-
22 jan. 2026Kl 19:00
-
Dirigent
Gergely Madaras
-
Solist, trompet
Selina Ott
-
KonsertmesterCam Kjøll
Program
-
Jessie Montgomery
(1981–)Starburst for strykere (2012) -
Wynton Marsalis
(1961–)Trompetkonsert (2023)
Norsk premiere
- Marsj
- Ballade
- Meksikansk Son
- Blues
- Fransk Pastorale (Flowing Waltz))
- Harlequin Two-Step
PAUSE -
Manuel de Falla
(1876–1946)Den tresnutede hatt (1919)
Suite I:
- Introduksjon
- Ettermiddag
- Møllerens kones dans (Fandango)
- Guvernøren
- Vindruene
Suite II:
- Naboenes dans (Seguidillas)
- Møllerens dans (Farruca)
- Siste dans (Jota)
Om konserten
Dette er kvelden for festfyrverkeri og livsglede når musikalske lysgranater deler scene med et trompet-stjerneskudd og fargerik spansk flamenco.
Wynton Marsalis tar publikum med på en spektakulær reise gjennom trompetens mange stilistiske fasetter, fra militærfanfarer til bluesens mangfoldige stemningsfarger, fra instrumentets solistiske virtuositet til dets sanglige kvaliteter, fra meksikansk mariachi til østeuropeisk kletzmer og amerikansk bebop. Alt mesterlig og velklingende utført av den nye østerrikske superstjerna og trompet-virtuosen, Selina Ott, i norgespremieren på denne konserten som regnes som ekstremsport for trompetister.
De Fallas ballettmusikk til Den tresnutede hatt er både fargesprakende og fengslende, med klar inspirasjon fra Andalucias modale folkemusikk og fyrrige spanske folkedanser som seguidilla, flamenco og jota.
Med Starburst beskriver Jessie Montgomery en musikalsk stjerneeksplosjon der raskt skiftende klangfarger danner bakteppe for flyktige melodier og voldsomme bevegelser.
Klassisk vorspiel
Har du lyst til å vite mer om kveldens program? Da inviterer vi deg til Klassisk vorspiel i forkant av konserten. Her vil du få muligheten til å lære mer om musikken som skal fremføres, komponistene bak verkene, og de historiske kontekstene som har formet dem. Alle er hjertelig velkommen til å delta, enten du er en erfaren lytter eller helt ny til klassisk musikk.
Sted: Foajeen utenfor Store sal i 3. etasje.
Tid: kl. 18:15 (varighet 15-20 minutter).
- Foto: Balazs Borocz Gergely Madaras
Gergely Madaras har satt så store spor etter seg i Liège at han ble utnevnt til æresborger i fjor. Da hadde han ledet Orchestre Philharmonique Royal de Liège til store suksesser gjennom seks år.
Ungarske Madaras kommer til Trondheim fra nyttårskonsert i Luxembourg med Luxembourg Philharmonie, og skal videre til Tampere og gjøre Dohnányi og Tsjajkovskij med Tampere Filharmonia.
Denne sesongen debuterer han med både Tampere og TSO, i tillegg til NDR Elbphilharmonie, Dresden Staatskapelle, Palau Valencia, Hong Kong Filharmoniske Orkester, Orchestre symphonique de Mulhouse og Welsh National Opera med Tosca.
Han har vært kunstnerisk leder for Orchestre Dijon Bourgogne og sjefdirigent for Savaria Symfoniorkester tidligere, og vært gjestedirigent for blant andre London Philharmonic Orchestra, Tonhalle-Orchester Zürich, Orchestre Philharmonique de Radio France og Oslofilharmonien blant mange mange flere.
Madaras er utdannet fløytist ved Franz Liszt-akademiet i Budapest og har studert direksjon under Mark Stringer ved Universität für Musik und darstellende Kunst Wien.
- Foto: Oliver Kendl Selina Ott
Selina Ott var bare 20 år da hun som første kvinne vant førstepris i trompetklassen i den største internasjonale klassiske musikkonkurransen i Tyskland, ARD International Music Competition.
