Kjære publikum

På grunn av koronaviruset er det usikkert når vi kan starte opp vår virksomhet igjen. Hold deg informert om dette via vår hjemmeside tso.no og på Facebook.

TSO gir deg som har kjøpt billetter til avlyste konserter følgende tre valg:
✔️ Gavekort: verdien av dine billetter (unntatt billettavgiften) utstedes i gavekort til bruk på TSOs konserter i 20/21-sesongen.
✔️ Refusjon av billetter: pengene (unntatt billettavgiften) tilbakeføres din konto. På grunn av mange avlysninger og refunderinger vil det kunne ta 6-8 uker før pengene er på konto.
✔️ Donasjon TSO Talenter: du støtter TSOs talentsatsning ved å la pengene stå og dermed gir du billettverdien til dette formålet.

Frist for tilbakemelding: FREDAG 17. april til billett@olavshallen.no. Hører vi ikke fra deg innen fristen, vil summen bli stående i TSO.

Dersom du ønsker refundering og har kjøpt billetter over disk, enten i billettluka i Olavshallen eller på Trondheim Torg, eller via betalingslenke sendt deg av billettluka, trenger vi ditt kontonummer.

Vi ønsker vårt publikum trygge dager fremover i en usikker tid.

Med vennlig hilsen Trondheim Symfoniorkester & Opera

Tsjaikovskij & Brahm
Julian Rachlin er blant de ypperste i verdenseliten av fiolinister. Med genuin musikalitet, og sin 300 år gamle Stradivariusfiolin, har han erobret publikum i musikkverdenens store metropoler. Rachlin bygger etterhvert også en stadig mer fremgangsrik karriere som dirigent.
Peter Tsjaikovskijs fiolinkonsert fra 1881 er ett av musikkhistoriens mest elskede og framførte solistverker, og den kanskje aller mest populære i sin genre. Bak store armbevegelser, smektende melodier og virtuose utbrudd, rommer den alt man kan forvente av en romantisk fiolinkonsert; fra den dramatiske åpningen til den danseglade finalen. Det er lange avsnitt hvor solisten for bruk for all sin kunnskap i halsbrekkende løp og dobbeltgrep. For dette er fullblods Tsjaikovskij med dryppende sentimentalitet, gode melodier og vakre orkesterfarger.

Johannes Brahms var en selvkritisk herre, og det skulle gå 18 år fra de første skissene til han valgte å følge i Beethovens symfoniske fot­spor. En symfoni spøker man ikke med i våre dager”, sa Brahms om en sjanger som i hans bevissthet hadde fått mytiske proporsjoner, med Beethovens slagskygge hvilende tungt over seg. I finalen setter Brahms inn med en flott melodi som ligger så tett opp til An die Freude-hymnen i Beethovens niende, at den skaffet Brahms’ første symfoni tilnavnet Beethovens 10ende. Et navn den fortjener, ikke bare på grunn av forbildets åndelige tilstedeværelse, men også fordi den evner å føre den symfoniske tradisjonen etter Beethoven videre som bare Brahms kunn