Kjøp billett Kjøp billett med klassisk nysgjerrig
- en hyllest til livet
  • 27 apr. 2023
    Kl 19:30
Klassisk symfoni
Varer i ca. 2 timer, inkl. pause
Konserten inngår i
  • Gullrekka
  • Sølvsuper
  • Plukk & miks
- en hyllest til livet
  • Dirigent

    Han-Na Chang

  • Solist, tenor

    Andrew Staples

  • Solist, baryton

    Jóhann Kristinsson

  • Konsertmester
    Alexander Kagan

Program

  • Franz Schubert
    (1797 - 1828)
    Symfoni nr. 8 i h-moll, D 759 "Den ufullendte" (1822)
    - Allegro moderato
    - Andante con moto

    PAUSE
  • Gustav Mahler
    (1860 - 1911)
    Das Lied von der Erde (1908 - 09)
    - 1. Das Trinklied vom Jammer der Erde
    - 2. Der Einsame im Herbst
    - 3. Von der Jugend
    - 4. Von der Schönheit
    - 5. Der Trunkene im Frühling
    - 6. Der Abschied

Om konserten

Schuberts ufullendte ble funnet og framført først 40 år etter hans død, og selv om han bare hadde skrevet ferdig de to første satsene, står disse to godt alene, og er et høyt elsket verk på konsertscenene verden over.

«Dette er det mest personlige jeg har skrevet», skal Mahler ha sagt til sin venn om dette gigantiske verket. En syntese av symfoni og sang, om livets store følelser, om smerte og ensomhet, men også om ungdom og skjønnhet, skrevet mot livets slutt. Das Lied von der Erde er på mange måter Mahlers farvel til verden, og hvilket farvel! Personlig, nesten intimt, og så vakkert, så vakkert.

Klassisk nysgjerrig

Er du nysgjerrig på hva klassisk musikk er, og hvem vi er som spiller denne musikken hver uke? Eller vil du vite litt mer om det mangfoldige feltet som klassisk musikk er?

Vi tilbyr deg en introduksjon til den klassiske verden, og har plukket ut tre konserter i løpet av vårsesongen som gir deg en blanding av ulike retninger. Noen verk vil gli inn i øregangene som smør, andre vil kanskje rive og slite litt i deg.

Kveldens tema:
Schubert, Mahler og alle de store komponistene – hvorfor spilles de fortsatt? Vi tar en titt på tidsepokene i den klassiske musikken, og verkene som spilles igjen og igjen.


Høres dette spennende ut? Klikk på knappen øverst på siden for å bli med. Konserten er også inkludert i billetten. Vi har et begrenset antall plasser, håper å se deg i salen.

- Foto: Ole Wuttudal

Han-Na Chang

Han-Na Chang har vært sjefdirigent og kunstnerisk leder for Trondheim Symfoniorkester & Opera siden 2017, og før det første gjestedirigent fra 2013. Hun har så langt tatt orkesteret med på en musikalsk reise mot nye høyder, og de mottok stående ovasjoner da de i 2019 turnerte i Changs fødeland, Sør-Korea.

Chang har for lengst blitt lagt merke til internasjonalt, for sin lidenskap og styrke, sitt skarpe intellekt, sin tekniske presisjon og dype innsikt i utøvelsen av sitt kunstneriske virke. Hun har jobbet med orkestre både i Europa, Asia og Amerika.

Hun startet sin musikalske karriere som cellist, og vant i 1994 Den internasjonale Rostropovitsj-konkurransen i en alder av 11 år. I årene som fulgte var hun solist med alle de største orkestrene, som Berliner Philharmoniker, New York og Los Angeles Philharmonic, Boston, Chicago, Bayerischen Rundfunks og London Symphony Orchestras. Hennes EMI-innspillinger er både prisbelønte og bestselgende verden over.

Andrew Staples

Andrew Staples regnes som en av de mest allsidige tenorene i sin generasjon, og opptrer regelmessig med Berlinfilharmonien, Wienerfilharmonien, det svenske radioorkesteret, Rotterdam Filharmoniske Orkester og London Symfoniorkester.

