Her presenterer vi programmet vi reiser på turné med til Sør-Korea i neste uke.

Griegs musikk til Ibsens tekst bidro til å tegne et bilde av Peer som en norsk helt til bruk i nasjonsbyggingen; en sjarmerende kar i fillete knebukser, et godt hjerte i et uregjerlig sinn. Men fremfor alt satte Grieg sitt preg på vår oppfatning av stykket med den lengtende Solveig, den døende Åse, den dansende Anitra og festlige troll.

Griegs Klaverkonsert er blitt å regne som et ikon og et norsk musi­kalsk klenodium. Verket er egnet til å fremkalle bilder fra det friske norske høyfjellet og sollyset over grønne seterbakker. Den er briljant instrumentert og med et soloparti som forener det virtuose med det lyriske. Det er ikke til å komme fra at klaverkonserten er en av de mest elskede konserter overhode og det mest kjente stykke klassisk musikk fra Skandinavia. Selv hadde Grieg ‘’ingen ambisjoner om å være i klasse med de aller største. Deres verker er evige, mens jeg har skrevet for min egen tid”. Der tok en smålåten Grieg feil. For hans klaverkonsert er et nasjonalmonument for evigheten. Den polsk-kanadiske solisten Jan Lisieckis unge alder glemmes fort når han begynner å spille, for da handler det om påfallende modne tolkninger, balanserte og raffinerte.

Pathétique-symfonien er stor, romantisk orkestermusikk. Den inneholder mye dramatikk og behandler store temaer som liv, kjærlighet, skuffelse og død. I ettertid har mange tolket den som et testamente over komponistens liv. Men de færreste trenger et program for å kunne høre den sterke emosjonelle beholdningen i musikken; den romantiske bevegelsen mellom forskjellige sinnstilstander; fra engstelse til forhåpning, fra lidenskap til fortvilelse.

MAT & MUSIKK