Rakhmaninov & Sjostakovitsj
Den klassiske er Prokofjevs første symfoni skrevet i revolusjonsåret 1917. Det er ikke mye i denne musikken som speiler tidsånden. Prokofjev sa selv at hensikten, foruten å glede sine tilhørere, var å skrive en symfoni slik Mozart eller Haydn ville ha gjort om de hadde levd på 1900-tallet. Og mon tro om ikke begge disse komponistene med glede og stolthet ville ha påtatt seg farskapet til denne symfonien.

I de 24 variasjonene over trollmannen Paganinis fenomenale tema, Capriccio nr. 24 i a-moll for solofiolin finner vi det pianistiske mesterskapet, den klanglige elegansen og den kompositoriske fantasien Rakhmaninov var så kjent for. Selv om verket er skrevet i det 20. århundre hører det til i 1800-tallets tradisjon av romantisk virtuositet. Litt av en utfordring for den dyktige russiske pianisten Anna Vinnitskaya i Rakhmaninovs ''crowd-pleaser'' av en klaverkonsert.

Sjostakovitsj tiende symfoni er blitt beskrevet som ''en soloppgang for fremtiden''. Innadvendthet, intensitet, voldsomme utladninger, spøkelsesaktige avsnitt og avsluttende jubel er å finne i denne symfonien, som regnes blant komponistens betydeligste. Liv og kunst kan vanskelig skilles hos Sjostakovitsj.