melhus, og har vært elev ved Lørdagsskolen og flere andre talentprogrammer i Trondheim, bl.a. Juniorsolistene og Unge Musikere. I det siste har hun vært vikar i Trondheimsolistene, og i 2021 var hun solist med Trondheim Symfoniorkester & Opera, og fikk spille Mendelssohns fiolinkonsert, 1. sats.

Leoš Janáček er en av de mest kjente komponistene fra Tsjekkoslovakia. Han brukte melodier fra tsjekkisk folkemusikk til inspirasjon i sine verk, og Sinfonietta er en ode til Tsjekkoslovakia. Den er et uttrykk for takknemlighet for landets selvstendighet i 1918, og er dedisert til det tsjekkiske militæret, i tillegg til også å være en feiring av byen Brno.

Sinfonietta består av fem satser der hver sats benytter ulike deler av instrumentgruppene i orkesteret. 1. sats er en storslått Fanfare med brass og pauker, opprinnelig skrevet til åpningen av Sokol gymnastikkfestival i 1926. Den kraftige, høylytte og nesten framfusende åpningssatsen er inspirert av militærkorpsene og deres klang. Femtesatsen, Rådhuset, representerer den historiske byen Brnos endring etter 2. verdenskrig. Fanfare-temaet avslutter også verket, og nå benyttes hele orkesteret i en majestetisk finale.

I 1874 skrev Henrik Ibsen et brev til Edvard Grieg der han ba sistnevnte om å komponere scenemusikk til en scenisk framførelse av Peer Gynt. Senere sammenstilte Grieg musikken i to orkestersuiter. Morgenstemning er fra Peer Gynt Suite nr. 1, og Solveigs sang er fra Peer Gynt Suite nr. 2.

Morgenstemning beskriver soloppgangen ved Afrikas kyst der den nå velbeslåtte Peer oppholder seg i 4. akt. Litt senere møter han Anitra som danser for ham og som han vil ha, men som stikker av fra ham. Solveigs sang kommer som et slags glimt, der den tålmodige Solveig fortsatt venter på sin Peer.

Teaterdirektør Hans Jacob Nilsen ved Det Norske Teatret ønsket i 1947 å sette opp en nynorsk versjon av Peer Gynt med antiromantisk nyskrevet musikk. Han ba Harald Sæverud om å skrive den nye scenemusikken, og ba om brutal musikk som skulle «skjære og svi». Både den nynorske teksten og at Sæverud utfordret Griegs musikk skapte furore i samtiden. Sæverud sammenstilte senere scenemusikken i to orkestersuiter, som Grieg gjorde.

Fa’ens femsteg er framstillingen av den berusede Peer under bryllupet på Hegstad i første akt.

Fjerdesatsen fra Mahlers femte symfoni er ren musikalsk meditasjon, toner som synes å komme fra bortenfor tid og rom. Adagietto er beskrevet som en dyp følelse av å tilhøre universet, av å finnes som en del av dets uendelighet og skjønnhet, og også som en kjærlighetssang uten ord.

Leroy Anderson er en av USAs mest populære komponister, med musikk som karakteriseres som lett, ekte og med innslag av humor. Noen av hans meste kjente stykker er Sleigh Bells, The Typewriter og The Syncopated Clock, i tillegg til Bugler’s Holiday.

Bugle er et signalhorn som hovedsakelig blir brukt i militæret. I Bugler’s Holiday fra 1954 imiterer tre trompeter signalhornet i et stykke som er energisk, rytmisk og som, visstnok, er hva komponisten tenker seg tre signalmenn gjør på sin fridag.

The Planets er skrevet mellom 1914 og 1916, og de sju satsene representerer hver sin planet i solsystemet vårt (de som var «oppdaget» på denne tiden).

Jupiter, the Bringer of Jollity beskriver Jupiter som personifiseringen av feiring, både den høytidelige majestetiske Jupiter, gudenes konge, med svulmende messing og strykere i sakte valsetakt, men også folkefesten med energiske melodier og rytmer. Satsen omtales gjerne som “den engelske satsen”; den er tydelig inspirert av engelsk folkemusikk og den rustikke engelske markeds- og festivalstemningen.

John Williams er filmmusikkens ikon, som har gitt oss musikalske temaer som for lengst er blitt klassikere og en del av det moderne symfoniorkesterets kjernerepertoar.

Harry’s Wondrous World åpner med noen takter av Hedvig’s Theme før vi får det lyriske temaet som er heroisk, lekende og mystisk. Temaet beskriver både karakteren Harry Potter i de første bøkene og fanger stemningen i de første filmene.

Theme from Schindler’s list er enkelt, verdig og vakkert, «låner» respektfullt fra den jødiske europeiske tradisjonsmusikken, og balanserer filmens grusomme bilder og følelsesmessige intensitet.

Motoriske rytmer og stadig oppadgående melodilinjer, «vimsete» fløyter sammen med dryssende harpetoner og klingende xylofon, romantiske strykere og mektige horn; til sammen utgjør de Flying Theme from E.T., som gjerne omtales som et av Williams’ mest magiske temaer.

Camilla Rusten

Her er et lite utvalg av konserter vi skal ha denne sesongen. Håper vi sees!