• 11 sep. 2014
    Kl 23:30
Klassisk symfoni

Trondheim Symfoniorkesters konsert sammen med vår internasjonale baryton Terje Stensvold under Festspillene i Bergen i 2010 fikk begeistret mottagelse. «Herlig fest med Stensvold og TSO», skrev Bergens Tidende, med undertittel «Flotte ambassadører i operaens tjeneste». Og anmelderen skriver videre: «Det er noen øyeblikk som blir stående. Det var disse vi fikk oppleve i Grieghallen i Bergen i går kveld». Konserten i kveld er Terje Stensvolds avskjedskonsert med TSO, der har vært en velkommen solist i årenes løp.

Nylig kunne Stensvold legge ytterligere laurbær til sin karriere som Wagner-sanger. Han fikk Australias kanskje fremste pris for klassiske utøvere, Helpmann Awards Australia, som beste mannlige sanger for sin rolle i Wagners Ringen på The Melbourne Opera.
Les mer under Opera & Classical Music (Best Male Performer in an Opera):
http://www.helpmannawards.com.au/2014/nominees-and...

Så nå har du muligheten til å høre vår største norske Wagner-sanger internasjonalt gi oss en virkelig festkveld. På denne konserten får vi et møte med kjente arier og orkesterstykker fra Richard Wagners operaer. Smektende toner blir det også av den tsjekkiske komponisten Bedrich Smetana; Fra hans symfoniske poem «Mitt hjemland» får vi blant annet høre den velkjente satsen Moldau.

Wagner Ouverturer fra Rienzi og Tannhäuser Arier fra Rhingullet, Valkyrien, Tannhäuser og Den flygende hollender
Smetana «Moldau» og «Sarka» fra Ma Vlast, mitt fedreland
<b>DIRIGENT</b> Eivind Aadland
<b>SOLIST</b> Terje Stensvold, <i>baryton</i>
Hent kveldens konsertprogram nederst på siden

Terje Stensvold
Vår internasjonalt anerkjente baryton Terje Stensvold fylte 70 år høsten 2013. Han er fortsatt aktiv på operascenen og en av Norges store sangere gjennom tidene. Hans internasjonale karriere tok for alvor av etter 25 års ansettelse ved Den Norske Opera. Han har gjestet de fleste store operahus som Royal Opera House Covent Garden, Wiener Staatsoper, Festspillene i Edinburgh, Operaen i Zürich og Theatre de la Monnaie i Brüssel. Stensvold har spesielt gjort seg gjeldende som Wotan i Wagners Ring, som han bare i 2013 har sunget på operafestspillene i München, på La Scala i Milano, operaen i Frankfurt, Berliner Staatsopåer og BBC Proms i London. Våren 2014 tar han avskjed med norsk operapublikum i tittelrollen i Den flyvende hollender på Den Norske Opera.

Eivind Aadland
Han var sjefdirigent for Trondheim Symfoniorkester i syv sesonger fra 2003 til 2010. Aadland arbeider regelmessig med Oslofilharmonien, Bergen filharmoniske og Stavanger Symfoniorkester. På Den Norske Opera har han dirigert oppsetninger av Don Giovanni, Figaros bryllup, Tryllefløyten og Flaggermusen. Aadland gjester ofte Göteborg Symfoniker, Det svenske kammerorkester, Radiosymfoniorkestrene i Sverige og Finland, WDR Sinfonieorchester Köln og SWR Sinfonieorchester Stuttgart.

Richard Wagner (1813-1883)
Ouverture til Rienzi
"Abendlicht" fra Rhingullet
"O, du mein holder Abendstern" fra Tannhäuser
Ouverture til Tannhäuser
"Die Frist ist um" fra Den flygende hollender
"Wotans Abschied und Feuerzauber fra Valkyrien

I 1813 ble det i Leipzig født en gutt som skulle bli en av de mest revolusjonerende komponister verden har kjent. Wagner er stadig en sterk og lysende kraft i den klassiske musikken på grunn av sine operaer. De er store og lange, men først og fremst så hypnotiske at man blir fullstendig suget inn i musikken. Er du først fanget av Wagner er der som regel ingen vei tilbake! Hans musikk er vanedannende, og du behøver ikke se en hel opera for å bli rammet av musikken. På denne Wagnergallaen får vi et møte med kjente arier og orkesterstykker fra hans viktigste operaer: Det blir musikk fra Den Flygende Hollender, Tannhäuser og fra den firedobbelte Nibelungens Ring, sagaen om de nordiske guders kamp med menneskene. Som ung trodde Wagner på kjærlighetens og kunstens kraft til å seire over maktbegjær og grådighet, og til å forandre menneskene.

