• 11 mar. 2017
    Kl 19:00
  • 13 mar. 2017
    Kl 20:00
  • 15 mar. 2017
    Kl 20:00
  • 17 mar. 2017
    Kl 20:00
Opera
Opera i fire akter av Giuseppe Verdi, bygget på William Shakespeares psykologiske drama om sjalusi og menneskets mørke sider

Se trailer fra forestillingen HER.

Otello - en trekanthistorie

Opera i fire akter av Giuseppe Verdi. Libretto Arrigo Boito, etter William Shakespeares psykologiske drama om sjalusi og menneskets mørkeste sider.

Verdis og regissør David Aldens Otello
Arrigo Boitos tekstbearbeidelse av Shakespeare er muligens en av de beste operalibrettoer som noen gang er skrevet. På en genial måte er de opprinnelige fem aktene blitt komprimert til fire, der handlingen effektivt konsentreres rundt dramaets hovedmotiv, den djevelske sjalusi. I motsetning til Shakespeares drama som også vektlegger rasistiske spenninger med Otello som en svart mann i et hvitt samfunn, betones i denne oppsetningen Otello som en ensom ulv som forvirres og ødelegges av en slu mann. Otello er ikke bare et offer for Iagos ondskap, men også styrt av seksuell ambivalens.
I følge Freud belyses menneskesinnet aller best av dikterne, som ikke skal kurere den 'skinnsyke', men som gir oss desto bedre innblikk i den menneskelige psyken og den voldsomme makten sjalusien kan få over sinnene

Hvem stoler du på?
Når sjalusien spiser kjærligheten og blir til hat.
Otello er en historie om kjærlighet og hat, forelskelse og sorg, glede og krig, manipulasjon og svik. Otello er en helt, en ledertype. Kjæresten hans, Desdemona, er tvers igjennom snill og god, noen ganger godtroende. Otellos bestevenn Iago har et vinnende vesen, men sier om seg selv at «jeg er ikke alltid den jeg er». De kjemper for det de mener er rett, og publikum blir vitne til et trekantdrama på liv og død. De deler sine innerste tanker og følelser med publikum, som blir vitne til hvordan de prøver å gjøre sine egne valg, hvordan de påvirkes av hverandre, og vi ser hvordan de nådeløst dyttes mot kanten av stupet.

Den farlige følelsen
Shakespeares drama Otello, som Verdi bygger sin opera på, viser hvilke destruktive krefter som sykelig sjalusi kan utløse. Krigshelten Otello blir forledet til å tro at hans elskede Desdemona er utro mot ham. Blindet av sjalusi dreper han henne. Da han kort tid etter oppdager sannheten, at hun aldri har bedratt ham, tar han sitt eget liv. Dermed er tragedien fullendt. Stykket har gitt opphav til det psykiatriske begrepet Otello-syndromet som brukes om tilstander hvor en person som ellers fungerer normalt, blir besatt av vrangforestillinger om at ektefellen er utro.

Giuseppe Verdi (1813-1901) hadde ikke skrevet noen ny opera på mange år da han på oppfordring fra forleggeren Ricordi i 1884 tok tak i Shakespeares Otello. Han avsluttet arbeidet i 1886, og gjorde en avtale med La Scala om førsteoppførelsen. Hans krav var ikke blitt mindre med årene. Ingen uvedkommende fikk overvære prøvene, og det tekniske personalet og kunstneriske ensemblet inkludert kapellmester og instruktør var undergitt hans direktiver som den høyeste lov. Den 5. februar 1887 fant premieren sted til helt ubeskrivelige ovasjoner. Etter første akt fikk komponisten overrakt en laurbærkrans. Verdi oppholdt seg bak scenen der han var opptatt med noen sinkplater som under uværscenen i åpningen skulle frembringe torden. Etter forestillingen fortsatte hyllesten.

Kort om handlingen
Handlingen foregår på Kypros på slutten av 1400-tallet, en epoke da øya var underlagt bystaten Venezia. Otello, guvernør på Kypros og offiser i den venetianske hær, vender seiersrik tilbake etter kamper mot tyrkerne. Storm og uvær hersker. Iago (han har format som en Mefistofeles) hater Otello fordi han en gang ved en forfremmelse gikk forbi ham til fordel for hans kollega Cassio. Med den uvitende Cassio som redskap lykkes det den hevngjerrige Iago med djevelsk snedighet å innpode i Otello en sjalusi som sprer seg som gift i hans ekteskap med Desdemona. Otello blir ubønnhørlig drevet mot den tragiske slutten. Når han innser at han ikke klarer å kontrollere sin sjalusi, ønsker han hevn og bestemmer seg for å drepe sin kone. Først når det er for sent innser han at Desdemona har vært trofast mot ham hele tiden, og at Iago har hatt sin egen agenda ved å lure ham og ta makten over hans liv. I sin bunnløse fortvilelse tar Otello sitt eget liv.


Oppsetningen er en samproduksjon mellom English National Opera, Kgl. Operan Stockholm og Teatro Real Madrid




Musikalsk leder Massimo Zanetti
Regi David Alden
Scenografi og kostyme Jon Morrell
Koreograf Maxine Braham
Lysdesign Adam Silverman
Kormester Urša Lah
Konsertmester Hannah Perowne
Casting Randi Stene
I hovedrollene:
Otello Ian Storey, tenor
Desdemona Marita K. Sølberg, sopran
Iago Vladimir Stoyov, baryton
Cassio Gabriele Mangione, tenor
Roderigo Luca Casalin, tenor
Montano Per Høyer, bass
Lodovico Magne Fremmerlid, bass
Emilia Siv Oda Hagerupsen, mezzosopran
Trondheim Vokalensemble
Priser 510 ordinær (parkett) / 450 honnør (parkett) / 290 til 420 (balkong) 200 student / Alle priser + avgift
Opera i fire akter av Giuseppe Verdi, bygget på William Shakespeares psykologiske drama om sjalusi og menneskets mørke sider

Se trailer fra forestillingen HER.

