Symfoniske dikt & drama

Kjøp billetter

Dirigent Daniel Reith
Program
Wilhelm Stenhammar Excelsior! Symfonisk ouverture
Max Reger ‘‘Der geigende Eremit‘‘ fra Fire tonedikt etter Arnold Böcklin
Ludvig Irgens-Jensen Partita sinfonica (Symfonisk suite)
Franz Liszt Les Préludes

Billettsalget starter 22. april kl. 14.

Daniel Reith
Daniel Reith (f. 1992) er vinner av Dirigentløftets lanseringsprogram Opptakt for perioden 2020-2022, som er en del av Talent Norge. Reith tar master i dirigering ved Norges musikkhøgskole under professor Ole Kristian Ruud. Tidligere har Reith studert klaver i Freiburg og Oslo og dirigering i Frankfurt. Han har også gjort seg bemerket som en sterk pianist og kammermusiker, gjennom konserter og i konkurranser.

Stenhammar
In medias res; her er det rett på med intensivt Wagner-stryk og Mendelssohn-blås. Stenhammars ouverture er et stykke dynamisk operadramatikk, et ungdomsverk som er både selvbevisst og vitalt. Tittelen, som betyr ‘’lyskraft’’, knytter an til noen linjer fra Faust der Goethe i idealistisk ånd beskriver menneskets lengsel og streben som ørnen og lerken der de stadig stiger, søkende etter høyere mål.

Reger
Den sveitsisk-tyske symbolistmaleren Arnold Böcklin (1827-1901) inspirerte flere komponister i sin samtid. Han befolker sine landskaper med mytiske naturvesener med fauner, nymfer og najader som i kraft av hans fantasi blir til troverdige og levende naturpersonifikasjoner. På en utstilling i Paris i 1907 lot Max Reger seg inspirere av maleriene til hele fire tonedikt, hvorav det ene var kveldens Der geigende Eremit, Den fiolinspillende eremitt. Reger var en sentral senromantisk komponist og overgangsskikkelse til den moderne musikken.

Irgens-Jensen
Ludvig Irgens-Jensen var som komponist på mange måter både nyskapende og tradisjonsbevarende. Han debuterte i 1920 med sanger som vakte betydelig oppsikt og som den gang virket svært radikale på mange. Et av de få verkene hvor nasjonale trekk er merkbare, er i orkestersuiten Partita sinfonica fra 1937 (revidert i 1939), som bygger på scenemusikken til Hans E. Kincks drama Driftekaren, og som TSO spilte inn på CD i 2013. Stykket står i stor gjeld til Henrik Ibsens Peer Gynt, og bruker om igjen noen av motivene fra skuespillet. Driftekaren Vraal er derimot inspirert av spelemannen Ola Mosafinn. Musikken er holdt i en moderat moderne og norskfarget tone.

Liszt
På toppen av sin karriere som en av 1800-tallets mest karismatiske og fengslende pianister, bestemte Richard Wagners svigerfar, Franz Liszt, seg plutselig for å slutte å turnere. Han slo seg ned i Weimar som kapellmester ved hoffet der. Tilgangen til et skikkelig orkester gjorde at Liszt viet seg til orkestermusikk. Og det var nå han skapte begrepet ‘’symfonisk dikt’’, musikk som er inspirert av en tekst, et dikt, et maleri, et sted, en stemning, et naturfenomen eller hendelse, og forsøker å fange og beskrive dette i toner. Liszt valgte seg diktet Les Préludes av Alphonse de Lamartine, den fran­ske høyromantikkens mester.