Eivind Gullberg Jensen (Foto: Mat Hennek)

• Førsnakk
• Øvrige

DØDSDRAMATISK
Vredens dag, dommedag, legger hele verden i aske, slik David og Sibylla forutsa.
Hvilken frykt vil det ikke bli, når dommeren kommer og strengt undersøker alt!

Paukene dundrer og trompetene tordner når koret roper «Dies irae, dies illa…»
i Giuseppe Verdis Messa da Requiem.

Det er ikke rart den store operakomponisten kastet seg over denne rystende
teksten. Verdi, en ekspert på å sette musikk til tekst og handling, har med sin
dødsmesse skapt et av musikkhistoriens aller mest dramatiske verk. Verdis
requiem for solister, kor og orkester er som en opera, med store kontraster både
i musikk og handling. Den intense frykten i møtet med dommedag avløses av at
tårene triller i den himmelsk vakre Lacrimosa, og til slutt av en innstendig bønn
om evig hvile.

Den internasjonalt anerkjente, norske stjernedirigenten Eivind Gullberg Jensen
leder Trondheim Symfoniorkester og Operakoret fra Den Norske Opera og Ballett.

Billetter til Verdis Requiem selges via Olavsfestdagene, Billettservice, Posten, Narvesen, 7-eleven og Olavshallens billettluke tlf 73 99 40 50
 

Sol Gabetta (Foto: Marco Borgreve)

• Gullrekka
• Sølvsuper 2
• Happy Hour
• Spis, lytt og lev

EN HELT NY VERDEN
Antonin Dvořáks niende symfoni er en av de aller mest populære symfoniene på det klassiske repertoaret. Med sine flotte melodier, attraktive tonespråk og fyldige orkesterklang slår denne symfonien ofte godt an også blant et publikum som vanligvis ikke går på klassiske konserter. Dvořáks symfoni fra den nye verden har, for mange, åpnet døren til den klassiske musikkens fortryllende univers.
Dvořák komponerte symfonien da han var i Amerika på slutten av 1800-tallet, og inntrykkene fra denne «nye verden» har satt sine spor i musikken. Hører du godt etter kjenner du kanskje igjen noen populære amerikanske folkesanger.

Også kveldens cellosolist, den strålende Sol Gabetta, er fra Latinamerika, nærmere bestemt Argentina. Hun fremfører Robert Schumanns store cellokonsert med ekte lidenskap.

Pasjonsfylt blir det også i åpningsverket der orkesteret danser med døden i Saint-Saëns’ makabre dans. Selv djevelen er på plass med sin forheksede fiolin.

To Rom og Kjøkken, kl. 17.00

Happy Hour med Krzysztof

• Happy Hour

Happy Hour med Krzysztof
Nytt av året er den uformelle timen med Krzysztof Urbański som gir deg en kortversjon av torsdagens konsert, samtidig som han vil dele sin musikkunnskap med deg.

Kom gjerne rett fra jobb og kjøp mat og drikke til glade priser i TSOs Café fra kl. 15.30.

PRIS: Billett kr. 175,-
Student kr. 100,-
Kjøpes i Olavshallens billettluke.

• Gullrekka
• Sølvsuper 2
• Spis, lytt og lev

TROLLDOM, PIRATER OG MAFIA
En helaften i filmens tegn.
Hva ville vel film vært uten musikk? Det er ikke sikkert du tenker på den når du ser filmen, men musikken er helt avgjørende for å skape en god filmopplevelse. Filmmusikk er vår tids klassiske musikk, og i kveld fylles Olavshallen av tonene fra Harry Potter, Mitt Afrika, Gudfaren, Pirates of the Caribbean, Flåklypa, Schindlers liste  og andre filmklassikere.

Ikke alle er klar over at store navn innenfor den klassiske musikkhistorien, som f.eks Sjostakovitsj, Prokofiev og Walton, også skrev en god del filmmusikk. Blant annet får du musikken Sjostakovitsj komponerte til filmen Hamlet

Utgangspunktet for denne filmkonserten er å la publikum få oppleve disse "soundtrackene" i sin helhet.
Store lydsystemer i kinosalen til tross, det er som kinaputter sammenlignet med å høre musikken live!

Torodd Wigum er vår husdirigent, og har tidligere vært solobratsjist i Trondheim Symfoniorkester og medlem av TrondheimSolistene.
Han har også vært assistent for sjefdirigent Andrew Litton i Bergen Filharmoniske orkester.

