Sesongåpning

Kjøp billetter

Med forbehold om endringer! Konserttid og program kan bli endret!

Dirigent Dalia Stasevska
Solist Mari Eriksmoen, sopran
Program
Solistverket er ikke bestemt
L.v.Beethoven Leonore ouverture nr. 3
Jean Sibelius Rakastava, suite for strykeorkester
Igor Stavinskij Ildfuglen, suite 1919

Dalia Stasevska
Den finske dirigenten Dalia Stasevska fikk tidlig et godt rykte som en dynamisk og allsidig dirigent. Blant henne mange aktuelle engasjement finner Kgl. filharmonikerna i Stockholm, Göteborg Symfoniker, Malmö symfoniorkester, Sveriges Radios Symfoniorkester, Deutsches Symphonie-Orchester Berlin, Philharmonia Orchestra, BBC Symphony og Oslo-filharmonien, Hun har gjestet TSO flere ganger.

Mari Eriksmoen
Fra hun avsluttet sine studier ved Operaakademiet i København i 2010, har Mari Eriksmoen hatt det mange anser for å være en kometkarriere. Den nådde et viktig høydepunkt da hun debuterte ved Teatro alla Scala i Milano i juni 2013, som Waldvogel i Wagners Siegfried. Eriksmoen debuterte ved Den Norske Opera & Ballett allerede som 23-åring i rollen som Adele i Flaggermusen.

Beethoven
Mye er skrevet om 250-årsjubilanten Ludwig van Beethoven og hans innflytelse på musikkhistorien. For mange er han den største komponist som noensinne har levd. Det skyldes ikke bare hans kunst. Hans indre og ytre liv var også hendelsesrikt og uløselig knyttet til spesielle egenskaper ved musikken han skapte, slik at han fremstår for ettertiden som innbegrepet av den geniale, kjempende kunstner. Leonore er Beethovens tredje, og et kraftfullt, forsøk på å finne en passende ouverture til hans eneste opera Fidelio. Det var åpenbart ikke lett å skrive en ouverture som kunne sette publikum i den rette stemningen.

Sibelius
På finsk betyr Rakastava Den elskende, en vakker tittel på en vakker strykesuite, som består av tre kjærlighetssanger uten ord. En gang var det også ord til musikken. Sibelius skrev Rakastava opprinnelig for mannskor a cappella i 1893, med tekster fra folkevisesamlingen Kanteletar. I 1894 arrangerte han verket for mannskor og strykere og i 1898 for blandet kor. Først i 1912 rekomponerte hadde denne utgaven for strykere, og rykket den løs fra sin litt tunge, nasjonalromantiske stil. Strykesatsen ble mer raffinert, og det er vanskelig å forestille seg at dette verket har vokale røtter.

Stravinskij
I sin debut med Trondheim sesongen 2009/10 gjorde Urbański og TSO en ‘’magisk ildfugl”, som en anmelder skrev. I denne fargerike ballettmusikken fra 1919 tar Stravinskij i bruk hele orkesterpaletten. Det var vinteren 1909-10 i St. Petersburg at Igor Stravinskij på oppdrag av Sergej Djagilev skulle tilføye nok et mesterverk til Ballets Russes repertoar. Han hadde allerede gjort en innsats for den Russiske balletten da han instrumenterte Chopins Les Sylphides våren 1909. I Ildfuglen lot han seg inspirere av russisk folklore. Eventyret om Ildfuglen er historien om prins Ivan Tsarevitsj som streifer omkring i trollmannen Kastcheijs forheksede hage. Der fanger han ildfuglen som sitter i et tre med gullepler. Ildfuglen ble Stravinskijs stormende entré til det internasjonale musikklivet.

Utfyllende programomtaler vil bli lagt ut her