Ingen kan ta fra Richard Wagner posisjonen som 1800-tallets mest innflytelsesrike tonekunstner. Han vendte realismen og de konvensjonelle operaemnene ryggen. Samtiden var både moden for og uforberedt på dette dramatiske bruddet med tradisjonen. Wagner var sin egen librettoforfatter med tekster basert på gammelnordiske og germanske sagn, norrøn gudelære, mytestoff og legender. Disse forvandler han til musikk, og lar tonene uttrykke kjærlighet, lengsel og fortvilelse. Han forlot også operaens innarbeidede oppbygging. Resitativer, arier og ensembler ble erstattet av en kontinuerlig strøm av toner hvor intet var overflødig.
Der sangerne tidde, skulle orkesteret videreføre og utdype tekstens budskap. Musikken har hva vi kaller ledetonemotiv med spesielle harmoniske vendinger som gjør at melodien blir drevet stadig videre. Den ytre handling ble skjøvet i bakgrunnen. Det viktige var å skildre indre konflikter og mentale reaksjoner. Wagners idé er musikken som en speiling av instinktene, driftene og nattsidene i menneskesinnet.

Bedrich Smetana (1824-1884)
Sarka og Moldau fra Ma Vlast (Mitt fedreland)

Han har gitt sine inntrykk av sitt elskede hjemlands geografi og historie i den suiten av seks symfoniske dikt som går under navnet Má vlast - Mitt fedre­land, et nasjonalromantisk verk skrevet i årene 1874 til 1879, som skildrer Böhmens natur og som maler i toner tsjek­kiske folkeeventyr og sagn. De seks tonediktene er alle i én sats og kan betraktes som selvstendige verk. Mest kjent av de symfoniske diktene i Má vlast er Moldau.Her skil­drer Smetana den kjente elven fra kilde til delta; med sitt forløp i to små bekker i den böhmi­ske skogens skygge. De to renner sammen, i strykere og blåsere, og brer seg ut til en elv i det vakre og gjenkjennelige Moldautemaet i treblåsere og fioliner. Jo lenger ned elven kommer i det böhmiske land­skapet desto mekti­gere blir dens løp. Den strømmer gjennom mørke barskoger hvor jakthorn lyder, over solbelyste marker hvor et bondebryllup feires med munter musikk og folkelig dans i treblåsere og strykere. Om natten danser små nymfer på elvens krusninger i måneskin­net. Med Moldautemaet strømmer elven forbi stolte gamle borger som speiler seg i elven som et minne om riddertiden. Musikken og elven skummer og virvler i et furioso ned St. Johannesfossen. Bred og majestetisk nærmer den seg Praha, der det historiske slottet Vysehrad (som har sitt eget avsnitt i Má vlast) hilser elven velkommen med det strålende Moldautemaet i livsbejaende dur. Til slutt i partituret skrev komponisten "Jeg er totalt døv". Det var de første tegn på den sinnssykdom som la ham i en for tidlig grav.

Sárka, som er det tredje avsnittet i suiten, er skrevet i 1875. Sárka med undertittel En böhmisk amason, er hentet fra en tsjekkisk saga om kjærlighetssvik og grusom hevn, i slekt med den greske amasonedronningen Penthesileia, en tittelskikkelse i et drama av den tyske dikteren Heinrich von Kleist (1777-1811), som også har inspirert Smetana.
Sárka ble i sin tid sviktet av en utro elsker, og har, sammen med en rekke lidelsesfeller, sverget hevn over alle menn. Innledningen skildrer hennes bitterhet og villskap og smerte. I det fjerne høres ryttere som nærmer seg. Det er Ctirad og hans væpnere. Han faller for Sárkas list, en vemodsfull klarinettsolo. Fortryllet av hennes skjønnhet (celloer) utspiller det seg en lidenskapelig kjærlighetsscene. Sarka byr Ctirad og hans menn noe å drikke. De blir høylydt beruset i en drikkevise, og faller snart i dyp søvn med et snork i fagottene. Sárka kaller med et hornsignal på sine medsøstre, og mens hun venter på dem hører vi hennes sorgfulle tanker i klarinetten. Kvinnene styrter frem fra skogen og i blindt raseri slakter de ned Ctirad og hans kumpaner til siste mann.

