• 28 aug. 2014
    Kl 23:30
Klassisk symfoni

SESONGÅPNING

Ingen forlater en fremføring av Sjostakovitsj dramatiske syvende symfoni uberørt. Mindre enn tre måneder etter at Tyskland angrep Sovjetunionen den 22. juni 1941 sto fienden foran Leningrads porter. Men da Heeresgruppe Nord ikke klarte å trenge inn i Russlands gamle hovedstad, og ingen av partene mønstret styrke nok til å slå motstanderen, besluttet Hitler at byens innbyggere skulle sultes ut og fjernes fra jordens overflate. Slik begynte «de 900 dagene».

Komponisten skrev de tre første satsene før han i oktober ble forflyttet til byen Kujbysjev hvor symfonien ble fullført og fremført av det evakuerte Bolsjoj-teatrets orkester 5. februar 1942. En mikrofilm av partituret ble smuglet til Vesten, og bare i konsertsesongen 1942/43 ble symfonien oppført mer enn 60 ganger i USA.
Premieren i den beleirede byen Leningrad må ha vært en tildragelse ulikt alt annet i musikkhistorien. De eneste profesjonelle musikerne som fantes i byen var en gruppe medlemmer av byens radioorkester. Med hjelp av amatørmusikere og militærkommandoen som ga permisjon til musikere ute i felten, fikk man skrapt sammen nok folk til fremføre symfonien 9. august 1942 i radioens Store studio. De som hadde en fungerende radio kunne høre den, men fremfor alt hadde man dradd ledninger og satt opp høyttalere på en rekke sentrale steder rundt om i byen. Der sto mennesker i klynger og lyttet til den musikken som handlet om dem; symfonien som Sjostakovitsj hadde tilegnet "Leningrads heltemodige forsvar".

Den berømte "marsjen" i første sats knyttet til den tyske invasjonen tar opp i seg en populær melodi fra Franz Lehars Den glade enke, som var Hitlers favoritt. Symfonien ble Sovjetstatens og også Vestens fremste symbol på kampen mot aksemakten.

Musikken har også et annet tema; et rekviem som uttrykker den tanken at kunst, litteratur og vitenskap må utvikle seg til tross for krigen. Man kan faktisk si at symfonien er en polemikk mot utsagnet: Når kanonene buldrer, tier musene.

Leningradsymfonien varer i ca 70 minutter

Journalist Per Egil Hegge vil holde en innledning fra scenen (ca 20 minutter)

Sjostakovitsj Symfoni nr. 7, <i>Leningradsymfonien</i>
DIRIGENT Krzysztof Urbański
<i>I samarbeid med <br>Luftforsvarets Musikkorps</i>
Innledning Per Egil Hegge

SESONGÅPNING

Ingen forlater en fremføring av Sjostakovitsj dramatiske syvende symfoni uberørt. Mindre enn tre måneder etter at Tyskland angrep Sovjetunionen den 22. juni 1941 sto fienden foran Leningrads porter. Men da Heeresgruppe Nord ikke klarte å trenge inn i Russlands gamle hovedstad, og ingen av partene mønstret styrke nok til å slå motstanderen, besluttet Hitler at byens innbyggere skulle sultes ut og fjernes fra jordens overflate. Slik begynte «de 900 dagene».

Komponisten skrev de tre første satsene før han i oktober ble forflyttet til byen Kujbysjev hvor symfonien ble fullført og fremført av det evakuerte Bolsjoj-teatrets orkester 5. februar 1942. En mikrofilm av partituret ble smuglet til Vesten, og bare i konsertsesongen 1942/43 ble symfonien oppført mer enn 60 ganger i USA.
Premieren i den beleirede byen Leningrad må ha vært en tildragelse ulikt alt annet i musikkhistorien. De eneste profesjonelle musikerne som fantes i byen var en gruppe medlemmer av byens radioorkester. Med hjelp av amatørmusikere og militærkommandoen som ga permisjon til musikere ute i felten, fikk man skrapt sammen nok folk til fremføre symfonien 9. august 1942 i radioens Store studio. De som hadde en fungerende radio kunne høre den, men fremfor alt hadde man dradd ledninger og satt opp høyttalere på en rekke sentrale steder rundt om i byen. Der sto mennesker i klynger og lyttet til den musikken som handlet om dem; symfonien som Sjostakovitsj hadde tilegnet "Leningrads heltemodige forsvar".

Den berømte "marsjen" i første sats knyttet til den tyske invasjonen tar opp i seg en populær melodi fra Franz Lehars Den glade enke, som var Hitlers favoritt. Symfonien ble Sovjetstatens og også Vestens fremste symbol på kampen mot aksemakten.

Musikken har også et annet tema; et rekviem som uttrykker den tanken at kunst, litteratur og vitenskap må utvikle seg til tross for krigen. Man kan faktisk si at symfonien er en polemikk mot utsagnet: Når kanonene buldrer, tier musene.

Leningradsymfonien varer i ca 70 minutter

Journalist Per Egil Hegge vil holde en innledning fra scenen (ca 20 minutter)

Sjostakovitsj Symfoni nr. 7, <i>Leningradsymfonien</i>
DIRIGENT Krzysztof Urbański
<i>I samarbeid med <br>Luftforsvarets Musikkorps</i>
Innledning Per Egil Hegge