• 10 sep. 2020
    Kl 21:30
Klassisk symfoni
Dirigent James Gaffigan
Solist Camilla Kjøll, fiolin
Program
Felix Mendelssohn Hebridene ouverture
Antonin Dvorák Romanse for fiolin og orkester
Johannes Brahms Symfoni nr. 1
Konsertens lengde er ca. 70 minutter og spilles uten pause.
Med forbehold om endringer!

James Gaffigan
Den amerikanske dirigenten James Gaffigan har vakt internasjonal oppmerksomhet med sin naturlige letthet og overbevisende innsikt. Han er sjefdirigent for Luzern Sinfonieorchester i Sveits siden 2010, en avtale som avsluttes våren 2021. Han har samarbeidet med flere av de store ledende orkestre og operahus i USA og Europa.

Camilla Kjøll
Hun har denne høsten et engasjement som konsertmester i TSO. Kjøll er en internasjonalt ettertraktet kammermusiker, solist og orkesterleder. Etter flere år som 1. konsertmester i Den Norske Opera og deretter i samme stilling i Luzern Symfoniorkester, har hun fortsatt sin karriere som gjestende konsertmester over hele verden. Kjøll har vært solist med, og ledet, de største kammer- og symfoniorkestrene i Norge.

Mendelssohn
Mendelssohn sin maleriske konsertouverture Hebridene, skildrer en sjøreise til øygruppen. Skjønt den lukter mer av kontrapunkt enn av havmåker og saltvannsfisk. For her tenkes det i store linjer. Mendelssohns syn på programmatiske elementer i musikken var beslektet med Beethovens: Musikk skal fremstille sterke følelser og ikke bilder.

Dvorák
Et av de vakreste orkesterstykkene, med sitt elskelige og sangbare tema, er Dvoráks lille romanse i f-moll, som toner optimistisk ut i F-dur. Dette utfordrende stykke for fiolinisten er opprinnelig den langsomme satsen fra hans Strykekvartett i F-dur fra 1873, som han hadde forkastet. Han tok den frem igjen i 1877, under påtrykk fra sin gode venn Johannes Brahms, men fant bare andresatsen brukbar. Dvorák reviderte og arrangerte den for fiolin og orkester, nå kjent som Romanse i f-moll.

Brahms
Han var en selvkritisk herre, og det skulle gå 18 år fra de første skissene til han valgte å følge i Beethovens symfoniske fot­spor.
''En symfoni spøker man ikke med i våre dager”, sa Brahms om en sjanger som i hans bevissthet hadde fått mytiske proporsjoner, med Beethovens slagskygge hvilende tungt over seg. I finalen setter Brahms inn med en flott melodi som ligger så tett opp til An die Freude-hymnen i Beethovens niende, at den skaffet Brahms’ første symfoni tilnavnet Beethovens 10ende. Et navn den fortjener, ikke bare på grunn av forbildets åndelige tilstedeværelse, men også fordi den evner å føre den symfoniske tradisjonen etter Beethoven videre som bare Brahms kunne.

Utfyllende programomtaler er lagt ut her:

Dirigent James Gaffigan
Solist Camilla Kjøll, fiolin
Program
Felix Mendelssohn Hebridene ouverture
Antonin Dvorák Romanse for fiolin og orkester
Johannes Brahms Symfoni nr. 1
Konsertens lengde er ca. 70 minutter og spilles uten pause.
Med forbehold om endringer!

James Gaffigan
Den amerikanske dirigenten James Gaffigan har vakt internasjonal oppmerksomhet med sin naturlige letthet og overbevisende innsikt. Han er sjefdirigent for Luzern Sinfonieorchester i Sveits siden 2010, en avtale som avsluttes våren 2021. Han har samarbeidet med flere av de store ledende orkestre og operahus i USA og Europa.

Camilla Kjøll
Hun har denne høsten et engasjement som konsertmester i TSO. Kjøll er en internasjonalt ettertraktet kammermusiker, solist og orkesterleder. Etter flere år som 1. konsertmester i Den Norske Opera og deretter i samme stilling i Luzern Symfoniorkester, har hun fortsatt sin karriere som gjestende konsertmester over hele verden. Kjøll har vært solist med, og ledet, de største kammer- og symfoniorkestrene i Norge.

Mendelssohn
Mendelssohn sin maleriske konsertouverture Hebridene, skildrer en sjøreise til øygruppen. Skjønt den lukter mer av kontrapunkt enn av havmåker og saltvannsfisk. For her tenkes det i store linjer. Mendelssohns syn på programmatiske elementer i musikken var beslektet med Beethovens: Musikk skal fremstille sterke følelser og ikke bilder.

Dvorák
Et av de vakreste orkesterstykkene, med sitt elskelige og sangbare tema, er Dvoráks lille romanse i f-moll, som toner optimistisk ut i F-dur. Dette utfordrende stykke for fiolinisten er opprinnelig den langsomme satsen fra hans Strykekvartett i F-dur fra 1873, som han hadde forkastet. Han tok den frem igjen i 1877, under påtrykk fra sin gode venn Johannes Brahms, men fant bare andresatsen brukbar. Dvorák reviderte og arrangerte den for fiolin og orkester, nå kjent som Romanse i f-moll.

Brahms
Han var en selvkritisk herre, og det skulle gå 18 år fra de første skissene til han valgte å følge i Beethovens symfoniske fot­spor.
''En symfoni spøker man ikke med i våre dager”, sa Brahms om en sjanger som i hans bevissthet hadde fått mytiske proporsjoner, med Beethovens slagskygge hvilende tungt over seg. I finalen setter Brahms inn med en flott melodi som ligger så tett opp til An die Freude-hymnen i Beethovens niende, at den skaffet Brahms’ første symfoni tilnavnet Beethovens 10ende. Et navn den fortjener, ikke bare på grunn av forbildets åndelige tilstedeværelse, men også fordi den evner å føre den symfoniske tradisjonen etter Beethoven videre som bare Brahms kunne.

Utfyllende programomtaler er lagt ut her: