-
29 nov. 2018Kl 20:30
Mozart | Klaverkonsert nr. 23 |
Bruckner | Symfoni nr. 9 |
Han-Na Chang | dirigent |
Christian Ihle Hadland | klaver |
NB! Ny solist
Norske Christian Ihle Hadland har etablert seg i det europeiske tetsjiktet som solist, soloartist og kammermusiker.
Klaverkonsert nr. 23 fra 1786 er den mest spilte av Mozarts konserter. Den er tilsynelatende fylt av sorgløshet og livsglede, men den har en eiendommelig vemodig undertone. Mozart kommer lytterne i møte med stor ømhet og inderlighet. Rent teknisk er konserten ganske blyg og hører til de minst virtuose av Mozarts pianokonserter. Men den er blant hans mest sjarmerende og elskede.
Bruckners på en gang visjonære og tradisjonsbevisste musikk fant ikke mye forståelse i komponistens samtid, verken hos publikum eller kritikere. Arbeidet med den niende symfonien skulle vare i hele syv år til hans dødsdag i oktober 1896. Da satt han med to monolittiske søyler (satser) som omslutter et mindre tempel. Men de tre satsene var bare en slags torso. For ut fra hans egne strengt klassiske prinsipper krevde den en fjerde sats, som han døde fra. Bruckner hadde kjente en viss motvilje når han arbeidet med verket: «Jeg vet ikke om jeg våger, for Beethoven betydde hans niende symfoni slutten på livet», kommenterte han selv. Symfonien er tilegnet «dem lieben Gott», et rørende vitnesbyrd om den naive fromhet som gjennomsyret Bruckners liv og verk. Symfonien ble første gang oppført i Wien i 1903.
Mozart + Bruckner
Mozart | Klaverkonsert nr. 23 |
Bruckner | Symfoni nr. 9 |
Han-Na Chang | dirigent |
Christian Ihle Hadland | klaver |
NB! Ny solist
Norske Christian Ihle Hadland har etablert seg i det europeiske tetsjiktet som solist, soloartist og kammermusiker.
Klaverkonsert nr. 23 fra 1786 er den mest spilte av Mozarts konserter. Den er tilsynelatende fylt av sorgløshet og livsglede, men den har en eiendommelig vemodig undertone. Mozart kommer lytterne i møte med stor ømhet og inderlighet. Rent teknisk er konserten ganske blyg og hører til de minst virtuose av Mozarts pianokonserter. Men den er blant hans mest sjarmerende og elskede.
Bruckners på en gang visjonære og tradisjonsbevisste musikk fant ikke mye forståelse i komponistens samtid, verken hos publikum eller kritikere. Arbeidet med den niende symfonien skulle vare i hele syv år til hans dødsdag i oktober 1896. Da satt han med to monolittiske søyler (satser) som omslutter et mindre tempel. Men de tre satsene var bare en slags torso. For ut fra hans egne strengt klassiske prinsipper krevde den en fjerde sats, som han døde fra. Bruckner hadde kjente en viss motvilje når han arbeidet med verket: «Jeg vet ikke om jeg våger, for Beethoven betydde hans niende symfoni slutten på livet», kommenterte han selv. Symfonien er tilegnet «dem lieben Gott», et rørende vitnesbyrd om den naive fromhet som gjennomsyret Bruckners liv og verk. Symfonien ble første gang oppført i Wien i 1903.