Thomas Ramstad



Trondheim Symfoniorkesters konsert sammen med vår internasjonale baryton Terje Stensvold under Festspillene i Bergen i 2010 fikk begeistret mottagelse. «Herlig fest med Stensvold og TSO», skrev Bergens Tidende, med undertittel «Flotte ambassadører i operaens tjeneste». Og anmelderen skriver videre: «Det er noen øyeblikk som blir stående. Det var disse vi fikk oppleve i Grieghallen i Bergen i går kveld». Konserten i kveld er Terje Stensvolds avskjedskonsert med TSO, der har vært en velkommen solist i årenes løp.

Nylig kunne Stensvold legge ytterligere laurbær til sin karriere som Wagner-sanger. Han fikk Australias kanskje fremste pris for klassiske utøvere, Helpmann Awards Australia, som beste mannlige sanger for sin rolle i Wagners Ringen på The Melbourne Opera.
Les mer under Opera & Classical Music (Best Male Performer in an Opera):
http://www.helpmannawards.com.au/2014/nominees-and...

Så nå har du muligheten til å høre vår største norske Wagner-sanger internasjonalt gi oss en virkelig festkveld. På denne konserten får vi et møte med kjente arier og orkesterstykker fra Richard Wagners operaer. Smektende toner blir det også av den tsjekkiske komponisten Bedrich Smetana; Fra hans symfoniske poem «Mitt hjemland» får vi blant annet høre den velkjente satsen Moldau.

Wagner Ouverturer fra Rienzi og Tannhäuser Arier fra Rhingullet, Valkyrien, Tannhäuser og Den flygende hollender
Smetana «Moldau» og «Sarka» fra Ma Vlast, mitt fedreland
<b>DIRIGENT</b> Eivind Aadland
<b>SOLIST</b> Terje Stensvold, <i>baryton</i>
Hent kveldens konsertprogram nederst på siden

Terje Stensvold
Vår internasjonalt anerkjente baryton Terje Stensvold fylte 70 år høsten 2013. Han er fortsatt aktiv på operascenen og en av Norges store sangere gjennom tidene. Hans internasjonale karriere tok for alvor av etter 25 års ansettelse ved Den Norske Opera. Han har gjestet de fleste store operahus som Royal Opera House Covent Garden, Wiener Staatsoper, Festspillene i Edinburgh, Operaen i Zürich og Theatre de la Monnaie i Brüssel. Stensvold har spesielt gjort seg gjeldende som Wotan i Wagners Ring, som han bare i 2013 har sunget på operafestspillene i München, på La Scala i Milano, operaen i Frankfurt, Berliner Staatsopåer og BBC Proms i London. Våren 2014 tar han avskjed med norsk operapublikum i tittelrollen i Den flyvende hollender på Den Norske Opera.

Eivind Aadland
Han var sjefdirigent for Trondheim Symfoniorkester i syv sesonger fra 2003 til 2010. Aadland arbeider regelmessig med Oslofilharmonien, Bergen filharmoniske og Stavanger Symfoniorkester. På Den Norske Opera har han dirigert oppsetninger av Don Giovanni, Figaros bryllup, Tryllefløyten og Flaggermusen. Aadland gjester ofte Göteborg Symfoniker, Det svenske kammerorkester, Radiosymfoniorkestrene i Sverige og Finland, WDR Sinfonieorchester Köln og SWR Sinfonieorchester Stuttgart.

Richard Wagner (1813-1883)
Ouverture til Rienzi
"Abendlicht" fra Rhingullet
"O, du mein holder Abendstern" fra Tannhäuser
Ouverture til Tannhäuser
"Die Frist ist um" fra Den flygende hollender
"Wotans Abschied und Feuerzauber fra Valkyrien

I 1813 ble det i Leipzig født en gutt som skulle bli en av de mest revolusjonerende komponister verden har kjent. Wagner er stadig en sterk og lysende kraft i den klassiske musikken på grunn av sine operaer. De er store og lange, men først og fremst så hypnotiske at man blir fullstendig suget inn i musikken. Er du først fanget av Wagner er der som regel ingen vei tilbake! Hans musikk er vanedannende, og du behøver ikke se en hel opera for å bli rammet av musikken. På denne Wagnergallaen får vi et møte med kjente arier og orkesterstykker fra hans viktigste operaer: Det blir musikk fra Den Flygende Hollender, Tannhäuser og fra den firedobbelte Nibelungens Ring, sagaen om de nordiske guders kamp med menneskene. Som ung trodde Wagner på kjærlighetens og kunstens kraft til å seire over maktbegjær og grådighet, og til å forandre menneskene.

