Kjøp billett
- møt morgendagens dirigenter
  • 18 aug. 2022
    Kl 19:30
Klassisk symfoni
Varer ca. 2,5 timer inkludert pause
Sted:
Olavshallen
- møt morgendagens dirigenter
  • Dirigent

    Junping Qian

  • Dirigent

    Toby Thatcher

  • Dirigent

    Alvin Ho

  • Konsertmester
    Ine Pollenus

Program

  • Toby Thatcher
    Ludwig van Beethoven - Coriolan overtyre i c-moll, op. 62 (1807)
    Anna Clyne - Masquerade (2013)
    Piotr Tsjajkovskij - Første sats fra Symfoni nr. 5 i e-moll, op. 64 (1888)
  • Junping Qian
    Wolfgang Amadeus Mozart - Tryllefløyten overtyre, K620 (1791)
    Anna Clyne - Masquerade (2013)
    Piotr Tsjajkovskij - Første sats fra Symfoni nr. 6 i h-moll, op. 74, "Pathétique" (1893)

    PAUSE
  • Alvin Ho
    Ludwig van Beethoven - Egmont overtyre, op. 84 (1809 - 1810)
    Anna Clyne - Masquerade (2013)
    Piotr Tsjajkovskij - Første sats fra Symfoni nr. 4 i f-moll, op. 36 (1877)

Om konserten

Trondheim Symfoniorkester & Opera har invitert unge dirigenter fra hele verden til å søke om deltagelse i Prinsesse Astrid internasjonale musikkpris. Av 265 søkere får vi høre hvordan de tre beste tolker hvert sitt program i denne storslåtte finalekonserten. Førstepris består av 160.000 kroner og et dirigentoppdrag med TSO.

Juryen som skal kåre kveldens vinner består av juryleder Han-Na Chang, Jasper Parrott, Peter Szilvay, Daniel Turcina, Anna-Maria Helsing, Anna Clyne og Elise Båtnes.

Konkurransen står under beskyttelse av Prinsesse Astrid, fru Ferner og arrangeres med støtte fra Kulturdepartementet

Les mer om konkurransen her: Princess Astrid International Music Competition

Toby Thatcher

Toby Thatcher (33) is a British/Australian conductor. He is Artistic Director of digital contemporary sonic-arts startup Zeitgeist, founder & Artistic Director of the 19th-century-specialist performance ensemble the Nineteenth Circle & cofounder & Conductor of London based new-music group Ensemble x.y.

Between 2020-21 he was Assistant Conductor to the Orchestre National de France, and between 2021-22 a guest Assistant Conductor to the London Philharmonic Orchestra. Between 2018-19, Toby was mentored by Peter Eötvös. In 2019 he was awarded 2nd Prize at the International Competition of Young Conductors Lovro von Matačić, Zagreb, and was Conducting Fellow at the Cabrillo Festival, under Cristian Măcelaru. Between 2015-17 Toby was Assistant Conductor to the Sydney Symphony Orchestra as well as being invited by the London Philharmonic Orchestra as guest assistant to Vladimir Jurowski. In 2015, Toby was a finalist & prizewinner at the Georg Solti International Conducting Competition Frankfurt & Neeme Jarvi Prize winner at the 2015 Menuhin Festival Gstaad.

Toby graduated from the Royal Academy of Music with an MA in Music Performance where he studied oboe.

Junping Qian

Junping Qian (32), is a Chinese conductor. Having just completed his second year as the Assistant Conductor of the Royal Scottish National Orchestra, he also serves as a Visiting Faculty member at the Royal Conservatoire of Scotland.

Junping was the 1st Prize winner of the 2017 Bucharest International Conducting Competition. He won the 3rd Prize and the Orchestra Prize in 7th Edition of Lovro Matacic Competition in Zagreb, Croatia. He is also the 3rd Prize winner of Hans von Bülow Conducting Competition 2021. He is the 2018 recipient of the Bruno Walter Memorial Foundation Conducting Scholarship and is also supported by the Solti Foundation from 2018 to 2020.

