PUBLIKUM I SALEN OG DIGITAL KONSERT

I tillegg til publikum i salen gjør vi også konserten tilgjengelig for alle digitalt. Konserten vil bli sendt på adressa.no torsdag 6. mai kl. 19:30.

Klikk her for å se konserten!

VIPPS
Konserten er tilgjengelig for alle. Om du ønsker å gi en gave til TSOs program for barn og unge kan du VIPPSE til 605304. Takk for støtten.

Vi ønsker deg en riktig god fornøyelse!

Edward Gardner
Edward Gardner har vært sjefdirigent for Bergen Filharmoniske Orkester siden 2015. Da kom han fra stillingen som musikksjef ved English National Opera i London. Han har ledet BFO på fem suksessrike internasjonale turneer til Sverige, Tyskland, Storbritannia, Nederland, Italia, Slovenia og Kroatia. I august 2018 tok han med seg orkesteret på gjenvisitt til BBC Proms i London og Concertgebouw i Amsterdam, og besøkte i tillegg Elbphilharmonie i Hamburg og Chopinfestivalen i Warszawa.

Adrian Angelico
Adrian Angelico tilhører en ny generasjon norske operasangere som arbeider både nasjonalt og internasjonalt med stor framgang. Han debuterte ved Royal Opera House Covent Garden i 2014 i Luca Francesconis utfordrende samtidsopera Quartett. Andre viktige roller inkluderer Gudrun i Gisle Kverndokks opera Den fjerde nattevakt ved Den Norske Opera og tittelrollen i Carmen med Trondheim Symfoniorkester i 2015.

Vogt
Herman Vogt er født i Drammen i 1976. Han studerte fiolin og komposisjon ved Norges musikkhøgskole. Vogt har skrevet flere verk for varierende besetninger, alt fra soloverk og kammermusikk til orkestermusikk. Han han har mottatt bestillinger og er blitt fremført ved konserter og festivaler i Norge, så vel som i utlandet. Solsangen er et bestillingsverk skrevet for Oslo-Filharmonien og urfremført i august 2018. Verket tar utgangspunkt i Frans av Assisis dikt fra 1225, som er en lovprisning av Gud og skaperverket; av solen, månen, stjernene, kjærligheten, livet og døden.

Mahler
I 1883, da Mahler var 23 år, ble han ansatt som kapellmester ved teatret i Kassel. Her opplevde han en ulykkelig og opprivende kjærlighetshistorie med en ung skuespillerinne, Johanna Richter. I et kjærlighetsbrev til henne finner vi linjene ‘’Siehst du den stummen, fahrenden Gesellen? Gar einsom und verloren ist sein Pfad’’ (‘’Ser du den stakkars farende svenn, så ensom og forlatt på stien’’). Sin fortvilelse og sorg uttrykte komponisten i Lieder eines fahrenden Gesellen, et knippe sanger til piano- akkompag­nement som er tilegnet henne han aldri fikk. Ved uroppførelsen i Berlin i 1896 hadde han skre­vet om sangsyklusen for orke­ster. Det er ikke første gang sorg og fortvilelse symboli­seres av reiser og vandringer i den tyske romansekunsten. Mahler knytter seg her ikke minst til Schuberts Winter­reise, både i inn­hold og melodikk.

Stravinskij
En natt i februar 1911 i Beaulieu i Sør-Frankrike tror Stravinskij at han har fått pukkelrygg. En nikotinforgiftning har slått ut nervesystemet. Arbeidet med Petrusjka krevde for mange sigaretter, og det tok flere måneder før komponisten kunne hente seg inn og fullføre balletten. Om den forrige balletten, Ildfuglen, var romantisk struttende og påvirket av Rimskij-Korsakov, var Petrusjka rytmisk mer dristig og orkestreringen mer dynamisk, med friske russiske fargeklatter her og der. De første musikalske skissene til Petrusjka bygget på ideen om en dukke som får liv. Komponisten så for seg en dukke, symbolisert ved pianoet, som går inn i en voldsom kamp med orkesteret med djevelske hensikter, for til slutt klynkende å kollapse under truende trompetstøt. Den russiske ballets leder Serge Djagilev så de dramatiske mulighetene i musikken, og overtalte Stravinskij til å utarbeide verket som en ballett. Etter suksessen med balletten Ildfuglen i 1910, var behovet for en oppfølger stort.