New York Times har kalt Leif Ove Andsnes ‘’en pianist med eleganse, kraft og innsikt’’ og Wall Street Journal ‘’en av de mest begavede musikerne i sin generasjon’’.
For sine fortolkninger og fremragende teknikk har Andsnes vunnet høy internasjonal anerkjennelse. Han gir konserter i verdens fremste konsertsaler og med de fremste orkestre, samtidig som han bygger opp en omfattende diskografi.

Divertimento i D-dur. Mozart var 16 år da han i 1772 i Salzburg kompo­nerte tre Divertimenti for strykere, som også kalles Salzburg-symfoniene; kokette og raffinerte, og med lånte fjær fra italiensk komisk opera. Mozart la nå ut på sin tredje og siste reise til Italia. Målet var Milano, der han på oppdrag fra byens operahus skulle arbeide med det som ble operaen Lucio Silla med premiere i desember. Disse nye komposisjonene skulle sikre ham arbeidsro med operaen i fall det skulle by seg konsertmuligheter eller nye bestillinger. Divertimento kommer av det italienske ordet diver­tire som betyr å under­holde. Og det er nettopp det Divertimentoet i D-dur gjør; lett, underholdende og upretensiøst, men absolutt ikke trivielt. Det hører jo til ‘’mirakelmannen’’ Mozart at han selv i sine mest ukompliserte verker aldri blir banal. Datiden forventet at et diverti­mento skulle ha blåsere og helst ha fem satser, hvorav to menuetter. Men Mozart overrasker med et rent strykeverk i tre satser.

Klaverkonsert nr 22 er en konsert preget
av festivitas med trompeter og pauker, og for første gang lar Mozart
klarinetter erstatte oboer. Mozart viser her sitt mesterskap i å utnytte
blåseinstrumentenes klanglige egenskaper. Både første og siste sats har store
pianistiske utfordringer, men det var den vakre og følelsesladde andresatsen
som beveget premierepublikummet sterkt. Mozarts Klaverkonsert i Ess-dur er skrevet i 1785, samtidig som han
arbeidet med operaen Figaros bryllup.

Midt på 1780-tallet nøt Mozart publikums oppmerksomhet både som pianist og komponist. Samtidig som han arbeidet febrilt på Figaros bryllup, skrev han også den dramatiske klaverkonserten nr. 24 i c-moll. Med sin smertefylte patos, tegner den seg skarpt mot den ellers så lyse grunnkarakteren i hans øvrige pianokonserter. I denne klaverkonserten benytter Mozart den største orkesterbesetningen noensinne. Beethoven satte denne konserten meget høyt.

Utfyllende programomtaler er lagt ut her: