Charlie Chaplins snart 70 år gamle Moderne tider er, med sin filmatiske poesi, sosiale harme og rørende medmenneskelighet ikke bare en av filmhistoriens viktigste klassikere, den er også en sprell levende og engasjerende film.

Historien, som Chaplin brukte fire år på å gi filmatisk form, trenger imidlertid ingen modernisering. Rent historisk befinner den seg i overgangen mellom stum- og lydfilm. Moderne tider var dessuten siste gang Chaplin brukte sitt universelle lille medmenneske, Landstrykeren. I Moderne tider prøver han seg som industriarbeider på et 1930-tall, som var tiden for den store økonomiske depresjonen. Åpningsscenen, som forteller om umenneskelig arbeidspress og arbeidsoppgaver, er komprimert, poetisk fortellerkunst. Chaplin balanserer hårfint mellom humor, indignasjon og poesi. Scenen hvor han kvernes gjennom fabrikkens gigantiske tannhjul, er en av hans mest berømte scener, og stor visuell fortellerkunst. Når Landstrykeren møter den foreldreløse ungpiken, møter han også kjærligheten.