Ott har allerede blitt invitert til å spille med mange av de store orkestrene, som WDR Sinfonieorchester, Budapest Festival Orchestra, Wiener Symphoniker, Orchestre Philharmonique Royal de Liège og Yomiuri Nippon Symphony Orchestra.
Hun kommer til Trondheim fra Apeldoorn og Haag med Residenti Orkest og Mei-Ann Chen, og drar videre til Stadthalle Göttingen for å gjenta Marsalis' trompetkonsert med Göttinger Symphonie Orchester og Leslie Suganandarajah.
Ott er utdannet ved Universität für Musik und darstellende Kunst Wien under prof. mag. art. Martin Mühlfellner og Roman Rindberger, og ved Musikhochschule Karlsruhe med prof. Reinhold Friedrich. Hun har deltatt på flere mesterklasser, med blant andre Gabor Tarkövi, Jens Lindemann, Kristian Steenstrup, Allen Vizzutti, Bo Nilsson, prof. Hans Gansch, Guillaume Couloumy og prof. Klaus Schuhwerk.
Jessie Montgomery (1981 –)
Montgomery var festivalkomponist under Trondheim kammermusikkfestival i 2024, og vi fikk da stifte bekjentskap med henne under torsdagskonserten her i Olavshallen. Dette korte verket, Starburst, opprinnelig skrevet for strykeorkester, er en lek med musikalsk klangfargelegging og hurtige skifter.
Montgomery omtaler stykket slik: «eksploderende bevegelser står mot varsomt flyktige melodier i et forsøk på å skape et multidimensjonalt lydlandskap. En vanlig beskrivelse av ‘starburst’ er en hurtig dannelse av et større antall nye stjerner i en galakse, i et tempo som er så høyt at det vesentlig endrer galaksens struktur.» Og her presenterer hun en nesten endeløs variasjon av ideer og motiver som funkler og gnistrer som i en «strålekrans».
Starburst ble skrevet til Sphinx Virtuosi, et profesjonelt turnerende ensemble tilknyttet Sphinx Organization, der Montgomery har vært residerende komponist. Stykket ble urframført i september 2012 i Miami.
Wynton Marsalis (1961 –)
Marsalis er en amerikansk trompetist og komponist som var den første til å vinne Grammy innenfor både klassisk og jazz. Han er kjent for sin virtuositet, og dette preger også hans Concerto for Trumpet. Konserten ble bestilt av The Cleveland Orchestra til deres solotrompetist, Michael Sachs, sammen med Verbier Festival og London Symphony Orchestra.
I denne trompetkonserten ønsker Marsalis å fange instrumentets rikholdige historie, og i løpet av seks satser får vi presentert dennes store variasjon av stilarter, med anerkjennende nikk til historiens største utøvere. Et slags trompetleksikon i seks satser der Sachs og Marsalis har samarbeidet tett. Men Marsalis ønsker også at andre trompetister som spiller konserten skal sette sitt eget merke på verket ved at det er rom for både spontanitet og improvisasjon i partituret.
Første sats, March, begynner bakerst i historien med trompeten som signalinstrument. Her får vi servert krystallklare fanfarer og samspill med pauker og perkusjon. Men denne satsen omhandler også det symfoniske repertoaret med sine mer lyriske melodilinjer. Trompetens sanglige kvaliteter videreføres i andre sats, Ballad, der Louis Armstrongs mer romantiske anstrøk og crooner-jazzen får spille hovedrollen. Stemningen endrer brått karakter i tredje sats, Mexican Son. Her hyller Marsalis det afrikansk-spanske musikalske landskapet og den sylskarpe meksikanske attacca-spillestilen. Han bruker motiv fra første sats, men i en rekke spansk-inspirerte variasjoner, som når trompeten duellerer med fagott i bolerorytme eller i den langsomme habaneraen som avslutter satsen.
