Introduksjon ved kunstnerisk leder Frank Havrøy:
Vi går inn i en tid da mørket senker seg og vinteren kommer. Vi begynner å nærme oss slutten på et veldig merkelig år. Det har vært et år der vi virkelig har fått kjenne på kroppen hvor mye menneskelig kontakt betyr og, ikke minst, hvor mye musikk og kunst betyr. Det å komme ut og synge for levende mennesker, å ikke bare synge til et kamera og en udefinerbar masse på andre siden av kablene, er en opplevelse så sterk og så grunnleggende for oss som lever av å synge. Og kveldens konsert har med seg musikk og tekster som kler den årstiden vi går inn i.

Romantisk musikk. Det er det som er kveldens tema. Denne musikken med de lange linjene, de mettede akkordene, den vokale rikdommen. Det er de brede penslenes aften. Det er et repertoar som passer så uendelig godt for stemmene i vokalensemblet.
Men samtidig er dette musikk som stort sett synges for større ensembler. Tradisjonelt sett blir denne musikken fremført for store kor. Å synge denne musikken med en på hver stemme, er nesten uhørt, altså i den betydningen at det nesten aldri gjøres slik. Det betyr at de versjonene som presenteres av denne musikken i kveld, blir versjoner som hører Trondheim Vokalensemble til og som ganske sikkert ikke vil bli helt de samme om større kor fremfører den samme musikken.

Det er de store motettene til Anton Bruckner, det er Johannes Brahms sine miniatyrer i opus 104 og det er Max Regers ekstremkoloristiske harmoniske univers. Konserten starter med Morgengesang av Reger, og deretter stuper vi inn i mørket og ender opp med Nachtlied og den store bønnen om beskyttelse nå når Die Nacht ist kommen …