Junping graduated from Music Hochschule Hanns Eisler Berlin, the Curtis Institute of Music, and the middle school of Shanghai Conservatory. He has conducted orchestras such as Konzerthausorchester Berlin, Minnesota Orchestra, Orchestre de Paris, Danish National Symphony Orchestra, Guangzhou Symphony Orchestra, Orquesta Sinfónica Nacional Uruguay, among others.

Alvin Ho

Alvin Ho (29), native of Hong Kong, is named Assistant Conductor of Naples Philharmonic Orchestra (FL, USA) after recently completing his two-season tenure as Assistant Conductor of the BBC Scottish Symphony Orchestra (2020 -2022). Prior to that, he served as Assistant Conductor at the Indiana Opera and Ballet Theatre from 2017 to 2020.

Ho was previously selected by members of the Vienna Philharmonic Orchestra to be the Karajan Conducting Fellow in residence at the Salzburg Festival, and also named Bruno Walter Conducting Fellow at the Cabrillo Festival of Contemporary Music. He was also a semi-finalist in the Donetella Flick London Symphony Orchestra Conducting Competition.

Ho studied primarily with Arthur Fagen, Riccardo Muti and Bernard Haitink. He has also worked additionally with Garry Walker, Nicolás Pasquet, Neeme Järvi and Thomas Wilkins. Ho holds a Master’s degree in Orchestral Conducting from Indiana University Jacobs School of Music.

Ludwig van Beethoven (1770-1827)

Coriolan-overtyren er nok et eksempel på Beethovens sans for enkeltmenneskets kamp mot overmakten, og ble skrevet til Heinrich von Collins teaterstykke Corolian som igjen var basert på Shakespeares tragedie Coriolanus. Coriolanus var en romersk general som, full av avsky for de romerske plebeiernes grådighet og korrupsjon og senatets knefall for dem, går sammen med fienden volskerne om å invadere Roma. Moren hans bønnfaller ham om å slutte fred med Rom og ved Roms porter gir han etter og blir drept i Shakespeares stykke, mens han begår selvmord i Collins’ versjon.

Illevarslende åpningsakkorder og et rastløst hovedtema i moll balanseres mot et lysere sidetema i dur – Coriolans mors bønn til sin sønn. Corolian vakler, musikken «bryter sammen», og de mørke kreftene seirer til slutt i det Corolians liv og musikken ebber ut.

Konsertouverturen ble urframført i mars 1807 i Wien.

Wolfgang Amadeus Mozart (1756-91)

I Mozarts majestetiske overtyre til Tryllefløyten blir vi introdusert for Sarastro og hans presteskap gjennom de tre åpningsakkordene. Ouverturen åpner således høytidelig og verdig, men snart kastes vi ut i en virvelvind av en fuge, fartsfylt og fengende. Tryllefløyten er et lystig og livlig syngespill, men som også inneholder elementer av alvor og frimurersymbolikk, og denne vekslingen mellom skjemt og alvor preger også ouverturen.

Tryllefløyten ble urframført 30. september 1791 i Wien.

Ludwig van Beethoven

Beethovens Egmont-overtyre er en del av scenemusikken han skrev til Goethes teaterstykke Egmont. Stykket handler om grev Egmont som i 1500-tallets Nederland dømmes til døden for å kjempe for sitt lands frihet mot okkupanten Spania. Dette ga Beethoven mulighet til å komponere scenemusikk med tydelig politisk innhold, og for ham var dette dobbelt glede; han var en stor beundrer av Goethe, og en varm tilhenger av heroismen – det lille menneskets kamp og opprør mot tyranniet. Ouverturen ble for øvrig brukt som symbol på undertrykkelse i Ungarns selvstendighetskamp mot Sovjetunionen i 1956. Egmont hadde premiere i Wien i 1810 og ouverturen er desidert mest framført, som en selvstendig konsertovertyre.

