Kjøp billett
Vi inntar nok et byrom - TSO Opera med kor, solister, pianister og en heftig perkusjonsrekke kommer til Pirbadet med en scenisk versjon av Carmina Burana!
  • 30 okt. 2021
    Kl 21:00
  • 31 okt. 2021
    Kl 18:00
  • 31 okt. 2021
    Kl 20:30
Korsang
Konserten varer i 1 time u/pause
Sted:
Pirbadet
Vi inntar nok et byrom - TSO Opera med kor, solister, pianister og en heftig perkusjonsrekke kommer til Pirbadet med en scenisk versjon av Carmina Burana!
  • Dirigent

    Gregor Bühl

  • Regissør og scenograf

    Zuzana Gilhuus

  • Sopran
    Beate Mordal
  • Kontratenor
    David Hansen
  • Baryton
    David Kempster
  • Kor
    TSO-koret
  • Kormester
    Urša Lah
  • Piano
    Maria Næss
  • Piano
    Mona Spigseth
  • Pauker
    Pål Bugge
  • Slagverk
    Even Hembre
  • Slagverk
    Jørn Arne Johansen
  • Slagverk
    Andreas Trondal
  • Slagverk
    Thomas Kristiansen

Program

  • Carl Orff
    (1895-1982)
    Carmina Burana
    Cantata profana for solister, kor, to pianister og perkusjon

    Fortuna Imperatrix Mundi
    - O Fortuna
    - Fortune plango vulnera

    I. Primo Vere
    - Veris leta facies
    - Omnia sol temperat
    - Ecce gratum
    - Uf Dem Anger
    - Tanz
    - Floret silva nobilis
    - Chramer, gip die varwe mir
    - Reie
    - Were diu werlt alle min

    II. In Taberna
    - Estuans interius
    - Olim lacus colueram
    - Ego sum abbas
    - In taberna quando sumus

    III. Cour D’Amour
    - Amor volat undique
    - Dies, nox et omnia
    - Stetit puella
    - Circa mea pectora
    - Si puer cum puellula
    - Veni, veni, venias
    - In trutina
    - Tempus est iocundum
    - Dulcissime

    Blanziflor et Helena
    - Ave formosissima

    - Fortuna Imperatrix Mundi
    - O Fortuna

Om konserten

Carl Orff kalte sitt verk Carmina Burana en scenisk kantate, hvor han så for seg verket framført med scenografi, koreografi og storslagen scenisk aktivitet. Orff var opptatt av begrepet Teatrum Mundi, verden som scene, teatersyn vi finner hos de gamle grekerne, i renessansen og barokken (Shakespeares «All the world´s a stage...»), og i moderne tid.

Til Carl Orff sin 80-årsdag laget regissøren Jean–Pierre Ponelle Carmina Burana som film i samarbeid med komponisten. Filmen er burlesk, leken og fantasifull i sitt uttrykk. Oftest hører vi Carmina Burana i konsertsalen hvor det musikalske står i sentrum; vi vil også utforske den sceniske siden: i Pirbadet finner vi et eventyrlig landskap hvor middelalder-poesien om sterke lengsler, kjærlighet, lidenskap og brennende følelser kan utfolde seg: på land, i vann, i luft; i lykkegudinnen Fortunas og fantasiens verden.

Praktisk info

I Pirbadet er det 29 grader og høy luftfuktighet, så kle deg som om sommeren lever i beste velgående. Det blir satt opp en garderobe ved cafeen i 2. etasje, men vi oppfordrer publikum til å legge igjen verdisaker hjemme. Du trenger ikke å kjøpe billett til selve Pirbadet, konsertbilletten dekker inngang, og dermed blir det heller ikke anledning for publikum å ta seg en dukkert.

Gregor Bühl

Gregor Bühl studerte med bl.a. Ferdinand Leitner og Gary Bertini i Salzburg og med Gerd Albrecht i Berlin. Han var Albrechtsassistent ved operaen i Hamburg, og fra 1995 til 2001 kapellmester i Hannover. I 1995 var han prisvinner ved den renommerte Nikolai Malko internasjonale dirigentkonkurranse i København. Gregor har hatt et tett samarbeid med Kgl. Operan i Stockholm, hvor han bl.a. ledet hele Wagners Ringen, begeistret mottatt av publikum og presse. Bühl har gjestet Hamburgische Staatsoper, Staatstheater Hannover, Semperoper i Dresden, Deutsche Oper Berlin, Opera Leipzig og Teatro Colon i Buenos Aires. Han har også et stort symfonisk repertoar og har arbeidet med radioorkestrene i Berlin, Hamburg, Hilversum, Hannover, Helsinki, København og Oslo, og også med Israel Philharmonic Orchestra, Gewandhaus Leipzig, Staatskapelle Weimar, Düsseldorfer Sinfoniker og flere ganger gjestet Trondheim Symfoniorkester. Gregor Bühl er ansatt som professor i opera ved Operahøgskolen/KHiO fra april 2016.

