Trondheim Symfoniorkester

Beethoven 250 - informasjon om jubileet

I anledning 250-årsjubileet for Ludwig van Beethovens fødsel var tanken at TSOs sjefdirigent og kunstneriske leder Han-Na Chang denne høsten skulle gå i nærkamp med hans ni ruvende symfonier. For det er knapt mulig å tenke seg en større begivenhet i det klassiske musikklivet. Slik blir det dessverre ikke. ​Vi vil likevel markere jubilanten med tre av hans symfonier, nr. 2, 4 og 8, på sine påfølgende konserter; 5. og 6., 12. og 13. og 19. og 20. november. Med alle de forbehold smittevernsituasjonen tilsier.

250-årsjubilanten Beethoven Mye er skrevet om 250-årsjubilanten Ludwig van Beethoven og hans innflytelse på musikkhistorien. For mange er han den største komponist som noensinne har levd. Det skyldes ikke bare hans kunst. Hans indre og ytre liv var også hendelsesrikt og uløselig knyttet til spesielle egenskaper ved musikken han skapte, slik at han fremstår for ettertiden som innbegrepet av den geniale, kjempende kunstner.  Han levde, i likhet med Haydn og Mozart, i en tid de fleste oppfatter som musikkhistoriens glansperiode. Beethoven befant seg i en brytningstid, eller rettere, han skapte den. Beethoven musikk ser tilbake på forgjengernes og frem mot etterkommernes på en måte som er unik i musikkhistorien. Han både fullendte den klassiske periode og åpnet den romantiske. 

Han er et sterkt bevis for at personligheten ikke går tapt om man viderefører tradisjonen istedenfor å bryte med den. Hos ham flyter tradisjonens trygghet og personlighetens styrke sammen til et større ståsted enn det selvbeskuende jeg.

Det er lett å forstå at det oppsto en Beethoven-myte på det romantiske 1800-tallet. Hans ærlighet og sterke, stridbare karakter, hans uavhengighet og målbevisste arbeid med sin musikk, hans helsemessige og kjærlighetsbetingede lidelser og hans evne til å skape stor kunst i en ensom og motgangsfylt hverdag gjorde ham til en heroisk skikkelse. 

Ettertiden har ikke gjort ham mindre ruvende. Den tyske billedhugger Max Klinger fremstilte komponisten som guden Zevs i det store Beethoven monumentet i Wien. Og som en gresk gud troner han med bar overkropp, sterk og muskuløs på en trone med en ørn ved sine føtter.  Selv om Beethoven var en mann av sin tid, ble han gjennom sitt virke en komponist for alle senere generasjoner. Luther gjordet mennesket myndig og lot det møte Gud på tomannshånd, uten at kirke og pave sto i mellom. Descartes fant beviset for eksistensen i sitt eget sinn; Jeg tenker, altså er jeg. Beethoven kom, og gamle regler gjaldt ikke lenger. Hans musikk påvirker fremdeles, og nye sider ved den oppdages. Dens intellektuelle kraft, følelsesmessige intensitet og musikkens kvalitet gjør den til en udødelig arv som menneskene alltid kommer til å nyte godt av.

Thomas Ramstad