• 15 apr. 2021
    Kl 21:30
Klassisk symfoni

DIGITAL KONSERT
Fra og med førstkommende fredag får vi igjen ha 100 publikum salen - og det gleder vi oss stort til! Konserten nå på torsdag vil bli uten publikum, men vi gjør konserten tilgjengelig for alle digitalt. Konserten vil bli sendt på adressa.no torsdag 15. april kl. 19:30. Publikum med billetter vil bli kontaktet per epost vedrørende refusjon.

Klikk her for å se konserten!


VIPPS
Konserten er tilgjengelig for alle. Om du ønsker å gi en gave til TSOs program for barn og unge kan du VIPPSE til 605304. Takk for støtten.

Vi ønsker deg en riktig god fornøyelse!

Dirigent Eivind Gullberg Jensen
Solist Eldbjørg Hemsing, fiolin
Program
Sjostakovitsj Fiolinkonsert nr. 1
Tsjaikovskij Symfoni nr. 5

Eivind Gullberg Jensen
Eivind Gullberg Jensen overtar som operasjef for Bergen Nasjonale Opera i 2021. Bergen er også dirigentens hjemby. Han har en omfattende internasjonal karriere og jobbet med orkestre og ved operahus i de fleste større byer i Europa, de siste årene også i USA.
Gullberg Jensen studerte i sin tid direksjon med Ole Kristian Ruud i Trondheim. Han har gjestet TSO flere ganger.

Eldbjørg Hemsing
Eldbjørg Hemsing er en av Norges ledende fiolinister, som også behersker hardingfele, og med et bredt repertoar som spenner fra tidlig- og senromantikkens mestre til samtidsmusikk og folkemusikk. Sammen med sin søster, Ragnhild Hemsing, står hun bak Hemsingfestivalen på hjemstedet Valdres, der hun musiserer sammen med noen av verdens ledende, unge musikere.
Eldbjørg har gjort seg gradvis sterkere bemerket både på den nasjonale og internasjonale konsertscenen, og spilt med en rekke ledende orkestre. Eldbjørg spiller på en Antonio Stradivari fiolin ‘’Rivaz, Baron Gutmann’’fra 1707, utlånt av Dextra Musica Foundation.

Sjostakovitsj
Dmitrij Sjostakovitsj Fiolinkonsert er tilegnet den store fiolinisten David Oistrakh. Den ble meget godt mottatt av publikum. Selv om Sjostakovitsj ikke har gitt noen forklaring på musikkens innhold, var ikke publikum i tvil om at den knugende og resignerte første satsen handlet om undertrykkelse. Til forskjell fra de fleste konserter har den fire satser. Langsomme tempi og elegiske stemninger dominerer. Den innledende satsen utgjør bortimot en tredjedel av verket, og gir en rugende, hemmelighetsfull nattstemning i fiolinen og dype strykere. Den vakre og høystemte passacaglia-satsen går over i en stor kadens, som i praksis er en hel sats for solisten alene. Et sterkt og nakent øyeblikk.

Tsjaikovskij
Det første utkas­tet til den femte symfonien lå ferdig 22. juni 1888. Han skrev ut symfonien i rasen­de fart og avsluttet arbeidet den 26. august. Fra hans penn strømmet tredje satsens grasiøse, elegante og lengselsfulle valsen og fanfaretemaet i finalen som vokser til enorme proporsjoner og vrenges til siste blodsdråpe. ‘’Den er en fullstendig kapitulasjon overfor skjebnen’’, som komponisten skriver. Den gripende mollklarinetten i første sats, som etablerer den dystre og litt mystiske stemningen i symfonien, vender tilbake i alle fire satsene i skiftende klanglig belysning i egenskap av motto (skjebnemotiv), ‘’en uovervinnelig makt som henger over våre hoder’’. Symfonien ble uropp­ført i St. Peters­burg 5. november 1888 under komponistens batong. Publikum var begeistret, kritikerne mer fiendtlige. ‘’Tsjaikovskijs talent er utbrent og utspilt’’, skrev kritikeren i den tyskspråklig St. Petersburger Zeitung. Brahms hørte symfonien i Hamburg i mars 1889, og uttrykte seg elskverdig om verket, men likte ikke finalen.