Siden debuten ved Royal Opera House, Covent Garden, som Jacquino i Beethovens Fidelio, har Staples hatt flere ledende roller blant annet i Richard Strauss' Capriccio og Salome og i Mozarts Tryllefløyten. Han har også hatt rollen som Belfiore i La finta giardiniera, Don Ottavio i Don Giovanni og Tamino i Tryllefløyten.

Jóhann Kristinsson

Islandske Jóhann Kristinsson har mottatt en rekke priser I sin karriere. Han vant hovedprisen ved Stella Maris Vocal Competition i september 2019 og mottok juryprisen fra Wiener Musikverein. Han vant også tredjeprisen og publikumsprisen ved den internasjonale vokalkonkurransen "Das Lied" i Heidelberg og nådde finalen i Robert Schumann-konkurransen.

Jóhann har opptrådt samen med flere orkestre i Europa. Jóhann studerte ved "Hochschule für Musik Hanns Eisler" i Berlin og ble uteksaminert med en mastergrad i 2017 med utmerkelse.

- Maleri av Wilhelm August Rieder 1875

Franz Schubert (1797-1828)

Franz Schubert var en av musikkhistoriens mest produktive komponister; i løpet av sitt forholdsvis korte liv skrev han nærmere 1000 komposisjoner, men kun et fåtall av disse ble utgitt mens han levde. Så også symfoni nr. 8. Den ble skrevet i 1822, men ikke funnet før i 1860-årene i kaoset på arbeidsværelset til hans nære venn Anselm Hüttenbrenner. Partituret besto av to fullstendige satser, allegro moderato og andante con moto, og ni takter av en tredje sats, en scherzo, som var skissert på baksiden av andanten. Hvorfor Schubert aldri fullførte symfonien er én av musikkhistoriens «uløste gåter». Han hadde mange år på seg, selv om han gikk bort så altfor tidlig. Det spekuleres både i sykdom, han hadde pådratt seg syfilis som også medførte depresjoner, og i et symfonisk mindreverdighetskompleks overfor sin samtidige, den store Beethoven.

Symfonien ble urframført 17. desember 1865, og finalesatsen fra Schuberts tredje symfoni ble lagt til, som for å sørge for en «ordentlig avslutning». Opp igjennom årene har andre avslutninger blitt foreslått, og i 1928, i forbindelse med 100-årsjubileet for Schuberts død, utlyste plateselskapet Colombia Records en konkurranse om å fullføre «Den ufullendte». Så sent som i 2019 benyttet det kinesiske IT-selskapet Huawei kunstig intelligens utviklet for sine smarttelefoner i et eksperiment; å fullføre «Den ufullendte». Programvaren analyserte de to originale satsene og laget melodier basert på disse. Filmkomponisten Lucas Cantor valgte så ut de melodilinjene han likte best, orkestrerte dem og skrev dermed ferdig de to siste satsene. Resultatet ble, skal vi tro kritiske sjeler, sjelløst, pretensiøst og uten dramatisk nerve.

Schubert var en mester i å skrive lange nydelige melodilinjer, noe som nok falt ham naturlig, ledende liedkomponist som han var. Og selv om første sats åpner mørkt og stille, en uvanlig åpning på en symfoni i samtiden, får vi snart en vakker melodi i klarinett og obo. Satsen er skrevet i h-moll, også en uvanlig hovedtoneart den gangen. Det kjente andreteamet i cello driver oss videre og Schubert veksler gjennom hele satsen mellom det lyse og det mørke, mellom det lyriske og det dramatiske, det alvorlige og det spøkefulle. Den kontrasterende andresatsen i strålende E-dur er en oppvisning av Schuberts kunstferdig delikate teksturer. Med sine følelsesladede harmoniske skiftninger og mesterlige orkestrering har Schubert for lengst tatt skrittet inn i romantikken.