To Rom og Kjøkken, kl. 17.00

Serge Zimmermann (Foto: Franz Hamm)

• Gullrekka
• Sølvsuper 1

MONUMENTAL SYMFONI
Anton Bruckners symfonier er noe av det mest monumentale den romantiske
musikken har å by på. Dette er konserten hvor du kan oppleve den virkelig fyldige
orkesterklangen, de store symfoniske strukturene og de langstrakte melodiene.
Bruckner var organist, og det merkes i måten han behandler orkesteret på. Ofte
settes store klangblokker opp mot hverandre akkurat som manualene på et kirkeorgel.
Den orgelbrusende orkesterklangen er med på å gjøre Bruckners symfonier
unike. Symfoni nr. 3 er dedikert til den store operakomponisten Richard Wagner,
som Bruckner kalte «den utilnærmelige og verdenskjente mester av poesi og
musikk». Verket regnes som Bruckners første virkelig store mesterverk.

Også på dirigentplass er det en stor mester denne kvelden: Den legendariske
østerrikeren Walter Weller, en kjent og kjær gjest med TSO gjennom mange år.
Han ble i 2010 Trondheim Symfoniorkesters æresdirigent, den første i orkestrets
historie. I tillegg vil stortalentet Serge Zimmermann (20) fremføre Samuel Barbers
lyriske fiolinkonsert.

Brett Dean (Foto: Robert Piccoli)

• Gullrekka
• Sølvsuper 1
• TSO Kammer

Naturen i musikken

Australske Brett Dean er festivalkomponist ved Trondheim Kammermusikkfestival 2011.
I 14 år var han bratsjist i selveste Berlinfilharmonien, før han i år 2000 reiste tilbake til Australia. Han ønsket å frigjøre tid og energi til å komponere. Brett Deans musikk kan best beskrives som en amalgam av samtidsmusikkens stilarter, tidvis myk og besnærende, tidvis naken og konfronterende. - Jeg prøver å skrive musikk som engasjerer lytterens hode, hjerte og mage. Så jeg vil oppfordre publikum til å holde ørene og sinnet åpent, da vil de forhåpentligvis oppleve lyder som fascinerer og gir vinger til fantasien, sier komponisten.

Dean er spesielt opptatt av naturen, og forferdet over hvordan vi stadig ødelegger den. Pastoral Symphony (2000) er en protest mot denne utviklingen.
Dean har et unikt tonespråk og en spennende klangverden. Han maler ut de mest fargerike og nyskapende lydlandskap. Dean lar seg inspirerer av møte med litteratur og kunst, og særlig av maleriene til sin kone, billedkunstneren Heather Betts. I Bratsjkonserten (2005) tar han selv rollen som solist.

Solist og festivalkomponist: Brett Dean, bratsj
Dirigent: André de Ridder

• Gullrekka
• Sølvsuper 2
• Bedrift

FINALISTER FRA DRONNING SONJA INTERNASJONALE MUSIKKONKURRANSE 2011

På denne konserten får du møte to av finalistene fra Dronning Sonjas Internasjonale Musikkonkurranse 2011. Den norske mezzosopranen Ingeborg Gillebo ble nummer to i den gjeve konkurransen. og hun fikk også Ingrid Bjoners stipend. Tredjeprisen gikk til den ukrainske sopranen Ulyana Aleksyuk. Vi får også høre den ukrainske tenoren Marian Talaba.

Program
Ouverturer og arier fra kjente operaer som Rossinis "Barberen i Sevilla" og "Wilhelm Tell", Mozarts "Cosi van tutte" og "Idomeneo", Verdis "Rigoletto", Puccinis "Tosca" og "Turandot", Gounods "Romeo og Julie", Strauss "Flaggermusen" og Wagners "Den flygende hollender"

Solister: Ingeborg Gillebo, alt, Ulyana Aleksyuk, sopran, Marian Talaba, tenor
Dirigent: Gregor Bühl
Konferansier: Bjørn Simensen