Hjertet i konserten er fjerde sats, Blues, og her står selvfølgelig nettopp bluesen i sentrum. Den melodiske tematikken bygger på sjangerens call and response-struktur, og spiller på dualiteten mellom det sakrale og profane i repertoaret. Trompetens klangfargeaspekter blir utforsket gjennom bruk av flere ulike muter. Her hilser man med hatten til storheter som James “Bubber” Miley og Charles “Cootie” Williams.
Femte sats, French Pastoral (Flowing Waltz), er en kort vals som er inspirert av de to franske trompetistene Maurice André og Pierre Thibaud, mens finalesatsen, Harlequin Two-Step, tar oss til Øst-Europa og kletzmermusikken. Her blandes det inn bebop-stemning med inspirasjon fra Miles Davis og Dizzy Gillespie, og resultatet av denne «vevnaden» er en lekende sats full av dansende energi. Konserten avsluttes (selvfølgelig) med en trompeterende elefantfanfare.
Konserten fikk sin urframføring 26. april 2023 i Severance Hall, med Michael Sachs som solist og The Cleveland Orchestra under ledelse av Franz Welser-Möst.
Manuel de Falla (1876–1946)
En av Spanias viktigste komponister i forrige århundre er Manuel de Falla. Han fikk først suksess med sine zarzuelas, en spansk operaform, og slo så gjennom med operaen La vida breve i 1905. I 1907 dro han til Paris og ble der kjent med komponister som Debussy, Ravel, Stravinsky, Dukas og med den russiske impressarioen, Sergej Djagilev. Da første verdenskrig brøt ut, dro mange kunstnere til det nøytrale Spania, så også Djagilev og hans Ballets Russes, og de Falla flyttet tilbake til Madrid.
I 1916 skrev de Falla musikk til balletten El amor brujo, og scenemusikken til en kort pantomimeforestilling, El corregidor y la molinera (Dommeren og møllerens kone) der sistnevnte ble umåte populær. Djagilev og de Falla hadde diskutert flere mulige prosjekt og de landet til slutt på en adapsjon av Pedro Antonio de Alarcóns komiske roman El sombrero de tres picos (Den tresnutede hatt) som nettopp pantomimeforestillingen var basert på. de Falla utvidet orkesteret, fjernet noe av scenemusikken og skrev en ny solodans til Léonide Massine, som både koreograferte og danset rollen som mølleren. Senere ga de Falla ut to orkestersuiter basert på ballettens første og andre akt.
Historien er en forviklingskomedie der trekantdramaet består av landsbydommeren, mølleren og møllerens kone. 'Den tresnutede hatt' er forøvrig hodeplagget i dommerens uniform. Suite nr. 1 åpner med en fanfare i Introduksjon. Vi ser møllerens hus, det er en varm søvnig Ettermiddag og dommeren kommer spradende forbi med sitt følge. Mølleren er ikke særlig begeistret for dommeren og ber sin kone forføre ham med en virvlende fandango i Møllerens kones dans for å gjøre narr av ham. Dommeren lar seg begeistre, hun tilbyr ham ertende noen saftige druer, Vindruene, og løper avgårde med Dommeren halsende etter.
Suite nr. 2 åpner med at naboene samler seg for å feire San Juan-festivalen og danse seguidillas i Naboenes dans før mølleren får sin solodans med en flammende farruca (flamencostilart) i Møllerens dans. I finalenummeret, Siste dans, flettes alle de musikalske temaene sammen i en jublende jota. (Vi kan avsløre at Dommeren blir gjort til latter overfor hele landsbyen i siste akt.)
El sombrero de tres picos hadde premiere i 1919 og de mange elementene fra spansk folkemusikk og folkedans i de Fallas musikk sammen med Massines koreografi og Pablo Picassos kubistiske kulisser og kostymer bidro til ballettens store suksess, også internasjonalt.