Camilla Rusten

Gustav Mahler (1860 - 1911)

Fra drikkevise til sørgemarsj. For mange står den vakre symfoniske sangsyklusen Das Lied von der Erde som Gustav Mahlers betydeligste og mest personlige verk. I skyggene fra skjebneåret 1907 skrev han denne Jordens sang, en symfonisyklus for to sangere og orkester, som er som en vakker oase i et turbulent symfonilandskap. Tekstene er fra Hans Bethges gjendiktning av gamle kinesiske vers fra samlingen Den kinesiske fløyten, som også den norske dikteren og musikksamleren Arne Dørumsgaard har gjort en fabelaktig oversettelse av. Østasiatisk kultur var på moten i Europa, og i Mahlers kretser nøt man det sarte vemodet i kinesisk lyrikk. De seks sangene kretser om temaene avskjed, erindring, svunne tider og klage.

Sommeren 1908 kastet Mahler seg over arbeidet med Das Lied von der Erde, dypt grepet av stemningen i Hans Bethges gjendiktning av kinesisk lyrikk, Die Chinesische Flöte. Det var sin egen sorg han uttrykte i dette verket. Året i forveien hadde han mistet sin fem år gamle datter, og legen hadde gitt hans helse og hjerte dårlige prognoser. Dessuten hadde han, på grunn av intriger, fått sparken som dirigent og leder for Wieneroperaen, som han med sitt energiske temperament hadde gjort til verdens ledende operahus. Så Mahler hadde all mulig grunn til å ta sitt liv opp til revisjon. Han var inne på å kalle Das Lied von der Erde for sin 9. symfoni, men ombestemte seg, ettersom han følte dette tallet skjebnesvangert med tanke på Bruckner og Beethoven. Likevel, da han året etter likevel komponerte sin niende symfoni, bemerket han til sin kone Alma: ”Faren er over, for dette er jo egentlig min 10. symfoni; Das Lied…var i virkeligheten den niende”. Han ville narre skjebnen, men lurte bare seg selv.

Mahler fikk selv aldri høre verken Das Lied… eller sin 9. symfoni. Det ble Bruno Walter som fremførte dem ved en minnekonsert i München høsten 1911.

Den kinesiske fløyten er en omfattende antologi, ettersom diktene spenner over en periode på 3000 år. De syv diktene som Mahler valgte ut, stammer alle fra det 8.århundre (Tangperioden) som var en blomstringstid i kinesisk lyrikk. De tusen år gamle ordene beskriver livet i dets skjønnhet og glede, sorg og tristhet, og uttrykker på kongenialt vis Mahlers egne eksistensielle følelser. Fire av diktene er av Li Tai-Po. Han var en eventyrer og drukkenbolt som vagabonderte gjennom landet, sang ut sin melankoli og spilte på sin lutt. I siste sats har komponisten satt sammen to dikt som begge handler om avskjeden med livet. Das Lied… er sett med en ensom, desillusjonert tilskuers øyne.

Verket har seks satser, hvorav den siste er like lang som de første fem til sammen. Mens de to første sangene er preget av henholdsvis bitterhet og resignasjon, skildrer de tre følgende satser jordelivets lysere sider, men på en indirekte måte, som sett gjennom et slør, så man fornemmer det som et tilbakeblikk ved avslutningen. Den siste satsen slår for alvor an dødens tone. Det er bare en spinkel tematisk forbindelse mellom satsene, som nærmest er som store gjennomkomponerte Lieder, som synges av solister. Som så ofte hos Mahler er finalen den viktigste satsen, i motsetning til den klassiske symfoni hvor første sats danner tyngdepunktet. Der Abschied – Avskjeden er det mange som mener er det betydeligste og mest personlige Mahler har skrevet. I de to diktene han her har satt sammen, om en ung pike som venter på sin elskede og en manns avskjed med en kjær venn før han begir seg opp i fjellene, har komponisten foretatt vesentlige endringer og tilføyelser, som gir en ny mening ut fra hans egen livssituasjon. Man fornemmer her enda sterkere enn i de foregående fem sangene at ikke bare Mahlers liv, men også hele den senromantiske perioden står foran sin avslutning. For her opptrer tidvis en ganske komplisert polyrytmikk som kan virke nesten kaotisk. Sammen med ansatser til tonalitetsoppløsning skulle Mahlers siste verk få stor betydning for komponister fra Schönberg til våre dagers unge.

