Fay Wildhagen jobber aller best når hun blir utfordret. Dette skal jeg klare!

Utfordringen blir ikke stort større enn å presentere musikken sin i ny og mektig drakt sammen med Trondheim Symfoniorkester & Opera (TSO), utendørs i Borggården, på avslutningsdagen av Olavsfest 2025.

Som liten kunne Fay sitte i timevis med gitaren, fullstendig oppslukt i sin egen verden og klangrommene som oppsto. Det gjør hun fortsatt, hun leter konstant etter magien ulike instrumenter og tonearter kan skape. En tilnærming som gir et spesielt godt utgangpunkt og uante muligheter for dette unike prosjektet.

-Store muligheter

Med denne konserten jobber Fay Wildhagen tett med Kristoffer Lo, et samarbeid som allerede har manifestert seg blant annet gjennom den prisvinnende musikken til spillefilmen «Aksel» fra 2021. De to har jobbet med hverandre i flere sammenhenger og har utviklet både et fruktbart kreativt samarbeid og et nært personlig vennskap.

Kristoffer Lo forteller at det for ham handler om å presentere Fays musikk slik den alltid har vært ment å låte.
- Da vi møttes for første gang, var Mozarts «Requiem» noe av det første som ble spilt, etterfulgt av ulik filmmusikk, forteller han.
- Selv om Fay sin musikk til tider kan være både minimalistisk og tilpasset et tradisjonelt bandoppsett, ligger det store muligheter for å utvide lydbildet til noe mektig og orkestralt, forklarer Kristoffer Lo.

Konserten vil bestå av Fay Wildhagens tidligere låter i nye orkesterarrangement, samt helt ny musikk som skal binde låtene sammen, bygge bro mellom TSOs og Fays musikalske uttrykk og skape en helhetlig konsertopplevelse.
Orkesteret skal vises fram på sitt største og mest monumentale, men også på sitt mest intime. Fay Wildhagens musikk er allerede svært dynamisk, og konserten vil søke å utdype og utforske denne dimensjonen – samtidig som publikum får en ny innfallsvinkel til musikken hennes.

De siste årene har Fay Wildhagen fundert på sitt virke som musiker. Jo mer hun har pønsket, desto tydeligere har det stått klart for henne at det handler om å være nådeløst ekte.

– Jeg ønsker å finne klanger som berører hjertestrengene. Som gjør noe med det emosjonelle, og som vekker noe, sier hun.

Fay Wildhagen gjorde seg bemerket over hele landet da hun signerte med Warner Music, og ga ut debutalbumet «Snow» (2015), med singler som «Into the Woods» og «We Are» som 21-åring. Hun ble nominert til Årets Nykommer på Spellemannprisen og P3 Gull, og VGs anmelder skrev at vi hadde å gjøre med en «stor artist som ville hevde seg i fremtiden». Da hun fulgte opp med «Borders» i 2018, hadde Wildhagen allerede posisjonert seg som en av våre mest spennende låtskrivere og gitarister, og hun ble nominert til Årets Produsent og Indie/Alternativ på Spellemann, mens hun spilte konserter over hele Europa.

Selv forteller Fay at hun aldri har likt å stå foran på scenen, hun gjemte seg alltid i bakgrunnen i oppveksten. For musikeren fra Oslo har det aldri handlet om å finne snarveiene, men heller om å utfordre seg selv, gang på gang. Hun fikk sin første gitar da hun var seks og var verken den beste eller kjappeste, men fant raskt ut at en måte å utvikle seg på var å gjøre noe annerledes. Fay følte seg fort begrenset av standardakkorder, og utviklet sin egen stil ved å stemme om gitaren. Slik fikk hun mer rom til å eksperimentere med instrumentet, og følte seg frigjort fra reglene. Hun lærte seg låtskriving gjennom å plukke sangene hun likte fra hverandre, for å kunne studere andre musikeres verk i detalj.

Ifølge Wildhagen jobber hun best når hun blir utfordret, og hun takker ja til forespørsler fordi en stemme i hodet sier at dette skal hun klare. Det var slik da hun ble spurt om å spille foran tusen mennesker for første gang, da hun fikk en henvendelse om å skape filmmusikk til «Harajuku» med Øyvind Mathisen i 2018, og til spillefilmen «Aksel» med Kristoffer Lo i 2021.

Førstnevnte ga henne og Mathisen en Amandapris-nominasjon for beste originalmusikk i 2019, og Lo og Wildhagen mottok Musikkforleggerprisen for Årets Synkronisering i 2022 for «Aksel». Hver utfordring har gjort henne tryggere, og da hun fikk tilbud om å produsere «Møtested – en hyllest til Anne Grete Preus» i 2023, takket Fay ja – selv om hun var livredd. Albumet ble hyllet av kritikere, og posisjonerte Fay Wildhagen ytterligere som produsent. For musikeren selv var det overveldende å få jobbe med artister som Ole Paus og Ane Brun, låtskrivere hun har sett opp til hele livet.

Da «Møtested» ble sluppet høsten 2023, var Fay allerede ferdig med sitt tredje album «Let’s Keep it in the Family. Foruten førstesingelen «Reason», som var et samarbeid med Øystein Greni, har hun har skrevet, produsert og arrangert alle låtene og instrumentene på plata. Tilnærmingen til albumet var at det skulle være mer personlig og ekte enn noen gang, og Fay har søkt etter magien som oppstår mellom musikere når de er i samspill, eller ved at en spesiell klang eller tone oppstår. Hun inviterte sine nærmeste musikervenner til jam sessions i studio eller stuer rundt omkring i landet, og resultatet er spektakulære lydbilder - med dybde, liv og en type historiefortelling hun ikke har vist oss tidligere.

Wildhagen måtte bli kjent med seg selv på nytt for å lage «Let’s Keep it in the Family», og forteller at det var viktigere enn noen gang før å våge å dykke ned i de vanskelige historiene og være personlig. Det koster å være ekte, men det er den eneste måten man kan være tro mot seg selv, både som menneske og musiker.

– Å skape ting som beveger meg er min ledestjerne. Det gjør noe med meg, endrer meg, hjelper meg og trøster meg.