Bjørn Eidsvåg fylte 60 våren 2014, og gir seg i kast med sitt største musikalske prosjekt så langt i karrieren. Denne gangen går Bjørn Eidsvåg klassisk med de mange kjente sangene hans fra hele karrieren, arrangert for orkester av TSO-fiolinist Johannes Rusten.
Med seg som gjester har Bjørn Eidsvåg artistene Elvira Nicolaisen og Ingrid Olava

- Johannes har arrangert sangene mine rett til himmels. Sånn kjennes det i hvert fall ut når jeg står mitt inne i disse arrangementene. Jeg har tidligere hatt æren av å spille sammen med symfoniorkestre, og det er en overveldende opplevelse hver gang, sier Bjørn, som lenge har drømt om å få tilpasset sine mest kjente låter til et stort orkester.
- Vi skal gjøre det stort, men ikke så stort at det skygger for låtene. Det er gøy å framføre sangene mine alene med gitar, men det er en sann fryd å ta fatt i det som ligger av musikk i dem, utbrodere det og blåse det opp.
Bjørn Eidsvåg har vært god til å ta tidsånden på pulsen med sin evne til ærlig refleksjon. Han gir av seg selv, blottstiller sine tanker og ikler ordene musikk som gir mening, noe som har gitt ham en helt spesiell plass hos sitt store publikum. Vi føler vi kjenner ham. Og denne fabelaktige evnen da, til å komme opp med en bærende melodi som setter seg umiddelbart.

Bjørn Eidsvåg har vært god til å ta tidsånden på pulsen. Han trenger ikke bevise noe mer, men har mye å leve opp til med den vedvarende suksessen han har høstet opp gjennom årene. Samtidig har han en helt spesiell plass hos sitt store publikum. Vi føler vi kjenner ham. Hans evne til ærlig refleksjon, det å sette ord på frykten, det være seg dødsangst og svakhet, som gleden og kjærligheten, har ikke forlatt ham. Bjørn Eidsvåg har heldigvis nysgjerrighet nok til å presse seg mot nye horisonter, men han er tro mot den slentrende, ettertenksomme grunntonen vi kjenner. På sin siste plate "Far Faller" er han mer selvutleverende og krassere enn vi kjenner ham; om sviket mot sine nærmeste og tap av idoler, men hans tanker er fortsatt mer universelle enn private og vi kan relatere oss til hva han sier. Styrke til Bjørn Eidsvåg ligger i å konfrontere sin egen utilstrekkelighet uten fallskjerm.
Nå er turnélivet i gang igjen, og han kan nesten ikke vente med å legge ut på tur. Det er det jeg egentlig vil, det er dit jeg skal. Jeg gleder meg, sier han.