Das trinklied vom Jammer der Erde, er en drikkevise. Livets fortredeligheter og forgjengelighet slik det oppleves av en svirebror, som forsøker å dulme sin smerte og ensomhet i rusens glemsel. ”Tiden er inne, så tøm ditt gylne beger til bunns!” Mahler selv var dog ikke noen svirebror. Han var avholdsmann og meget asketisk i sin livsførsel.

Der Einsame im Herbst, er den ensommes høstsang. En stille resignasjon. En meditasjon sett som et landskap i frost og tåke. Alten synger om at henne hjerte er trett og lyset har brent ut. Sangen slutter med: ”Sol vil du aldri mer skinne og tørke mine bitre tårer bort?” Det lange orkesterforspillet, og oboens klagende melodi, illustrerer diktets stemning av ensomhet.

Von der Jugend, er sangen om ungdommen. Midt ute i en liten sjø ligger et tehus av porselen. Dit når man over via en bro av jade. Der er gode venner samlet, og paviljongen speiler seg omvendt i det blanke vannet. Det er et stemningsbilde som beskriver møte mellom natur og kultur.

Von der Schönheit, er sangen om skjønnheten. Den skildrer en flokk unge piker som plukker lotusblomster ved elven. Musikken endres av hissige marsjrytmer når en flokk unge menn rider forbi. En av de skjønne jomfruer sender lange blikk etter en rytter som skiller seg ut med sin ranke holdning og flotte galopp.

Der Trunkene im Frühling, er sangen om den berusede om våren. Men i en forbitret tone. ”…når jeg ikke kan synge mer, faller jeg bare i søvn. Hva bryr vel jeg meg om våren, så lenge jeg er beruset!”

Der Abschied, er i Mahlers tolkning blitt til en avskjed med livet. Den lange satsen innledes med dystre tamtam-slag, dødens tone, som kommer igjen flere ganger. Aftenen stunder til og ”jorden ånder full av ro; all lengsel vil nå drømme, trette mennesker går hjem for i søvnen å minnes glemt lykke og ungdom…verden sovner inn!” Det er Mahlers hjerte som venter på døden. Men med ordene vårens gjenfødelse innfører han en religiøs tanke om døden som gjenfødelse.

Til de gjentatte ordene evig, evig, klinger satsen ut i fire toner, som lyder både som akkord og melodi: c-e-g-a.

Thomas Ramstad

Om konserten

Schuberts ufullendte ble funnet og framført først 40 år etter hans død, og selv om han bare hadde skrevet ferdig de to første satsene, står disse to godt alene, og er et høyt elsket verk på konsertscenene verden over.

«Dette er det mest personlige jeg har skrevet», skal Mahler ha sagt til sin venn om dette gigantiske verket. En syntese av symfoni og sang, om livets store følelser, om smerte og ensomhet, men også om ungdom og skjønnhet, skrevet mot livets slutt. Das Lied von der Erde er på mange måter Mahlers farvel til verden, og hvilket farvel! Personlig, nesten intimt, og så vakkert, så vakkert.

Klassisk nysgjerrig

Er du nysgjerrig på hva klassisk musikk er, og hvem vi er som spiller denne musikken hver uke? Eller vil du vite litt mer om det mangfoldige feltet som klassisk musikk er?

Vi tilbyr deg en introduksjon til den klassiske verden, og har plukket ut tre konserter i løpet av vårsesongen som gir deg en blanding av ulike retninger. Noen verk vil gli inn i øregangene som smør, andre vil kanskje rive og slite litt i deg.

Kveldens tema:
Schubert, Mahler og alle de store komponistene – hvorfor spilles de fortsatt? Vi tar en titt på tidsepokene i den klassiske musikken, og verkene som spilles igjen og igjen.


Høres dette spennende ut? Klikk på knappen øverst på siden for å bli med. Konserten er også inkludert i billetten. Vi har et begrenset antall plasser, håper å se deg i salen.