Sofia Gubaidulina og Geir Draugsvoll

• Øvrige

MYSTISISME OG NYSKAPNING
Norgespremiere og CD-lanseringskonsert av Sofia Gubaidulinas nyskrevne Fachwerk i Nidarosdomen
I forbindelse med sin 80-årsdag 24. oktober feires komponisten Sofia Gubaidulina over hele verden. Hun er også ”fraværende” hedersgjest i Trondheim 8. oktober, da hennes nyeste verk Fachwerk for bajan, slagverk og strykere får Norgespremiere i Nidarosdomen med Trondheim Symfoniorkester og solister. Konserten markerer også lanseringen av den første CD-innspillingen av verket, som er tilegnet den norske akkordionisten Geir Draugsvoll. Med på platen medvirker også slagverkeren Anders Loguin. CD'en rommer også, etter Gubaidulinas ønske, en nyinnspilling av Silenzio fra 1991. Gubaidulina var inspirerende til stede da Trondheim Symfoniorkester og dirigent Øyvind Gimse spilte inn verket i mars i år på plateselskapet Naxos. Komponisten hilser og sier det er en stor ære at hennes nye verk gis ut med norske solister og et norsk orkester.
Fachwerk er skrevet for bajan (en russisk variant av et klassisk akkordeon), slagverk og strykere. Dette magiske stykket er inspirert av Gubaidulinas fascinasjon for arkitektoniske strukturer med tømmer brukt som bindingsverk.
Resultatet er et helt unikt tonespråk, og musikk fylt av nye og spennende klanger. Hennes verker er også preget av en religiøs mystisisme.

Forhåndssalg av billetter i Besøkssenteret på Vestfrontplassen ved Nidarosdomen. Billetter og salg av CD-plater ved inngangen 1 time før konsert. Billett kr 100,-

Konsert
Sofia Gubaidulina: Fachwerk
Trondheim Symfoniorkester
Dirigent Øyvind Gimse
Solister Geir Draugsvoll, bajan og Eirik Raude, slagverk

CD-innspilling
SOFIA GUBAIDULINA Fachwerk*, Silenzio
Geir Draugsvoll, bayan, Anders Loguin, percussion • Geir Inge Lotsberg, violin
Trondheim Symphony Orchestra • Øyvind Gimse, cello & conductor. NAXOS
* Includes World Première Recording

Randi Stene i rollen som Czardasfyrstinnen

• Bedrift
• TSO Musikkteater
• Spis, lytt og lev

FENGENDE FYRSTINNE
Emmerich Kálmán komponerte alle operetters ukronede dronning, Czardasfyrstinnen i 1915. Med sin eleganse og forviklinger og iørefallende melodier har operetten ikke bare blitt Kálmáns oftest fremførte, men et av de aller mest kjente og best likte verkene i sin sjanger, ved siden av Lehárs Den glade enke.
Operetten ble mektig populær mest på grunn av sammensmeltingen av tradisjonelle stilelementer (wienervals) og en smakfull utnyttelse av den sigøynerske czárdásen med moderne dans som tangerer jazzstilen.

Operetten Czardasfyrstinnen er et lystspill, full av humor og intriger, som kretser rundt kjærlighetsforholdet mellom grev Edvin og kabaretsangerinnen Sylva, som familie og sosiale konvensjoner vil sette en stopper for.
Handlingen er i TSO Musikkteaters oppsetning flyttet til New York på 1950-tallet, til isbaren New Orpheum med gjester og kabaretdansere.

Handling og roller:
Grev Edvin er blitt forelsket i den unge varietésangerinnen og champagnepiken Sylva Varescu, kjent som Czardasfyrstinnen, og de forlover seg. Faren, fyrst Leopold, får høre om forholdet og nekter sønnen å gifte seg med sangerinnen. Foreldrene vil gifte ham bort til kusinen Stasi, et standsmessig mer passende parti. Grev Edvin er offiser, og foreldrene sørger for at hans straks blir hjemkalt til tjeneste av familievennen, løytnant Eugen. Forviklinger oppstår når Sylva vil treffe igjen greven, og hun presenterer seg som kona til grev Boni, Edvins gode venn, for hans foreldre. Etter hvert kommer det frem at Edvins mor, fyrstinne Anhilte, også har vært varietésangerinne før hun møtte fyrsten. Dermed kan ikke faren nekte sin sønn å gifte seg med Czardasfyrstinnen Sylva. Så blir det stor finale.
Musikken er velopplagt og garnert med ungarske toner fra komponisten Kálmáns hjemland. Allerede i første akt synger hovedpersonen Sylvas den berømte Heia, heia in den Bergen ist mein Heimatland, mens den melankolske duetten Weiss' du es noch er fra andre akt, der grev Edvin og kabaretsangerinnen Sylva møtes igjen og minnes fortiden.