De tunge åpningsakkordene setter stemningen, men følges av hovedtemaet, som spontant og hodestups kaster seg ut i en tematisk virvelvind; her blir helten vår beskrevet. Mot slutten bygger musikken seg opp mot en triumferende finale, en av de flotteste Beethoven har skrevet.

Anna Clyne (1980- )

Masquerade er inspirert av promenadekonsertene i Londons fornøyelsesparker på 1700-tallet, der mennesker fra alle samfunnslag lot seg underholde av musikk, akrobatikk, eksotiske gateartister, dansere, fyrverkeri og kostymeball. Clyne sier at hun fascineres av de historiske og sosiologiske forbindelsene mellom musikk og dans. Sammen med kostymer, masker og kunstferdig utsmykkede omgivelser, ga kostymeballene en oppstemt, men behersket, følelse av en feststemt begivenhet. Det er denne stemningen hun forsøker å fange i Masquerade.

Hovedtemaet i stykket ser hun for seg er et kor om ønsker publikum velkommen inn i sin drømmeverden, mens stykkets andre tema er fra en gammel engelsk folkedansmelodi og drikkevise, Juice of Barley, som først dukket opp i John Playfords utgave av The English Dancing Master i 1695.

Masquerade var et bestillingsverk til Last Night of the Proms i 2013, og er tilegnet «the Prommers», BBC Proms mangfoldige og fargerike publikum.

Pjotr Tsjajkovskij (1840-93)

Symfoni nr 4 ble skrevet i en kaotisk tid for Tsjajkovskij. I 1877 undertrykte han sin legning og inngikk ekteskap med en tidligere student, Antonina Miljukova. Ekteskapet varte i bare noen måneder etterfulgt av et selvmordsforsøk fra Tsjajkovskijs side. Gjennom denne følelsesmessig turbulente tiden arbeidet han febrilsk på sin fjerde symfoni og operaen Eugene Onegin. Symfonien ble urframført i Moskva i februar 1878.

Innledningen, åpningsfanfaren, er kjernen i hele symfonien. «Dette er skjebnen,» skrev Tsjajkovskij i et brev til sin viktigste støttespiller i denne tiden, Nadezda von Meck, «denne fatale makten som stadig griper inn og hindrer mennesket og dennes jakt på lykke, en kraft som forgifter sjelen.»

To hovedtemaer dominerer første sats – et nesten engstelig første motiv og en vals i klarinett som balanseres mot et tredje motiv i stryk og pauker. Disse blir stadig hjemsøkt av innledningstemaet, som gjentatte ganger dukker opp gjennom satsforløpet (og i resten av symfonien), og kveler ethvert forsøk på musikalsk utvikling og glede for så å triumfere i satsens coda.

Tsjajkovskij komponerte symfoni nr. 5 i 1888 og her vender han tilbake til «skjebnemotivet» og selv om komponisten insisterte på at symfonien ikke var programmatisk (skildring av utenommusikalske fenomener som en handling eller en sjelstilstand), har han antydet i skisser til femtesymfonien en konfrontasjon og kamp med skjebnen.

Et skjebnemotiv innleder førstesats, mollstemt, mørkt og alvorstungt, før et tema som minner om en slavisk folkemelodi introduseres, og resten av satsen presenterer et vell av temaer og motiver.

Symfoni nr. 5 ble urframført i St. Petersburg 17. november 1888.

Symfoni nr. 6 var Tsjajkovskijs siste symfoni og den mest grandiose: «Jeg har, uten tvil, lagt hele min sjel i dette verket» og «Jeg anser det som det beste og mest oppriktige av alle mine komposisjoner». Her møter vi nok en gang skjebnen som bakgrunnsteppe; denne gang er det livet som er essensen i verket, men også døden – en kamp mellom livskraften og dens uunngåelige undergang. Tilnavnet «Pathetique» fikk den av hans bror Modest, i betydningen lidenskapelig lidelse.