Zuzana Gilhuus

Designeren, scenedirektøren og produsenten Zuzana Gilhuus kommer fra Bratislava og bor for tiden i Norge. Hun studerte tekstildesign ved Secondary School of Applied Arts, scenografi og kostymedesign og operaregi ved Academy of Performing Arts i Bratislava. Videre deltok hun på L'École Nationale des Arts Décoratifs i Paris og Hochschule für Bildende Künste i Dresden, i tillegg til mesterklasser i opera -regi ledet av Ruth Berghaus i Berlin. I 2000 og 2001 fungerte hun som kunstnerisk leder for Operaen på State Theatre i Košice, Slovakia. I 2004 ga hennes produksjon av Alcina ved det slovakiske nasjonalteatret henne den prestisjetunge Dosky-prisen for beste kostymer. Hennes iscenesettelse av Lucrezia Borgia ble shortlistet til Dosky -prisen i kategorien Beste regi. De mest bemerkelsesverdige produksjonene hun har regissert og som hun har laget scener og kostymer for inkluderer Mozarts Figaros bryllup (1998, Košice), Puccinis La bohéme (2000, Košice og 2008, Trondheim), Verdis Nabucco (1999, Slovak National National Theatre i Bratislava), Bellini's I puritani (2001, Banská Bystrica, Slovakia), Mascagni's Cavalleria rusticana (2005, Trondheim), Handel's Rodelinda (2003, Oslo) og Alcina (2004, Bratislava) og Donizettis Lucrezia Borgia (2008, Bratislava).

Beate Mordal

Beate Mordal er en ny stjerne på den norske sopranhimmelen. Hun er utdannet fra Operaakademiet i København i 2015, og før hun ble ferdig der, debuterte hun som Papagena i Tryllefløyten ved Det Kongelige teater. 2020 debuterte hun ved Stockholmsoperaen som Marie i Prima Donna av Rufus Wainwright, og neste år debuterer hun ved den Norske Opera og Ballett. Hun har et langstrakt samarbeid med festivalen i in Aix-en-Provence både som stipendiat og solist, siste gang med en rolle i Sofi Oksanen's and Kaija Saariahos nye opera Innocence sist sommer.

I Norge har hun vært utnevnt til «Artist in residence» ved Bergen Nasjonale Opera og har sunget ved flere regional- og distriktsoperaer i Norge. I Bergen hoppet hun inn med stor suksess som Vitellia i Mozarts La Clemenza di Tito en produksjon som gikk viralt over hele verden i korona-tider. Beate skal tilbake til Bergen å synge Valencienne i Den Glade Enke med premiere neste år.

Neste høst venter et stort eventyr: Beate skal synge hovedrollen Maria i Bernsteins West Side Story i en kjempeproduksjon på Det Kongelige Teater i København.

Beate Mordal er også virksom som konsertsangerinne med mange oppdrag i inn- og utland. Siste sommer sang hun Saariahos Cinq Reflets de l’Amour de Loin med London Symphony Orchestra og sommerkonsertsolist med Bergen Filharmoniske Orkester som vil ha henne tilbake allerede i desember som sopransolist i Bachs Juleoratoriet, under ledning av Willem de Vriend. Neste år debuterer hun med KORK.

David Hansen

“You will probably never see or hear a better countertenor” - Herald Sun

David Hansen er australsk, og studerte sang med Andrew Dalton ved Sydney Conservatorium of Music og fortsatte studiene med James Bowman, David Harper og Graham Pushee. I 2004 debuterte David for Aix-en-Provence-festivalen i Purcells Dido og Aeneas. Kort tid etter debuterte han i Storbritannia på konserter med Scottish Chamber Orchestra, i tillegg til at han spilte tittelrollen i Händels Fernando med Il Complesso Barocco under Spoleto-festivalen, Italia.

