Den åttende symfonien er Anton Bruckners største verk. Symfonien tilegnet han keiseren. Neste symfoni skulle Gud få, det var tanken, men den fullbyrdet han aldri.
100 musikere sitter på scenen i en symfoni som reflekterer komponisten på sitt mest grandiose, men også oppløftende. Første gjestedirigent Han-Na Chang har en stor og krevende oppgave foran seg. Musikken er ikke bare vanskelig å dirigere, men også anstrengende å spille, ikke minst for de "himmelske" mes­sing­blåserne. Det er få verker som i så rikt monn belønner den lytteren som tar seg tid og fordyper seg. For hvert bekjentskap trer orkesterklangens prakt stadig klarere frem. I denne tindebestigningen av en symfoni bygger musikken seg opp til store klimaks "til den gode Guds ære". Den halvtime lange adagiosatsen er en lyrisk idé av stor skjønnhet. Legg merke til den vidunderlige vakre episoden, som forekommer tre ganger, der strykerne skrider langsomt opp skalaens trinn til et lysskimrende platå av harpeakkompagnerte akkorder. Du glemmer det aldri!