Kjære publikum

På grunn av koronaviruset er det usikkert når vi kan starte opp vår virksomhet igjen. Hold deg informert om dette via vår hjemmeside tso.no og på Facebook.

TSO gir deg som har kjøpt billetter til avlyste konserter følgende tre valg:
✔️ Gavekort: verdien av dine billetter (unntatt billettavgiften) utstedes i gavekort til bruk på TSOs konserter i 20/21-sesongen.
✔️ Refusjon av billetter: pengene (unntatt billettavgiften) tilbakeføres din konto. På grunn av mange avlysninger og refunderinger vil det kunne ta 6-8 uker før pengene er på konto.
✔️ Donasjon TSO Talenter: du støtter TSOs talentsatsning ved å la pengene stå og dermed gir du billettverdien til dette formålet.

Frist for tilbakemelding: FREDAG 8. MAI til billett@olavshallen.no. Hører vi ikke fra deg innen fristen, vil summen bli stående i TSO. Dersom du ønsker refundering og har kjøpt billetter over disk, enten i billettluka i Olavshallen eller på Trondheim Torg, eller via betalingslenke sendt deg av billettluka, trenger vi ditt kontonummer.

Vi ønsker vårt publikum trygge dager fremover i en usikker tid.

Med vennlig hilsen Trondheim Symfoniorkester & Opera

Saint-Saëns & Brahms
TSOs sjefdirigent Han-Na Chang var i starten en internasjonalt renommert cellosolist, og tidligere elev hos den verdenskjente israelske cellisten Mischa Maiksy. Han har gitt konserter på alle kontinenter med ledende orkestre og dirigenter, foruten kammermusikk med mange berømtheter på den klassiske stjernehimmelen.

Ottorino Respighi var på mange måter en tilbakeskuende komponist. Han var opptatt av den italienske renessansen og barokken, men med et tonalt tonespråk som var helt ut hans eget. Roma kom til å sette et sterkt preg på hans liv og musikk. Det vakre lille og gammelmodige cellostykket Adagio med variasjoner, som er den langsomme satsen i en cellokonsert som er gått tapt, er blant hans svært få gjenfunne ungdomsverk.

’’Vår tids Mozart”, ble Camille Saint-Saëns kalt, og var selve innbegrepet på de franske idealer om klarhet og eleganse. Et perleeksempel er hans cellokonsert fra 1872 som har funnet sin plass på det romantiske repertoaret. Det er et meget velopplagt stykke musikk, konsentrert, elegant og smakfullt.

‘’Jeg er egentlig ikke noe følsomt menneske’', sa Brahms en gang til Clara Schumann. En merkelig uttalelse fra en komponist som i sin musikk viser det motsatte, noe hans andre symfoni fra 1877 er et godt eksempel på. Orkesteret så vel som publikum elsker symfonien, og det er lett å skjønne hvorfor. Det arbeider med kjernen i hva et orkester kan stå for. Oppgaven er å reise et stort byggverk hvor melodiene får vokse seg ut av rammen. Det er i balansen mellom det lyse og det melankolske, at denne flotte symfonien utfolder seg. Kritikeren Eduard Hanslick kalte den for ‘’en symfoni som har Mozarts blod i årene’’. En vekslende tonefigur i dype strykere allerede i første takt inneholder frøet til noe mørkt og urovekkende som gjennomsyrer hele symfonien. For dette er musikkhistoriens mest "mollstemte" dur-symfoni.