Nylige høydepunkter inkluderer Ruggiero i Händels Alcina på Bolshoi-teateret i Moskva, på Theater an der Wien og på Händel-Festspiele Karlsruhe, Nerone i Poppeas kroning ved Opernhaus Zürich, Hasse's Artaserse ved Pinchgut Opera, Sydney og Telemaco i Monteverdi's Odyssevs' hjemkomst ved både Den Norske Opera og Innsbruck Festival of Early Music.

David Kempster

David Kempster omtales som en Verdi-baryton. Han ble for alvor kjent ved de engelske og walisiske nasjonale operaene, har sunget med alle de store britiske operaselskapene og har vært medlem av solistenes ensemble ved Den Kongelige Danske Opera i København. David ble født i Wales og studerte ved Royal Northern College of Music i Manchester. Som baryton ved English National Opera fra 1998 sang han roller som Marcello (La bohème), Lescaut (Manon Lescaut), Conte di Luna (Il Trovatore), Poacher (The Cunning Little Vixen) og Teddy Foran (The Silver Tassie, verdenspremiere). For Welsh National Opera har David sunget tittelrollene i Don Giovanni, Wilhelm Tell og Nabucco, i tillegg til hertugen av Nottingham (Roberto Devereux), Sir Riccardo Forth (I Puritani), Thoas (Iphigenie en Tauride) og Iago (Otello).

David var medlem av solistensemblet ved Den Kongelige Danske Opera i København fram til 2020, hvor han har sunget tittelrollen i Rigoletto, Sharpless i Madam Butterfly, Jack Rance i La fanciulla del West, Iago i Otello og Alberto Roc i The Exterminating Engel. Sesongen 2022-23 er David tilbake på Den Jyske Opera.

TSO-koret

TSO-Koret ble startet i forbindelse med TSOs produksjon av operaen Otello i mars 2017. TSO har i alle år hatt amatører med i sine operaproduksjoner, og nå har man formalisert dette gjennom å gi det navnet TSO-Koret og knyttet til seg Urša Lah som kormester/dirigent. Koret er en viktig del av TSOs virksomhet, da først og fremst opera, men også større korverk. I tillegg arrangerer TSO-koret egne konserter. Det er om lag 40 sangere knyttet til koret, men det kommer stadig nye sangere til. Audition avholdes fortløpende, og interesserte kan ta kontakt med TSO.

Carl Orff

Carmina Burana betyr Sanger fra Beuren. Beuren er et benediktinerkloster i Bayern, der det i 1803 ble funnet noen håndskrifter med profane dikt og sanger fra 1200-tallet som munkene hadde samlet. Her er både høy poesi og grove viser. Håndskriftene som Carmina Burana bygger på er en av de mest verdifulle dokumentasjoner som finnes av middelalderdiktning. Diktene er skrevet av omstreifende studenter, frafalne prester og avdankede munker; det vi med et annet ord kaller vagantdiktning. De fleste var asosiale individer som ikke var så nøye med eiendom eller ære. De levde for spill, vin og flyktig kjærlighet. Sangene er skrevet dels på vulgærlatin, dels på middelhøytysk, men med en inspirerende friskhet i uttrykket som gjør dem til vakker poesi. Her finner vi påvirkning fra så vel kirkelige hymner som tidens folkelige poesi.

Det var i 1936 at Carl Orff fra denne samlingen valgte ut sanger til en scenisk kantate som han sammenstilte i tre deler: De som priser våren med sine danseviser og leker, de som utfordrer skjebnen, klager over livet, parodierer kirken og besynger vinen og beruselsen og de som hyller kjærligheten. Først og sist i verket anroper komponisten Fru Fortuna, Skjebnens gudinne, som mennesket er så hjelpeløst avhengig av der vi valser av gårde fra side til side på livets vei mellom vuggen og graven. Orff gikk radikalt til verks i sin musikk med korte, kraftfulle melodier, en enkel harmonisk korsats og medrivende rytmer.

I Carmina Burana har komponisten avholdt seg fra å historisere og skrive i en middelalderlig musikkstil, men med moderne midler søkt å gjenskape tekstenes frodige atmosfære. I Hitlers Tyskland på 30-tallet var det populært med gigantiske utendørsarenaer, gjerne bygd på gamle tingplasser. Her fremførte man nyskrevne skuespill med kultkarakter. Masseoppbud var viktig i denne avindividualiserte spillestilen, der man la stor vekt på koret som skulle tolke skjebnen. Carmina Burana er vokst frem fra denne kulten.