22 jan. 2026Kl 19:00Klassisk symfoniVarer i ca. 1 time og 40 minutter, inkl. pauseKonserten inngår i- Gullrekka
- Bronsedryss
- Plukk & miks
Marsalis & de Falla
Liflige trompettoner og fyrrige spanske rytmer
-
Konsertmester
Cam Kjøll
-
Dirigent
Gergely Madaras
-
Solist, trompet
Selina Ott
Program
-
Jessie Montgomery
(1981–)Starburst for strykere (2012)
-
Wynton Marsalis
(1961–)Trompetkonsert (2023)
Norsk premiere
- Marsj
- Ballade
- Meksikansk Son
- Blues
- Fransk Pastorale (Flowing Waltz))
- Harlequin Two-Step
PAUSE
-
Manuel de Falla
(1876–1946)Den tresnutede hatt (1919)
Suite I:
- Introduksjon
- Ettermiddag
- Møllerens kones dans (Fandango)
- Guvernøren
- Vindruene
Suite II:
- Naboenes dans (Seguidillas)
- Møllerens dans (Farruca)
- Siste dans (Jota)
Om konserten
Dette er kvelden for festfyrverkeri og livsglede når musikalske lysgranater deler scene med et trompet-stjerneskudd og fargerik spansk flamenco.
Wynton Marsalis tar publikum med på en spektakulær reise gjennom trompetens mange stilistiske fasetter, fra militærfanfarer til bluesens mangfoldige stemningsfarger, fra instrumentets solistiske virtuositet til dets sanglige kvaliteter, fra meksikansk mariachi til østeuropeisk kletzmer og amerikansk bebop. Alt mesterlig og velklingende utført av den nye østerrikske superstjerna og trompet-virtuosen, Selina Ott, i norgespremieren på denne konserten som regnes som ekstremsport for trompetister.
De Fallas ballettmusikk til Den tresnutede hatt er både fargesprakende og fengslende, med klar inspirasjon fra Andalucias modale folkemusikk og fyrrige spanske folkedanser som seguidilla, flamenco og jota.
Med Starburst beskriver Jessie Montgomery en musikalsk stjerneeksplosjon der raskt skiftende klangfarger danner bakteppe for flyktige melodier og voldsomme bevegelser.
Klassisk vorspiel
Har du lyst til å vite mer om kveldens program? Da inviterer vi deg til Klassisk vorspiel i forkant av konserten. Her vil du få muligheten til å lære mer om musikken som skal fremføres, komponistene bak verkene, og de historiske kontekstene som har formet dem. Alle er hjertelig velkommen til å delta, enten du er en erfaren lytter eller helt ny til klassisk musikk.
Sted: Foajeen utenfor Store sal i 3. etasje.
Tid: kl. 18:15 (varighet 15-20 minutter).
- Foto: Balazs Borocz Gergely Madaras
Gergely Madaras har satt så store spor etter seg i Liège at han ble utnevnt til æresborger i fjor. Da hadde han ledet Orchestre Philharmonique Royal de Liège til store suksesser gjennom seks år.
Ungarske Madaras kommer til Trondheim fra nyttårskonsert i Luxembourg med Luxembourg Philharmonie, og skal videre til Tampere og gjøre Dohnányi og Tsjajkovskij med Tampere Filharmonia.
Denne sesongen debuterer han med både Tampere og TSO, i tillegg til NDR Elbphilharmonie, Dresden Staatskapelle, Palau Valencia, Hong Kong Filharmoniske Orkester, Orchestre symphonique de Mulhouse og Welsh National Opera med Tosca.
Han har vært kunstnerisk leder for Orchestre Dijon Bourgogne og sjefdirigent for Savaria Symfoniorkester tidligere, og vært gjestedirigent for blant andre London Philharmonic Orchestra, Tonhalle-Orchester Zürich, Orchestre Philharmonique de Radio France og Oslofilharmonien blant mange mange flere.
Madaras er utdannet fløytist ved Franz Liszt-akademiet i Budapest og har studert direksjon under Mark Stringer ved Universität für Musik und darstellende Kunst Wien.