Otello - en trekanthistorie

Opera i fire akter av Giuseppe Verdi. Libretto Arrigo Boito, etter William Shakespeares psykologiske drama om sjalusi og menneskets mørkeste sider.

Verdis og regissør David Aldens Otello
Arrigo Boitos tekstbearbeidelse av Shakespeare er muligens en av de beste operalibrettoer som noen gang er skrevet. På en genial måte er de opprinnelige fem aktene blitt komprimert til fire, der handlingen effektivt konsentreres rundt dramaets hovedmotiv, den djevelske sjalusi. I motsetning til Shakespeares drama som også vektlegger rasistiske spenninger med Otello som en svart mann i et hvitt samfunn, betones i denne oppsetningen Otello som en ensom ulv som forvirres og ødelegges av en slu mann. Otello er ikke bare et offer for Iagos ondskap, men også styrt av seksuell ambivalens.
I følge Freud belyses menneskesinnet aller best av dikterne, som ikke skal kurere den 'skinnsyke', men som gir oss desto bedre innblikk i den menneskelige psyken og den voldsomme makten sjalusien kan få over sinnene

Hvem stoler du på?
Når sjalusien spiser kjærligheten og blir til hat.
Otello er en historie om kjærlighet og hat, forelskelse og sorg, glede og krig, manipulasjon og svik. Otello er en helt, en ledertype. Kjæresten hans, Desdemona, er tvers igjennom snill og god, noen ganger godtroende. Otellos bestevenn Iago har et vinnende vesen, men sier om seg selv at «jeg er ikke alltid den jeg er». De kjemper for det de mener er rett, og publikum blir vitne til et trekantdrama på liv og død. De deler sine innerste tanker og følelser med publikum, som blir vitne til hvordan de prøver å gjøre sine egne valg, hvordan de påvirkes av hverandre, og vi ser hvordan de nådeløst dyttes mot kanten av stupet.

Den farlige følelsen
Shakespeares drama Otello, som Verdi bygger sin opera på, viser hvilke destruktive krefter som sykelig sjalusi kan utløse. Krigshelten Otello blir forledet til å tro at hans elskede Desdemona er utro mot ham. Blindet av sjalusi dreper han henne. Da han kort tid etter oppdager sannheten, at hun aldri har bedratt ham, tar han sitt eget liv. Dermed er tragedien fullendt. Stykket har gitt opphav til det psykiatriske begrepet Otello-syndromet som brukes om tilstander hvor en person som ellers fungerer normalt, blir besatt av vrangforestillinger om at ektefellen er utro.

Giuseppe Verdi (1813-1901) hadde ikke skrevet noen ny opera på mange år da han på oppfordring fra forleggeren Ricordi i 1884 tok tak i Shakespeares Otello. Han avsluttet arbeidet i 1886, og gjorde en avtale med La Scala om førsteoppførelsen. Hans krav var ikke blitt mindre med årene. Ingen uvedkommende fikk overvære prøvene, og det tekniske personalet og kunstneriske ensemblet inkludert kapellmester og instruktør var undergitt hans direktiver som den høyeste lov. Den 5. februar 1887 fant premieren sted til helt ubeskrivelige ovasjoner. Etter første akt fikk komponisten overrakt en laurbærkrans. Verdi oppholdt seg bak scenen der han var opptatt med noen sinkplater som under uværscenen i åpningen skulle frembringe torden. Etter forestillingen fortsatte hyllesten.

Kort om handlingen
Handlingen foregår på Kypros på slutten av 1400-tallet, en epoke da øya var underlagt bystaten Venezia. Otello, guvernør på Kypros og offiser i den venetianske hær, vender seiersrik tilbake etter kamper mot tyrkerne. Storm og uvær hersker. Iago (han har format som en Mefistofeles) hater Otello fordi han en gang ved en forfremmelse gikk forbi ham til fordel for hans kollega Cassio. Med den uvitende Cassio som redskap lykkes det den hevngjerrige Iago med djevelsk snedighet å innpode i Otello en sjalusi som sprer seg som gift i hans ekteskap med Desdemona. Otello blir ubønnhørlig drevet mot den tragiske slutten. Når han innser at han ikke klarer å kontrollere sin sjalusi, ønsker han hevn og bestemmer seg for å drepe sin kone. Først når det er for sent innser han at Desdemona har vært trofast mot ham hele tiden, og at Iago har hatt sin egen agenda ved å lure ham og ta makten over hans liv. I sin bunnløse fortvilelse tar Otello sitt eget liv.


Oppsetningen er en samproduksjon mellom English National Opera, Kgl. Operan Stockholm og Teatro Real Madrid




Musikalsk leder Massimo Zanetti
Regi David Alden
Scenografi og kostyme Jon Morrell
Koreograf Maxine Braham
Lysdesign Adam Silverman
Kormester Urša Lah
Konsertmester Hannah Perowne
Casting Randi Stene
I hovedrollene:
Otello Ian Storey, tenor
Desdemona Marita K. Sølberg, sopran
Iago Vladimir Stoyov, baryton
Cassio Gabriele Mangione, tenor
Roderigo Luca Casalin, tenor
Montano Per Høyer, bass
Lodovico Magne Fremmerlid, bass
Emilia Siv Oda Hagerupsen, mezzosopran
Trondheim Vokalensemble
Priser 510 ordinær (parkett) / 450 honnør (parkett) / 290 til 420 (balkong) 200 student / Alle priser + avgift