Førstesats leder oss inn i et dystert og fortvilet landskap fargelagt av orkesterets mørkeste instrumenter. Utover i satsen møter vi flere temaer, nydelige melodier og melodiske motiv som kjennetegner Tsjaikovskijs musikk, der andreteamet er det mest kjente fra satsen.

Urframføringen fant sted i St. Petersburg i oktober 1893, kun ni dager før Tsjajkovskij døde etter å ha drukket et glass urenset vann midt i en koleraepidemi.

Camilla Rusten

Om konserten

Trondheim Symfoniorkester & Opera har invitert unge dirigenter fra hele verden til å søke om deltagelse i Prinsesse Astrid internasjonale musikkpris. Av 265 søkere får vi høre hvordan de tre beste tolker hvert sitt program i denne storslåtte finalekonserten. Førstepris består av 160.000 kroner og et dirigentoppdrag med TSO.

Juryen som skal kåre kveldens vinner består av juryleder Han-Na Chang, Jasper Parrott, Peter Szilvay, Daniel Turcina, Anna-Maria Helsing, Anna Clyne og Elise Båtnes.

Konkurransen står under beskyttelse av Prinsesse Astrid, fru Ferner og arrangeres med støtte fra Kulturdepartementet

Les mer om konkurransen her: Princess Astrid International Music Competition

Toby Thatcher

Toby Thatcher (33) is a British/Australian conductor. He is Artistic Director of digital contemporary sonic-arts startup Zeitgeist, founder & Artistic Director of the 19th-century-specialist performance ensemble the Nineteenth Circle & cofounder & Conductor of London based new-music group Ensemble x.y.

Between 2020-21 he was Assistant Conductor to the Orchestre National de France, and between 2021-22 a guest Assistant Conductor to the London Philharmonic Orchestra. Between 2018-19, Toby was mentored by Peter Eötvös. In 2019 he was awarded 2nd Prize at the International Competition of Young Conductors Lovro von Matačić, Zagreb, and was Conducting Fellow at the Cabrillo Festival, under Cristian Măcelaru. Between 2015-17 Toby was Assistant Conductor to the Sydney Symphony Orchestra as well as being invited by the London Philharmonic Orchestra as guest assistant to Vladimir Jurowski. In 2015, Toby was a finalist & prizewinner at the Georg Solti International Conducting Competition Frankfurt & Neeme Jarvi Prize winner at the 2015 Menuhin Festival Gstaad.

Toby graduated from the Royal Academy of Music with an MA in Music Performance where he studied oboe.

Junping Qian

Junping Qian (32), is a Chinese conductor. Having just completed his second year as the Assistant Conductor of the Royal Scottish National Orchestra, he also serves as a Visiting Faculty member at the Royal Conservatoire of Scotland.

Junping was the 1st Prize winner of the 2017 Bucharest International Conducting Competition. He won the 3rd Prize and the Orchestra Prize in 7th Edition of Lovro Matacic Competition in Zagreb, Croatia. He is also the 3rd Prize winner of Hans von Bülow Conducting Competition 2021. He is the 2018 recipient of the Bruno Walter Memorial Foundation Conducting Scholarship and is also supported by the Solti Foundation from 2018 to 2020.

Junping graduated from Music Hochschule Hanns Eisler Berlin, the Curtis Institute of Music, and the middle school of Shanghai Conservatory. He has conducted orchestras such as Konzerthausorchester Berlin, Minnesota Orchestra, Orchestre de Paris, Danish National Symphony Orchestra, Guangzhou Symphony Orchestra, Orquesta Sinfónica Nacional Uruguay, among others.