- Foto: Oliver Kendl Selina Ott
Selina Ott var bare 20 år da hun som første kvinne vant førstepris i trompetklassen i den største internasjonale klassiske musikkonkurransen i Tyskland, ARD International Music Competition.
Ott har allerede blitt invitert til å spille med mange av de store orkestrene, som WDR Sinfonieorchester, Budapest Festival Orchestra, Wiener Symphoniker, Orchestre Philharmonique Royal de Liège og Yomiuri Nippon Symphony Orchestra.
Hun kommer til Trondheim fra Apeldoorn og Haag med Residenti Orkest og Mei-Ann Chen, og drar videre til Stadthalle Göttingen for å gjenta Marsalis' trompetkonsert med Göttinger Symphonie Orchester og Leslie Suganandarajah.
Ott er utdannet ved Universität für Musik und darstellende Kunst Wien under prof. mag. art. Martin Mühlfellner og Roman Rindberger, og ved Musikhochschule Karlsruhe med prof. Reinhold Friedrich. Hun har deltatt på flere mesterklasser, med blant andre Gabor Tarkövi, Jens Lindemann, Kristian Steenstrup, Allen Vizzutti, Bo Nilsson, prof. Hans Gansch, Guillaume Couloumy og prof. Klaus Schuhwerk.
Jessie Montgomery (1981 –)
Montgomery var festivalkomponist under Trondheim kammermusikkfestival i 2024, og vi fikk da stifte bekjentskap med henne under torsdagskonserten her i Olavshallen. Dette korte verket, Starburst, opprinnelig skrevet for strykeorkester, er en lek med musikalsk klangfargelegging og hurtige skifter.
Montgomery omtaler stykket slik: «eksploderende bevegelser står mot varsomt flyktige melodier i et forsøk på å skape et multidimensjonalt lydlandskap. En vanlig beskrivelse av ‘starburst’ er en hurtig dannelse av et større antall nye stjerner i en galakse, i et tempo som er så høyt at det vesentlig endrer galaksens struktur.» Og her presenterer hun en nesten endeløs variasjon av ideer og motiver som funkler og gnistrer som i en «strålekrans».
Starburst ble skrevet til Sphinx Virtuosi, et profesjonelt turnerende ensemble tilknyttet Sphinx Organization, der Montgomery har vært residerende komponist. Stykket ble urframført i september 2012 i Miami.
Wynton Marsalis (1961 –)
Marsalis er en amerikansk trompetist og komponist som var den første til å vinne Grammy innenfor både klassisk og jazz. Han er kjent for sin virtuositet, og dette preger også hans Concerto for Trumpet. Konserten ble bestilt av The Cleveland Orchestra til deres solotrompetist, Michael Sachs, sammen med Verbier Festival og London Symphony Orchestra.
I denne trompetkonserten ønsker Marsalis å fange instrumentets rikholdige historie, og i løpet av seks satser får vi presentert dennes store variasjon av stilarter, med anerkjennende nikk til historiens største utøvere. Et slags trompetleksikon i seks satser der Sachs og Marsalis har samarbeidet tett. Men Marsalis ønsker også at andre trompetister som spiller konserten skal sette sitt eget merke på verket ved at det er rom for både spontanitet og improvisasjon i partituret.
Første sats, March, begynner bakerst i historien med trompeten som signalinstrument. Her får vi servert krystallklare fanfarer og samspill med pauker og perkusjon. Men denne satsen omhandler også det symfoniske repertoaret med sine mer lyriske melodilinjer. Trompetens sanglige kvaliteter videreføres i andre sats, Ballad, der Louis Armstrongs mer romantiske anstrøk og crooner-jazzen får spille hovedrollen. Stemningen endrer brått karakter i tredje sats, Mexican Son. Her hyller Marsalis det afrikansk-spanske musikalske landskapet og den sylskarpe meksikanske attacca-spillestilen. Han bruker motiv fra første sats, men i en rekke spansk-inspirerte variasjoner, som når trompeten duellerer med fagott i bolerorytme eller i den langsomme habaneraen som avslutter satsen.