Verkets undertittel er, hold dere fast, Cantiones profanae cantoribus et choris cantandae comitantibus instrumentis atque imaginibus magicis, som betyr Profane eller verdslige sanger til å bli sunget av solister og kor med ledsagelse av instrumenter og magiske bilder. Orff forestilte seg de magiske bildene som sceniske mellomspill. Men etter andre verdenskrig ble verket så populært at det nå bare høres i konsertoppførelser, og de sceniske tablåene har falt bort. Carl Orff var en respektert komponist under naziregimet som holdt seg inne med makthaverne slik at han uhindret kunne fortsette sitt kunstneriske arbeid. Skjønt han unngikk ikke å bli kritisert av de nazistiske smaksdommerne for å skrive for jazzifisert, selv om vi ikke vil karakterisere musikken slik i dag. Men at det svinger er helt klart. Carmina Burana, som hadde sin uroppførelse i Frankfurt 8. juni 1937, er et vakkert rosetre som vokste opp av en søppelhaug.

Thomas Ramstad

Om konserten

Carl Orff kalte sitt verk Carmina Burana en scenisk kantate, hvor han så for seg verket framført med scenografi, koreografi og storslagen scenisk aktivitet. Orff var opptatt av begrepet Teatrum Mundi, verden som scene, teatersyn vi finner hos de gamle grekerne, i renessansen og barokken (Shakespeares «All the world´s a stage...»), og i moderne tid.

Til Carl Orff sin 80-årsdag laget regissøren Jean–Pierre Ponelle Carmina Burana som film i samarbeid med komponisten. Filmen er burlesk, leken og fantasifull i sitt uttrykk. Oftest hører vi Carmina Burana i konsertsalen hvor det musikalske står i sentrum; vi vil også utforske den sceniske siden: i Pirbadet finner vi et eventyrlig landskap hvor middelalder-poesien om sterke lengsler, kjærlighet, lidenskap og brennende følelser kan utfolde seg: på land, i vann, i luft; i lykkegudinnen Fortunas og fantasiens verden.

Praktisk info

I Pirbadet er det 29 grader og høy luftfuktighet, så kle deg som om sommeren lever i beste velgående. Det blir satt opp en garderobe ved cafeen i 2. etasje, men vi oppfordrer publikum til å legge igjen verdisaker hjemme. Du trenger ikke å kjøpe billett til selve Pirbadet, konsertbilletten dekker inngang, og dermed blir det heller ikke anledning for publikum å ta seg en dukkert.

Gregor Bühl

Gregor Bühl studerte med bl.a. Ferdinand Leitner og Gary Bertini i Salzburg og med Gerd Albrecht i Berlin. Han var Albrechtsassistent ved operaen i Hamburg, og fra 1995 til 2001 kapellmester i Hannover. I 1995 var han prisvinner ved den renommerte Nikolai Malko internasjonale dirigentkonkurranse i København. Gregor har hatt et tett samarbeid med Kgl. Operan i Stockholm, hvor han bl.a. ledet hele Wagners Ringen, begeistret mottatt av publikum og presse. Bühl har gjestet Hamburgische Staatsoper, Staatstheater Hannover, Semperoper i Dresden, Deutsche Oper Berlin, Opera Leipzig og Teatro Colon i Buenos Aires. Han har også et stort symfonisk repertoar og har arbeidet med radioorkestrene i Berlin, Hamburg, Hilversum, Hannover, Helsinki, København og Oslo, og også med Israel Philharmonic Orchestra, Gewandhaus Leipzig, Staatskapelle Weimar, Düsseldorfer Sinfoniker og flere ganger gjestet Trondheim Symfoniorkester. Gregor Bühl er ansatt som professor i opera ved Operahøgskolen/KHiO fra april 2016.