- Foto: Ole Wuttudal

Han-Na Chang

Han-Na Chang har vært sjefdirigent og kunstnerisk leder for Trondheim Symfoniorkester & Opera siden 2017, og før det første gjestedirigent fra 2013. Hun har så langt tatt orkesteret med på en musikalsk reise mot nye høyder, og de mottok stående ovasjoner da de i 2019 turnerte i Changs fødeland, Sør-Korea.

Chang har for lengst blitt lagt merke til internasjonalt, for sin lidenskap og styrke, sitt skarpe intellekt, sin tekniske presisjon og dype innsikt i utøvelsen av sitt kunstneriske virke. Hun har jobbet med orkestre både i Europa, Asia og Amerika.

Hun startet sin musikalske karriere som cellist, og vant i 1994 Den internasjonale Rostropovitsj-konkurransen i en alder av 11 år. I årene som fulgte var hun solist med alle de største orkestrene, som Berliner Philharmoniker, New York og Los Angeles Philharmonic, Boston, Chicago, Bayerischen Rundfunks og London Symphony Orchestras. Hennes EMI-innspillinger er både prisbelønte og bestselgende verden over.

Andrew Staples

Andrew Staples regnes som en av de mest allsidige tenorene i sin generasjon, og opptrer regelmessig med Berlinfilharmonien, Wienerfilharmonien, det svenske radioorkesteret, Rotterdam Filharmoniske Orkester og London Symfoniorkester.

Siden debuten ved Royal Opera House, Covent Garden, som Jacquino i Beethovens Fidelio, har Staples hatt flere ledende roller blant annet i Richard Strauss' Capriccio og Salome og i Mozarts Tryllefløyten. Han har også hatt rollen som Belfiore i La finta giardiniera, Don Ottavio i Don Giovanni og Tamino i Tryllefløyten.

Jóhann Kristinsson

Islandske Jóhann Kristinsson har mottatt en rekke priser I sin karriere. Han vant hovedprisen ved Stella Maris Vocal Competition i september 2019 og mottok juryprisen fra Wiener Musikverein. Han vant også tredjeprisen og publikumsprisen ved den internasjonale vokalkonkurransen "Das Lied" i Heidelberg og nådde finalen i Robert Schumann-konkurransen.

Jóhann har opptrådt samen med flere orkestre i Europa. Jóhann studerte ved "Hochschule für Musik Hanns Eisler" i Berlin og ble uteksaminert med en mastergrad i 2017 med utmerkelse.

- Maleri av Wilhelm August Rieder 1875

Franz Schubert (1797-1828)

Franz Schubert var en av musikkhistoriens mest produktive komponister; i løpet av sitt forholdsvis korte liv skrev han nærmere 1000 komposisjoner, men kun et fåtall av disse ble utgitt mens han levde. Så også symfoni nr. 8. Den ble skrevet i 1822, men ikke funnet før i 1860-årene i kaoset på arbeidsværelset til hans nære venn Anselm Hüttenbrenner. Partituret besto av to fullstendige satser, allegro moderato og andante con moto, og ni takter av en tredje sats, en scherzo, som var skissert på baksiden av andanten. Hvorfor Schubert aldri fullførte symfonien er én av musikkhistoriens «uløste gåter». Han hadde mange år på seg, selv om han gikk bort så altfor tidlig. Det spekuleres både i sykdom, han hadde pådratt seg syfilis som også medførte depresjoner, og i et symfonisk mindreverdighetskompleks overfor sin samtidige, den store Beethoven.

Symfonien ble urframført 17. desember 1865, og finalesatsen fra Schuberts tredje symfoni ble lagt til, som for å sørge for en «ordentlig avslutning». Opp igjennom årene har andre avslutninger blitt foreslått, og i 1928, i forbindelse med 100-årsjubileet for Schuberts død, utlyste plateselskapet Colombia Records en konkurranse om å fullføre «Den ufullendte». Så sent som i 2019 benyttet det kinesiske IT-selskapet Huawei kunstig intelligens utviklet for sine smarttelefoner i et eksperiment; å fullføre «Den ufullendte». Programvaren analyserte de to originale satsene og laget melodier basert på disse. Filmkomponisten Lucas Cantor valgte så ut de melodilinjene han likte best, orkestrerte dem og skrev dermed ferdig de to siste satsene. Resultatet ble, skal vi tro kritiske sjeler, sjelløst, pretensiøst og uten dramatisk nerve.

