Her får du Aleksandr Pusjkins drama som storslått opera til den fantastiske musikken til Peter Tsjaikovskij, slik bare han kan skrive. Tenk bare på Nøtteknekkeren, Svanesjøen og de siste fantastiske symfoniene som Patetique. Du finner all denne fantastiske musikken og de uforglemmelige ariene også i Tsjaikovskijs mesterverk av en opera. For i Eugen Onegin er det er sterke følelser og dramatiske skjebner som veves sammen i kjærlighetshistorien om den kyniske levemannen og selvnytende aristokraten Eugen Onegin, og den uskyldige adelsjenta Tatjana. Pusjkins portrett av kjærlighet og konvensjoner, inkludert en duell med døden til følge, i St. Petersburgs dekadente sosietetsliv har inspirert Tsjaikovskji til dette verket. Men mest av alt er det karakterene som gjør inntrykk på oss i Tsjaikovskijs opera; deres lengsel, sårbarhet og anger.

Eugen Onegin
Opera i tre akter av Peter Tsjaikovskij
etter Alexander Pusjkins drama om besettelse og begjær
Libretto: Konstantin Shilovskij og komponisten

Sterke følelser og dramatiske skjebner veves sammen i Aleksandr Pusjkins kjærlighetshistorie om den kyniske levemannen og dandyen Eugen Onegin og den uskyldige og romantiske adelsjenta Tatjana, hun håpløst forelsket, han først avvisende, og så desperat for å vinne henne tilbake. Pusjkins portrett av kjærlighet og konvensjoner i St. Petersburgs dekadente og overfladiske sosietetsliv har inspirert kunstnere i alle sjangre, deriblant Peter Tsjajkovskijs opera Eugen Onegin.

Pusjkins verden er praktfullt gjenskapt i Anette Werenskiolds kostymer og Gjermund Andresens scenografi. Men mest av alt er det karakterene som bergtar, deres lengsel og sårbarhet, steilhet og anger. Da Tatjana og Onegin danser sin siste pas-de-deux før hun forlater ham, er det ikke bare et musikalsk og fortellermessig klimaks. Det er dans på sitt beste.

Roller:
Madame Larina, enke og godseier
Tatjana og Olga, hennes døtre
Filipyevna, en eldre pleierske
Eugen Onegin
Vladimir Lenskij, en dikter
Prins Gremin, en pensjoner general
Zaretskij, en pensjoner offiser
Monsieur Triquet, en franskmann
En kaptein
Bønder, gjester hos madame Larina, gjester ved ballet i St. Petersburg, offiserer

Handlingen finner sted i Russland på 1820-tallet. Første og andre akt på landet og tredje akt i St. Petersburg:

Første akt. Første scene: Fru Larinas hage. Fru Larina sitter sammen med sin datter Olga og barnepiken, og syr kjoler til Tatjanas fødselsdagsselskap mens de snakker om festen. Tatjana synes tilsynelatende å være mer opptatt av å lese i boken sin. Jentenes venninner kommer, og etter en dans leker de en gammel lek; den jenta som ser inn i speilet vil der se sin tilkommende.

Lenskij, en ung poet, ankommer sammen med sin venn Onegin, fra St. Petersburg. Onegin søker distraksjon og avbrekk fra bylivet i St. Petersburg. Tatjana er fylt av ungdommelige og romantiske fantasier, og forelsker seg i Onegin med det samme. Han, på sin side, ser i Tatjana bare en keitete jente som leser for mange romantiske historier.

Andre scene: Tatjanas soverom. Tatjana tenker bare på Onegin. Hun skriver et lidenskapelig brev til ham, der hun gir uttrykk for sin kjærlighet til ham. Tatjana ber barnepiken om å levere brevet til Onegin.

Andre akt. Første scene: Tatjanas bursdagsfest. Tatjanas fødselsdag feires, og Lenskij og Onegin er invitert til festen. Onegin kjeder seg, og irriterer seg over Tatjanas brev, som han ser på som et uttrykk for tåpelig tenårings-kjærlighet. Han oppsøker Tatjana og forteller henne at han ikke kan elske henne.

Fyrst Gremin, en fjern slektning av fru Larina, er forelsket i Tatjana, og fru Larina håper at de to skal finne hverandre. I sin kjedsomhet bestemmer Onegin seg for å provosere Lenskij. Han flørter og danser med Olga, Lenskijs kjæreste. Lenskij blir rasende, og i sjalusi slår han Onegin i ansiktet, og utfordrer ham dermed til duell.

Andre scene: Duellen. Tatjana og Olga trygler Lenskij om å avstå fra duellen. Onegin ønsker også en forsoning, men Lenskij står fast ved sin utfordring. Foran øynene til Tatjana dreper Onegin sin venn.

Tredje akt. Første scene: St. Petersburg. Flere år har gått. Onegin har reist verden rundt i forsøk på å flykte fra sin egen følelse av meningsløshet. Han kommer til St. Petersburg hvor han deltar på fest på fyrst Gremins slott. Onegin oppdager til sin store forbauselse at fyrst Gremin er gift med Tatjana. Hun er nå en vakker og elegant prinsesse, og ikke lenger den uinteressante jenta som Onegin en gang avviste. Onegin overskylles av følelsen av tap og av å ha gjort et stort feilgrep, og han føler seg enda tommere og mer desillusjonert enn før.

Andre scene: Tatjanas budoar. Onegin har skrevet et brev til Tatjana og bedt om å få møte henne. Tatjana er opprørt og ønsker å unngå Onegin. Hun ber sin intetanende mann, fyrst Gremin, om å bli hjemme sammen med henne, men han blir nødt til å gå ut. Som ventet kommer Onegin og erklærer sin kjærlighet til Tatjana. Hun blir overveldet av hans lidenskap for henne, men innser at det er for sent for dem. Foran øynene hans river hun i stykker brevet og ber han om å la henne være i fred for alltid.

En liten forsmak på operaen
Lenskijs arie er det gjengse navnet på tenorarien i 2. akt. Dikteren Lenskij er Eugen Onegins beste venn, men etter at Onegin har gjort tilnærmelser til hans Olga, er de blitt fiender. Lenskij utfordrer Onegin til duell, og natten før duellen, som han ganske riktig forventer å tape, synger han sin melankolske arie om den søte ungdom og det ubekymrede liv. Hør Bror Magnus Tødenes synge Lenskijs arie med TSO: https://www.youtube.com/watch?v=5UuWiRJjEF8
Se duellen mellom Onegin og Lenskij fra filmen «Onegin»: https://www.youtube.com/watch?v=hyZHnTG5tYQ