Den franske komponisten Gabriel Fauré fikk stor suksess med sitt vakre, melodiske og lyriske Requiem, som har fått en stor plass i publikums hjerter. Komponisten kalte det selv «en vuggesang for døden». Fauré påbegynte sin dødsmesse i 1887, og er gjennomgående mørkt instrumentert med langsomme tempi og en etterklang av gregorianske kirkemelodier.

«Det er blitt sagt om min sjelemesse at den ikke uttrykker frykt for døden», sa Fauré. «Nei, den er en lengsel etter gleden i det hinsidige snarere enn en pinefull opplevelse.»

Men før den himmelske musikken får vi en trosbekjennelse i én sats fra Sibelius. «Og disse mine symfonier er jo mer trosbekjennelser enn mine øvrige verk», skrev komponisten i et brev. Og det er klart at symfoniene inntar en særstilling i hans skapende arbeid. Det var der komponisten talte fra dypet av sin sjel.

---

«The star of the evening was conductor Dalia Stasevska. She made Finnish National Opera's orchestra sound full with rich colours.»

– Aamulehti, 2015