Hjertet i konserten er fjerde sats, Blues, og her står selvfølgelig nettopp bluesen i sentrum. Den melodiske tematikken bygger på sjangerens call and response-struktur, og spiller på dualiteten mellom det sakrale og profane i repertoaret. Trompetens klangfargeaspekter blir utforsket gjennom bruk av flere ulike muter. Her hilser man med hatten til storheter som James “Bubber” Miley og Charles “Cootie” Williams.
Femte sats, French Pastoral (Flowing Waltz), er en kort vals som er inspirert av de to franske trompetistene Maurice André og Pierre Thibaud, mens finalesatsen, Harlequin Two-Step, tar oss til Øst-Europa og kletzmermusikken. Her blandes det inn bebop-stemning med inspirasjon fra Miles Davis og Dizzy Gillespie, og resultatet av denne «vevnaden» er en lekende sats full av dansende energi. Konserten avsluttes (selvfølgelig) med en trompeterende elefantfanfare.
Konserten fikk sin urframføring 26. april 2023 i Severance Hall, med Michael Sachs som solist og The Cleveland Orchestra under ledelse av Franz Welser-Möst.
Manuel de Falla (1876–1946)
En av Spanias viktigste komponister i forrige århundre er Manuel de Falla. Han fikk først suksess med sine zarzuelas, en spansk operaform, og slo så gjennom med operaen La vida breve i 1905. I 1907 dro han til Paris og ble der kjent med komponister som Debussy, Ravel, Stravinsky, Dukas og med den russiske impressarioen, Sergej Djagilev. Da første verdenskrig brøt ut, dro mange kunstnere til det nøytrale Spania, så også Djagilev og hans Ballets Russes, og de Falla flyttet tilbake til Madrid.
I 1916 skrev de Falla musikk til balletten El amor brujo, og scenemusikken til en kort pantomimeforestilling, El corregidor y la molinera (Dommeren og møllerens kone) der sistnevnte ble umåte populær. Djagilev og de Falla hadde diskutert flere mulige prosjekt og de landet til slutt på en adapsjon av Pedro Antonio de Alarcóns komiske roman El sombrero de tres picos (Den tresnutede hatt) som nettopp pantomimeforestillingen var basert på. de Falla utvidet orkesteret, fjernet noe av scenemusikken og skrev en ny solodans til Léonide Massine, som både koreograferte og danset rollen som mølleren. Senere ga de Falla ut to orkestersuiter basert på ballettens første og andre akt.
Historien er en forviklingskomedie der trekantdramaet består av landsbydommeren, mølleren og møllerens kone. 'Den tresnutede hatt' er forøvrig hodeplagget i dommerens uniform. Suite nr. 1 åpner med en fanfare i Introduksjon. Vi ser møllerens hus, det er en varm søvnig Ettermiddag og dommeren kommer spradende forbi med sitt følge. Mølleren er ikke særlig begeistret for dommeren og ber sin kone forføre ham med en virvlende fandango i Møllerens kones dans for å gjøre narr av ham. Dommeren lar seg begeistre, hun tilbyr ham ertende noen saftige druer, Vindruene, og løper avgårde med Dommeren halsende etter.
Suite nr. 2 åpner med at naboene samler seg for å feire San Juan-festivalen og danse seguidillas i Naboenes dans før mølleren får sin solodans med en flammende farruca (flamencostilart) i Møllerens dans. I finalenummeret, Siste dans, flettes alle de musikalske temaene sammen i en jublende jota. (Vi kan avsløre at Dommeren blir gjort til latter overfor hele landsbyen i siste akt.)
El sombrero de tres picos hadde premiere i 1919 og de mange elementene fra spansk folkemusikk og folkedans i de Fallas musikk sammen med Massines koreografi og Pablo Picassos kubistiske kulisser og kostymer bidro til ballettens store suksess, også internasjonalt.
-