Schubert var en mester i å skrive lange nydelige melodilinjer, noe som nok falt ham naturlig, ledende liedkomponist som han var. Og selv om første sats åpner mørkt og stille, en uvanlig åpning på en symfoni i samtiden, får vi snart en vakker melodi i klarinett og obo. Satsen er skrevet i h-moll, også en uvanlig hovedtoneart den gangen. Det kjente andreteamet i cello driver oss videre og Schubert veksler gjennom hele satsen mellom det lyse og det mørke, mellom det lyriske og det dramatiske, det alvorlige og det spøkefulle. Den kontrasterende andresatsen i strålende E-dur er en oppvisning av Schuberts kunstferdig delikate teksturer. Med sine følelsesladede harmoniske skiftninger og mesterlige orkestrering har Schubert for lengst tatt skrittet inn i romantikken.

Camilla Rusten

Gustav Mahler (1860 - 1911)

Fra drikkevise til sørgemarsj. For mange står den vakre symfoniske sangsyklusen Das Lied von der Erde som Gustav Mahlers betydeligste og mest personlige verk. I skyggene fra skjebneåret 1907 skrev han denne Jordens sang, en symfonisyklus for to sangere og orkester, som er som en vakker oase i et turbulent symfonilandskap. Tekstene er fra Hans Bethges gjendiktning av gamle kinesiske vers fra samlingen Den kinesiske fløyten, som også den norske dikteren og musikksamleren Arne Dørumsgaard har gjort en fabelaktig oversettelse av. Østasiatisk kultur var på moten i Europa, og i Mahlers kretser nøt man det sarte vemodet i kinesisk lyrikk. De seks sangene kretser om temaene avskjed, erindring, svunne tider og klage.

Sommeren 1908 kastet Mahler seg over arbeidet med Das Lied von der Erde, dypt grepet av stemningen i Hans Bethges gjendiktning av kinesisk lyrikk, Die Chinesische Flöte. Det var sin egen sorg han uttrykte i dette verket. Året i forveien hadde han mistet sin fem år gamle datter, og legen hadde gitt hans helse og hjerte dårlige prognoser. Dessuten hadde han, på grunn av intriger, fått sparken som dirigent og leder for Wieneroperaen, som han med sitt energiske temperament hadde gjort til verdens ledende operahus. Så Mahler hadde all mulig grunn til å ta sitt liv opp til revisjon. Han var inne på å kalle Das Lied von der Erde for sin 9. symfoni, men ombestemte seg, ettersom han følte dette tallet skjebnesvangert med tanke på Bruckner og Beethoven. Likevel, da han året etter likevel komponerte sin niende symfoni, bemerket han til sin kone Alma: ”Faren er over, for dette er jo egentlig min 10. symfoni; Das Lied…var i virkeligheten den niende”. Han ville narre skjebnen, men lurte bare seg selv.

Mahler fikk selv aldri høre verken Das Lied… eller sin 9. symfoni. Det ble Bruno Walter som fremførte dem ved en minnekonsert i München høsten 1911.

Den kinesiske fløyten er en omfattende antologi, ettersom diktene spenner over en periode på 3000 år. De syv diktene som Mahler valgte ut, stammer alle fra det 8.århundre (Tangperioden) som var en blomstringstid i kinesisk lyrikk. De tusen år gamle ordene beskriver livet i dets skjønnhet og glede, sorg og tristhet, og uttrykker på kongenialt vis Mahlers egne eksistensielle følelser. Fire av diktene er av Li Tai-Po. Han var en eventyrer og drukkenbolt som vagabonderte gjennom landet, sang ut sin melankoli og spilte på sin lutt. I siste sats har komponisten satt sammen to dikt som begge handler om avskjeden med livet. Das Lied… er sett med en ensom, desillusjonert tilskuers øyne.