Zuzana Gilhuus

Designeren, scenedirektøren og produsenten Zuzana Gilhuus kommer fra Bratislava og bor for tiden i Norge. Hun studerte tekstildesign ved Secondary School of Applied Arts, scenografi og kostymedesign og operaregi ved Academy of Performing Arts i Bratislava. Videre deltok hun på L'École Nationale des Arts Décoratifs i Paris og Hochschule für Bildende Künste i Dresden, i tillegg til mesterklasser i opera -regi ledet av Ruth Berghaus i Berlin. I 2000 og 2001 fungerte hun som kunstnerisk leder for Operaen på State Theatre i Košice, Slovakia. I 2004 ga hennes produksjon av Alcina ved det slovakiske nasjonalteatret henne den prestisjetunge Dosky-prisen for beste kostymer. Hennes iscenesettelse av Lucrezia Borgia ble shortlistet til Dosky -prisen i kategorien Beste regi. De mest bemerkelsesverdige produksjonene hun har regissert og som hun har laget scener og kostymer for inkluderer Mozarts Figaros bryllup (1998, Košice), Puccinis La bohéme (2000, Košice og 2008, Trondheim), Verdis Nabucco (1999, Slovak National National Theatre i Bratislava), Bellini's I puritani (2001, Banská Bystrica, Slovakia), Mascagni's Cavalleria rusticana (2005, Trondheim), Handel's Rodelinda (2003, Oslo) og Alcina (2004, Bratislava) og Donizettis Lucrezia Borgia (2008, Bratislava).

Beate Mordal

Beate Mordal er en ny stjerne på den norske sopranhimmelen. Hun er utdannet fra Operaakademiet i København i 2015, og før hun ble ferdig der, debuterte hun som Papagena i Tryllefløyten ved Det Kongelige teater. 2020 debuterte hun ved Stockholmsoperaen som Marie i Prima Donna av Rufus Wainwright, og neste år debuterer hun ved den Norske Opera og Ballett. Hun har et langstrakt samarbeid med festivalen i in Aix-en-Provence både som stipendiat og solist, siste gang med en rolle i Sofi Oksanen's and Kaija Saariahos nye opera Innocence sist sommer.

I Norge har hun vært utnevnt til «Artist in residence» ved Bergen Nasjonale Opera og har sunget ved flere regional- og distriktsoperaer i Norge. I Bergen hoppet hun inn med stor suksess som Vitellia i Mozarts La Clemenza di Tito en produksjon som gikk viralt over hele verden i korona-tider. Beate skal tilbake til Bergen å synge Valencienne i Den Glade Enke med premiere neste år.

Neste høst venter et stort eventyr: Beate skal synge hovedrollen Maria i Bernsteins West Side Story i en kjempeproduksjon på Det Kongelige Teater i København.

Beate Mordal er også virksom som konsertsangerinne med mange oppdrag i inn- og utland. Siste sommer sang hun Saariahos Cinq Reflets de l’Amour de Loin med London Symphony Orchestra og sommerkonsertsolist med Bergen Filharmoniske Orkester som vil ha henne tilbake allerede i desember som sopransolist i Bachs Juleoratoriet, under ledning av Willem de Vriend. Neste år debuterer hun med KORK.

David Hansen

“You will probably never see or hear a better countertenor” - Herald Sun

David Hansen er australsk, og studerte sang med Andrew Dalton ved Sydney Conservatorium of Music og fortsatte studiene med James Bowman, David Harper og Graham Pushee. I 2004 debuterte David for Aix-en-Provence-festivalen i Purcells Dido og Aeneas. Kort tid etter debuterte han i Storbritannia på konserter med Scottish Chamber Orchestra, i tillegg til at han spilte tittelrollen i Händels Fernando med Il Complesso Barocco under Spoleto-festivalen, Italia.

Nylige høydepunkter inkluderer Ruggiero i Händels Alcina på Bolshoi-teateret i Moskva, på Theater an der Wien og på Händel-Festspiele Karlsruhe, Nerone i Poppeas kroning ved Opernhaus Zürich, Hasse's Artaserse ved Pinchgut Opera, Sydney og Telemaco i Monteverdi's Odyssevs' hjemkomst ved både Den Norske Opera og Innsbruck Festival of Early Music.

David Kempster

David Kempster omtales som en Verdi-baryton. Han ble for alvor kjent ved de engelske og walisiske nasjonale operaene, har sunget med alle de store britiske operaselskapene og har vært medlem av solistenes ensemble ved Den Kongelige Danske Opera i København. David ble født i Wales og studerte ved Royal Northern College of Music i Manchester. Som baryton ved English National Opera fra 1998 sang han roller som Marcello (La bohème), Lescaut (Manon Lescaut), Conte di Luna (Il Trovatore), Poacher (The Cunning Little Vixen) og Teddy Foran (The Silver Tassie, verdenspremiere). For Welsh National Opera har David sunget tittelrollene i Don Giovanni, Wilhelm Tell og Nabucco, i tillegg til hertugen av Nottingham (Roberto Devereux), Sir Riccardo Forth (I Puritani), Thoas (Iphigenie en Tauride) og Iago (Otello).