Alvin Ho

Alvin Ho (29), native of Hong Kong, is named Assistant Conductor of Naples Philharmonic Orchestra (FL, USA) after recently completing his two-season tenure as Assistant Conductor of the BBC Scottish Symphony Orchestra (2020 -2022). Prior to that, he served as Assistant Conductor at the Indiana Opera and Ballet Theatre from 2017 to 2020.

Ho was previously selected by members of the Vienna Philharmonic Orchestra to be the Karajan Conducting Fellow in residence at the Salzburg Festival, and also named Bruno Walter Conducting Fellow at the Cabrillo Festival of Contemporary Music. He was also a semi-finalist in the Donetella Flick London Symphony Orchestra Conducting Competition.

Ho studied primarily with Arthur Fagen, Riccardo Muti and Bernard Haitink. He has also worked additionally with Garry Walker, Nicolás Pasquet, Neeme Järvi and Thomas Wilkins. Ho holds a Master’s degree in Orchestral Conducting from Indiana University Jacobs School of Music.

Ludwig van Beethoven (1770-1827)

Coriolan-overtyren er nok et eksempel på Beethovens sans for enkeltmenneskets kamp mot overmakten, og ble skrevet til Heinrich von Collins teaterstykke Corolian som igjen var basert på Shakespeares tragedie Coriolanus. Coriolanus var en romersk general som, full av avsky for de romerske plebeiernes grådighet og korrupsjon og senatets knefall for dem, går sammen med fienden volskerne om å invadere Roma. Moren hans bønnfaller ham om å slutte fred med Rom og ved Roms porter gir han etter og blir drept i Shakespeares stykke, mens han begår selvmord i Collins’ versjon.

Illevarslende åpningsakkorder og et rastløst hovedtema i moll balanseres mot et lysere sidetema i dur – Coriolans mors bønn til sin sønn. Corolian vakler, musikken «bryter sammen», og de mørke kreftene seirer til slutt i det Corolians liv og musikken ebber ut.

Konsertouverturen ble urframført i mars 1807 i Wien.

Wolfgang Amadeus Mozart (1756-91)

I Mozarts majestetiske overtyre til Tryllefløyten blir vi introdusert for Sarastro og hans presteskap gjennom de tre åpningsakkordene. Ouverturen åpner således høytidelig og verdig, men snart kastes vi ut i en virvelvind av en fuge, fartsfylt og fengende. Tryllefløyten er et lystig og livlig syngespill, men som også inneholder elementer av alvor og frimurersymbolikk, og denne vekslingen mellom skjemt og alvor preger også ouverturen.

Tryllefløyten ble urframført 30. september 1791 i Wien.

Ludwig van Beethoven

Beethovens Egmont-overtyre er en del av scenemusikken han skrev til Goethes teaterstykke Egmont. Stykket handler om grev Egmont som i 1500-tallets Nederland dømmes til døden for å kjempe for sitt lands frihet mot okkupanten Spania. Dette ga Beethoven mulighet til å komponere scenemusikk med tydelig politisk innhold, og for ham var dette dobbelt glede; han var en stor beundrer av Goethe, og en varm tilhenger av heroismen – det lille menneskets kamp og opprør mot tyranniet. Ouverturen ble for øvrig brukt som symbol på undertrykkelse i Ungarns selvstendighetskamp mot Sovjetunionen i 1956. Egmont hadde premiere i Wien i 1810 og ouverturen er desidert mest framført, som en selvstendig konsertovertyre.

De tunge åpningsakkordene setter stemningen, men følges av hovedtemaet, som spontant og hodestups kaster seg ut i en tematisk virvelvind; her blir helten vår beskrevet. Mot slutten bygger musikken seg opp mot en triumferende finale, en av de flotteste Beethoven har skrevet.