Verket har seks satser, hvorav den siste er like lang som de første fem til sammen. Mens de to første sangene er preget av henholdsvis bitterhet og resignasjon, skildrer de tre følgende satser jordelivets lysere sider, men på en indirekte måte, som sett gjennom et slør, så man fornemmer det som et tilbakeblikk ved avslutningen. Den siste satsen slår for alvor an dødens tone. Det er bare en spinkel tematisk forbindelse mellom satsene, som nærmest er som store gjennomkomponerte Lieder, som synges av solister. Som så ofte hos Mahler er finalen den viktigste satsen, i motsetning til den klassiske symfoni hvor første sats danner tyngdepunktet. Der Abschied – Avskjeden er det mange som mener er det betydeligste og mest personlige Mahler har skrevet. I de to diktene han her har satt sammen, om en ung pike som venter på sin elskede og en manns avskjed med en kjær venn før han begir seg opp i fjellene, har komponisten foretatt vesentlige endringer og tilføyelser, som gir en ny mening ut fra hans egen livssituasjon. Man fornemmer her enda sterkere enn i de foregående fem sangene at ikke bare Mahlers liv, men også hele den senromantiske perioden står foran sin avslutning. For her opptrer tidvis en ganske komplisert polyrytmikk som kan virke nesten kaotisk. Sammen med ansatser til tonalitetsoppløsning skulle Mahlers siste verk få stor betydning for komponister fra Schönberg til våre dagers unge.

Das trinklied vom Jammer der Erde, er en drikkevise. Livets fortredeligheter og forgjengelighet slik det oppleves av en svirebror, som forsøker å dulme sin smerte og ensomhet i rusens glemsel. ”Tiden er inne, så tøm ditt gylne beger til bunns!” Mahler selv var dog ikke noen svirebror. Han var avholdsmann og meget asketisk i sin livsførsel.

Der Einsame im Herbst, er den ensommes høstsang. En stille resignasjon. En meditasjon sett som et landskap i frost og tåke. Alten synger om at henne hjerte er trett og lyset har brent ut. Sangen slutter med: ”Sol vil du aldri mer skinne og tørke mine bitre tårer bort?” Det lange orkesterforspillet, og oboens klagende melodi, illustrerer diktets stemning av ensomhet.

Von der Jugend, er sangen om ungdommen. Midt ute i en liten sjø ligger et tehus av porselen. Dit når man over via en bro av jade. Der er gode venner samlet, og paviljongen speiler seg omvendt i det blanke vannet. Det er et stemningsbilde som beskriver møte mellom natur og kultur.

Von der Schönheit, er sangen om skjønnheten. Den skildrer en flokk unge piker som plukker lotusblomster ved elven. Musikken endres av hissige marsjrytmer når en flokk unge menn rider forbi. En av de skjønne jomfruer sender lange blikk etter en rytter som skiller seg ut med sin ranke holdning og flotte galopp.

Der Trunkene im Frühling, er sangen om den berusede om våren. Men i en forbitret tone. ”…når jeg ikke kan synge mer, faller jeg bare i søvn. Hva bryr vel jeg meg om våren, så lenge jeg er beruset!”

Der Abschied, er i Mahlers tolkning blitt til en avskjed med livet. Den lange satsen innledes med dystre tamtam-slag, dødens tone, som kommer igjen flere ganger. Aftenen stunder til og ”jorden ånder full av ro; all lengsel vil nå drømme, trette mennesker går hjem for i søvnen å minnes glemt lykke og ungdom…verden sovner inn!” Det er Mahlers hjerte som venter på døden. Men med ordene vårens gjenfødelse innfører han en religiøs tanke om døden som gjenfødelse.

Til de gjentatte ordene evig, evig, klinger satsen ut i fire toner, som lyder både som akkord og melodi: c-e-g-a.

Thomas Ramstad

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.