Ingen kan ta fra Richard Wagner posisjonen som 1800-tallets mest innflytelsesrike tonekunstner. Han vendte realismen og de konvensjonelle operaemnene ryggen. Samtiden var både moden for og uforberedt på dette dramatiske bruddet med tradisjonen. Wagner var sin egen librettoforfatter med tekster basert på gammelnordiske og germanske sagn, norrøn gudelære, mytestoff og legender. Disse forvandler han til musikk, og lar tonene uttrykke kjærlighet, lengsel og fortvilelse. Han forlot også operaens innarbeidede oppbygging. Resitativer, arier og ensembler ble erstattet av en kontinuerlig strøm av toner hvor intet var overflødig.
Der sangerne tidde, skulle orkesteret videreføre og utdype tekstens budskap. Musikken har hva vi kaller ledetonemotiv med spesielle harmoniske vendinger som gjør at melodien blir drevet stadig videre. Den ytre handling ble skjøvet i bakgrunnen. Det viktige var å skildre indre konflikter og mentale reaksjoner. Wagners idé er musikken som en speiling av instinktene, driftene og nattsidene i menneskesinnet.

Bedrich Smetana (1824-1884)
Sarka og Moldau fra Ma Vlast (Mitt fedreland)

Han har gitt sine inntrykk av sitt elskede hjemlands geografi og historie i den suiten av seks symfoniske dikt som går under navnet Má vlast - Mitt fedre­land, et nasjonalromantisk verk skrevet i årene 1874 til 1879, som skildrer Böhmens natur og som maler i toner tsjek­kiske folkeeventyr og sagn. De seks tonediktene er alle i én sats og kan betraktes som selvstendige verk. Mest kjent av de symfoniske diktene i Má vlast er Moldau.Her skil­drer Smetana den kjente elven fra kilde til delta; med sitt forløp i to små bekker i den böhmi­ske skogens skygge. De to renner sammen, i strykere og blåsere, og brer seg ut til en elv i det vakre og gjenkjennelige Moldautemaet i treblåsere og fioliner. Jo lenger ned elven kommer i det böhmiske land­skapet desto mekti­gere blir dens løp. Den strømmer gjennom mørke barskoger hvor jakthorn lyder, over solbelyste marker hvor et bondebryllup feires med munter musikk og folkelig dans i treblåsere og strykere. Om natten danser små nymfer på elvens krusninger i måneskin­net. Med Moldautemaet strømmer elven forbi stolte gamle borger som speiler seg i elven som et minne om riddertiden. Musikken og elven skummer og virvler i et furioso ned St. Johannesfossen. Bred og majestetisk nærmer den seg Praha, der det historiske slottet Vysehrad (som har sitt eget avsnitt i Má vlast) hilser elven velkommen med det strålende Moldautemaet i livsbejaende dur. Til slutt i partituret skrev komponisten "Jeg er totalt døv". Det var de første tegn på den sinnssykdom som la ham i en for tidlig grav.

Sárka, som er det tredje avsnittet i suiten, er skrevet i 1875. Sárka med undertittel En böhmisk amason, er hentet fra en tsjekkisk saga om kjærlighetssvik og grusom hevn, i slekt med den greske amasonedronningen Penthesileia, en tittelskikkelse i et drama av den tyske dikteren Heinrich von Kleist (1777-1811), som også har inspirert Smetana.
Sárka ble i sin tid sviktet av en utro elsker, og har, sammen med en rekke lidelsesfeller, sverget hevn over alle menn. Innledningen skildrer hennes bitterhet og villskap og smerte. I det fjerne høres ryttere som nærmer seg. Det er Ctirad og hans væpnere. Han faller for Sárkas list, en vemodsfull klarinettsolo. Fortryllet av hennes skjønnhet (celloer) utspiller det seg en lidenskapelig kjærlighetsscene. Sarka byr Ctirad og hans menn noe å drikke. De blir høylydt beruset i en drikkevise, og faller snart i dyp søvn med et snork i fagottene. Sárka kaller med et hornsignal på sine medsøstre, og mens hun venter på dem hører vi hennes sorgfulle tanker i klarinetten. Kvinnene styrter frem fra skogen og i blindt raseri slakter de ned Ctirad og hans kumpaner til siste mann.

Thomas Ramstad