Sibelius & Strauss
Cantus Arcticus, som har undertittelen Konsert for fugler og orkester, er ledsaget av fuglesang fra flere sirkumpolare fuglearter innspilt på bånd. Stykket er inndelt i tre avsnitt: Det første, Träsket (innsjø i Nord-Finland), innledes med en fløyteduett. Tenk på høsten og på Tsjaikovskij har komponisten skrevet i partituret. Med orkesteret skaper Einojuhani Rautavaara en stemning inspirert av det nordiske skumringslyset på grensen mellom drøm og virkelighet. Traner, svaner og andre fugler lage sine mystiske kontrapunkt, ja, de imiteres også av treblåsere og messing.

I Richard Strauss’ hornkonsert nr. 1 får vi høre er en av Europas ledende hornister, britiske Martin Owen, solohornist i BBC Symphony Orchestra og professor ved Royal Academy of Music. I den første hornkonserten, skrevet av en 18 år gammel Strauss, er det den gjengse tyske høyromantikken som er forbildet, men innenfor disse rammene utfolder Strauss et fornemt håndverk og stor kreativitet.

Sibelius’ fjerde er hans mest gåtefulle verk. Barkebrødsymfonien blir den kalt. Symfonien er naken og nødtørftig, tilsynelatende, men bak dette skallet finnes det imidlertid en rik musikalsk verden man nærmer seg med respekt. Den er som en gåte uten svar. Men skal vi tro hustruen Aino vanket det ikke mange gratulasjoner etter premieren, beklaget hun, ‘’den var en stille skandale, det var unnvikende blikk, ironisk latter, ja, det ble visket om Sibelius at han var blitt en ubegripelig modernist’’.

MAT & MUSIKK