-
11 jan. 2018Kl 20:30
– Alan Gilbert, Music Director, New York Philharmonic om kveldens solist
Dirigent | Guy Braunstein |
Solist | Inon Barnatan, klaver |
Beethoven | Egmont ouverture |
Rakhmaninov | Klaverkonsert nr. 3 |
Mendelssohn | Symfoni nr. 3, den skotske |
Den Skotske symfonien er inspirert av Felix Mendelssohns inntrykk fra en reise til Skottland i 1829. Dette flotte verket fanger inn det skotske landskapets sjel og historiske valører, og et lett slør av melankoli ligger over det hele.
Noen musikkstykker får noe ikonisk ved seg. Enten ved den magiske tiltrekningskraft de har i seg selv, eller ved at myter og historier spinnes omkring dem. Begge deler er tilfellet med Sergej Rakhmaninovs tredje klaverkonsert. Beryktet for sitt nesten overmenneskelige krav til virtuositet, og med sin besettende uttrykkskraft. Alle de flotte tonene og harmoniene, russisk melankoli, rik og fyldig orkesterklang og lange, lidenskapelige melodier. Vi har de legendariske pianistene og innspillingene, konsertene man fortsatt snakker om. Og historiene om de som ikke klarte det. Som i den Oscarbelønnede filmen Shine, om pianisten David Helfgott. Der spiller Rakhmaninovs tredje klaverkonsert, Rakh 3, en avgjørende rolle. Den står først som en ærbødig mur mellom far og sønn Helfgott, men vokser med tiden til en traumatisk opplevelse.
Selv sa komponisten: ‘’Jeg føler meg som et gjenferd, som vandrer i en verden som er blitt meg fremmed. Jeg kan ikke oppgi min gamle skrivemåte, og jeg kan ikke lære den nye.” Her kreves absolutt alt av solisten; fra åpningens subtile enkelhet til de gigantiske stigninger og utladninger med breddfulle hender.
Rakh 3
– Alan Gilbert, Music Director, New York Philharmonic om kveldens solist
Dirigent | Guy Braunstein |
Solist | Inon Barnatan, klaver |
Beethoven | Egmont ouverture |
Rakhmaninov | Klaverkonsert nr. 3 |
Mendelssohn | Symfoni nr. 3, den skotske |
Den Skotske symfonien er inspirert av Felix Mendelssohns inntrykk fra en reise til Skottland i 1829. Dette flotte verket fanger inn det skotske landskapets sjel og historiske valører, og et lett slør av melankoli ligger over det hele.
Noen musikkstykker får noe ikonisk ved seg. Enten ved den magiske tiltrekningskraft de har i seg selv, eller ved at myter og historier spinnes omkring dem. Begge deler er tilfellet med Sergej Rakhmaninovs tredje klaverkonsert. Beryktet for sitt nesten overmenneskelige krav til virtuositet, og med sin besettende uttrykkskraft. Alle de flotte tonene og harmoniene, russisk melankoli, rik og fyldig orkesterklang og lange, lidenskapelige melodier. Vi har de legendariske pianistene og innspillingene, konsertene man fortsatt snakker om. Og historiene om de som ikke klarte det. Som i den Oscarbelønnede filmen Shine, om pianisten David Helfgott. Der spiller Rakhmaninovs tredje klaverkonsert, Rakh 3, en avgjørende rolle. Den står først som en ærbødig mur mellom far og sønn Helfgott, men vokser med tiden til en traumatisk opplevelse.
Selv sa komponisten: ‘’Jeg føler meg som et gjenferd, som vandrer i en verden som er blitt meg fremmed. Jeg kan ikke oppgi min gamle skrivemåte, og jeg kan ikke lære den nye.” Her kreves absolutt alt av solisten; fra åpningens subtile enkelhet til de gigantiske stigninger og utladninger med breddfulle hender.