Beethoven & Schumann
Sibelius Valse Triste er hentet fra scenemusikken til komponistens svoger, Arvid Järnefelts drama Kuolema (Døden). Som i Strindbergs dramaer, og i Munchs malerier, fanget også Sibelius her noe vesentlig i tidens atmosfære. Den ble en stor suksess og spilt overalt, men ødela komponistens rykte i såkalte ‘’seriøse ‘’ musikkretser der modernismen nå sto på dagsordenen.

Det er ikke uten grunn at Beethovens atletiske fiolinkonsert har fått tilnavnet Fiolinens Olympen. Varigheten er bortimot det dobbelte av en normal konsert fra romantikken, for her er det snakk om et nesten symfonisk verk. Solistens virtuose passasjer integreres overbevisende med orkestret som en hyldest til selve livsenergien.

Schumanns tredje symfoni ble av kritikerne opplevd som en musikalsk skildring av Rhinen og folkelive på breddene. I moderne litteratur er symfonien sentral i Thomas Bernhards roman Wittgensteins nevø (1987) der den lungesyke Bernhard og den depressive pianisten Paul Wittgenstein møtes på et sykehus. De lytter til Rhinsymfonien som de synes er en oppkvikkende opplevelse ispedd en del melankoli.