Anna Clyne (1980- )

Masquerade er inspirert av promenadekonsertene i Londons fornøyelsesparker på 1700-tallet, der mennesker fra alle samfunnslag lot seg underholde av musikk, akrobatikk, eksotiske gateartister, dansere, fyrverkeri og kostymeball. Clyne sier at hun fascineres av de historiske og sosiologiske forbindelsene mellom musikk og dans. Sammen med kostymer, masker og kunstferdig utsmykkede omgivelser, ga kostymeballene en oppstemt, men behersket, følelse av en feststemt begivenhet. Det er denne stemningen hun forsøker å fange i Masquerade.

Hovedtemaet i stykket ser hun for seg er et kor om ønsker publikum velkommen inn i sin drømmeverden, mens stykkets andre tema er fra en gammel engelsk folkedansmelodi og drikkevise, Juice of Barley, som først dukket opp i John Playfords utgave av The English Dancing Master i 1695.

Masquerade var et bestillingsverk til Last Night of the Proms i 2013, og er tilegnet «the Prommers», BBC Proms mangfoldige og fargerike publikum.

Pjotr Tsjajkovskij (1840-93)

Symfoni nr 4 ble skrevet i en kaotisk tid for Tsjajkovskij. I 1877 undertrykte han sin legning og inngikk ekteskap med en tidligere student, Antonina Miljukova. Ekteskapet varte i bare noen måneder etterfulgt av et selvmordsforsøk fra Tsjajkovskijs side. Gjennom denne følelsesmessig turbulente tiden arbeidet han febrilsk på sin fjerde symfoni og operaen Eugene Onegin. Symfonien ble urframført i Moskva i februar 1878.

Innledningen, åpningsfanfaren, er kjernen i hele symfonien. «Dette er skjebnen,» skrev Tsjajkovskij i et brev til sin viktigste støttespiller i denne tiden, Nadezda von Meck, «denne fatale makten som stadig griper inn og hindrer mennesket og dennes jakt på lykke, en kraft som forgifter sjelen.»

To hovedtemaer dominerer første sats – et nesten engstelig første motiv og en vals i klarinett som balanseres mot et tredje motiv i stryk og pauker. Disse blir stadig hjemsøkt av innledningstemaet, som gjentatte ganger dukker opp gjennom satsforløpet (og i resten av symfonien), og kveler ethvert forsøk på musikalsk utvikling og glede for så å triumfere i satsens coda.

Tsjajkovskij komponerte symfoni nr. 5 i 1888 og her vender han tilbake til «skjebnemotivet» og selv om komponisten insisterte på at symfonien ikke var programmatisk (skildring av utenommusikalske fenomener som en handling eller en sjelstilstand), har han antydet i skisser til femtesymfonien en konfrontasjon og kamp med skjebnen.

Et skjebnemotiv innleder førstesats, mollstemt, mørkt og alvorstungt, før et tema som minner om en slavisk folkemelodi introduseres, og resten av satsen presenterer et vell av temaer og motiver.

Symfoni nr. 5 ble urframført i St. Petersburg 17. november 1888.

Symfoni nr. 6 var Tsjajkovskijs siste symfoni og den mest grandiose: «Jeg har, uten tvil, lagt hele min sjel i dette verket» og «Jeg anser det som det beste og mest oppriktige av alle mine komposisjoner». Her møter vi nok en gang skjebnen som bakgrunnsteppe; denne gang er det livet som er essensen i verket, men også døden – en kamp mellom livskraften og dens uunngåelige undergang. Tilnavnet «Pathetique» fikk den av hans bror Modest, i betydningen lidenskapelig lidelse.

Førstesats leder oss inn i et dystert og fortvilet landskap fargelagt av orkesterets mørkeste instrumenter. Utover i satsen møter vi flere temaer, nydelige melodier og melodiske motiv som kjennetegner Tsjaikovskijs musikk, der andreteamet er det mest kjente fra satsen.

Urframføringen fant sted i St. Petersburg i oktober 1893, kun ni dager før Tsjajkovskij døde etter å ha drukket et glass urenset vann midt i en koleraepidemi.

Camilla Rusten

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.