David var medlem av solistensemblet ved Den Kongelige Danske Opera i København fram til 2020, hvor han har sunget tittelrollen i Rigoletto, Sharpless i Madam Butterfly, Jack Rance i La fanciulla del West, Iago i Otello og Alberto Roc i The Exterminating Engel. Sesongen 2022-23 er David tilbake på Den Jyske Opera.

TSO-koret

TSO-Koret ble startet i forbindelse med TSOs produksjon av operaen Otello i mars 2017. TSO har i alle år hatt amatører med i sine operaproduksjoner, og nå har man formalisert dette gjennom å gi det navnet TSO-Koret og knyttet til seg Urša Lah som kormester/dirigent. Koret er en viktig del av TSOs virksomhet, da først og fremst opera, men også større korverk. I tillegg arrangerer TSO-koret egne konserter. Det er om lag 40 sangere knyttet til koret, men det kommer stadig nye sangere til. Audition avholdes fortløpende, og interesserte kan ta kontakt med TSO.

Carl Orff

Carmina Burana betyr Sanger fra Beuren. Beuren er et benediktinerkloster i Bayern, der det i 1803 ble funnet noen håndskrifter med profane dikt og sanger fra 1200-tallet som munkene hadde samlet. Her er både høy poesi og grove viser. Håndskriftene som Carmina Burana bygger på er en av de mest verdifulle dokumentasjoner som finnes av middelalderdiktning. Diktene er skrevet av omstreifende studenter, frafalne prester og avdankede munker; det vi med et annet ord kaller vagantdiktning. De fleste var asosiale individer som ikke var så nøye med eiendom eller ære. De levde for spill, vin og flyktig kjærlighet. Sangene er skrevet dels på vulgærlatin, dels på middelhøytysk, men med en inspirerende friskhet i uttrykket som gjør dem til vakker poesi. Her finner vi påvirkning fra så vel kirkelige hymner som tidens folkelige poesi.

Det var i 1936 at Carl Orff fra denne samlingen valgte ut sanger til en scenisk kantate som han sammenstilte i tre deler: De som priser våren med sine danseviser og leker, de som utfordrer skjebnen, klager over livet, parodierer kirken og besynger vinen og beruselsen og de som hyller kjærligheten. Først og sist i verket anroper komponisten Fru Fortuna, Skjebnens gudinne, som mennesket er så hjelpeløst avhengig av der vi valser av gårde fra side til side på livets vei mellom vuggen og graven. Orff gikk radikalt til verks i sin musikk med korte, kraftfulle melodier, en enkel harmonisk korsats og medrivende rytmer.

I Carmina Burana har komponisten avholdt seg fra å historisere og skrive i en middelalderlig musikkstil, men med moderne midler søkt å gjenskape tekstenes frodige atmosfære. I Hitlers Tyskland på 30-tallet var det populært med gigantiske utendørsarenaer, gjerne bygd på gamle tingplasser. Her fremførte man nyskrevne skuespill med kultkarakter. Masseoppbud var viktig i denne avindividualiserte spillestilen, der man la stor vekt på koret som skulle tolke skjebnen. Carmina Burana er vokst frem fra denne kulten.

Verkets undertittel er, hold dere fast, Cantiones profanae cantoribus et choris cantandae comitantibus instrumentis atque imaginibus magicis, som betyr Profane eller verdslige sanger til å bli sunget av solister og kor med ledsagelse av instrumenter og magiske bilder. Orff forestilte seg de magiske bildene som sceniske mellomspill. Men etter andre verdenskrig ble verket så populært at det nå bare høres i konsertoppførelser, og de sceniske tablåene har falt bort. Carl Orff var en respektert komponist under naziregimet som holdt seg inne med makthaverne slik at han uhindret kunne fortsette sitt kunstneriske arbeid. Skjønt han unngikk ikke å bli kritisert av de nazistiske smaksdommerne for å skrive for jazzifisert, selv om vi ikke vil karakterisere musikken slik i dag. Men at det svinger er helt klart. Carmina Burana, som hadde sin uroppførelse i Frankfurt 8. juni 1937, er et vakkert rosetre som vokste opp av en søppelhaug.

Thomas Ramstad