Czárdás: Ungarsk sigøynerdans i 2/4 takt. Musikken er i todelt form, der den ene (lassu) er langsom og vemodig mens den andre (friska) er hurtig og heftig.
Vi ønsker velkommen til en forestilling med fart og humør, latter og dans, og ikke minst Kálmáns uforglemmelige operettetoner.

Emmerich Kálmán (1882-1953): Czárdásfyrstinnen
Libretto: Leo Stein og Bela Jenbach

Roller:
Czardasfyrstinnen: Randi Stene, mezzosopran
Edvin: Tom Erik Lie, baryton
Stasi: Kari Postma, sopran
Boni: Thor Inge Falch, tenor
Fyrst Leopold: John Yngvar Fearnley
Fyrstinne Anhilte: Hildegunn Eggen
Gjesterolle: Tore Johansen

TSO Vokalensemble
Dirigent: Mika Eichenholz
Regi: Heidi Bruun Nedregaard
Scenografi: Zuzana Lacova Gilhuus

Bli bedre kjent med TSOs satsingsområde, TSO Musikkteater - les mer >>

 Operameny hos da Benito
 

Konserter i Rådhussalen

• TSO Kammer

Kammerkonserter i Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek
Søndag 16. oktober kl. 13.00 - Perler fra barokken

Yulia Khozina, mezzosopran
Ekaterina Eines, fiolin
Olena Yureva, klaver
Verker av Bach, Vivaldi, Händel, Pachelbel og Albinoni

Randi Stene i rollen som Czardasfyrstinnen

• TSO Musikkteater
• Spis, lytt og lev

FENGENDE FYRSTINNE
Emmerich Kálmán komponerte alle operetters ukronede dronning, Czardasfyrstinnen i 1915. Med sin eleganse og forviklinger og iørefallende melodier har operetten ikke bare blitt Kálmáns oftest fremførte, men et av de aller mest kjente og best likte verkene i sin sjanger, ved siden av Lehárs Den glade enke. Operetten ble mektig populær mest på grunn av sammensmeltingen av tradisjonelle stilelementer (wienervals) og en smakfull utnyttelse av den sigøynerske czárdásen med moderne dans som tangerer jazzstilen.
Operetten Czardasfyrstinnen er et lystspill, full av humor og intriger, som kretser rundt kjærlighetsforholdet mellom grev Edvin og kabaretsangerinnen Sylva, som familie og sosiale konvensjoner vil sette en stopper for. Handlingen er i TSO Musikkteaters oppsetning flyttet til New York på 1950-tallet, til isbaren New Orpheum med gjester og kabaretdansere.

Handling og roller:
Grev Edvin er blitt forelsket i den unge varietésangerinnen og champagnepiken Sylva Varescu, kjent som Czardasfyrstinnen, og de forlover seg. Faren, fyrst Leopold, får høre om forholdet og nekter sønnen å gifte seg med sangerinnen. Foreldrene vil gifte ham bort til kusinen Stasi, et standsmessig mer passende parti. Grev Edvin er offiser, og foreldrene sørger for at hans straks blir hjemkalt til tjeneste av familievennen, løytnant Eugen. Forviklinger oppstår når Sylva vil treffe igjen greven, og hun presenterer seg som kona til grev Boni, Edvins gode venn, for hans foreldre. Etter hvert kommer det frem at Edvins mor, fyrstinne Anhilte, også har vært varietésangerinne før hun møtte fyrsten. Dermed kan ikke faren nekte sin sønn å gifte seg med Czardasfyrstinnen Sylva. Så blir det stor finale.
Musikken er velopplagt og garnert med ungarske toner fra komponisten Kálmáns hjemland. Allerede i første akt synger hovedpersonen Sylvas den berømte Heia, heia in den Bergen ist mein Heimatland, mens den melankolske duetten Weiss' du es noch er fra andre akt, der grev Edvin og kabaretsangerinnen Sylva møtes igjen og minnes fortiden.

Czárdás: Ungarsk sigøynerdans i 2/4 takt. Musikken er i todelt form, der den ene (lassu) er langsom og vemodig mens den andre (friska) er hurtig og heftig.

Vi ønsker velkommen til en forestilling med fart og humør, latter og dans, og ikke minst Kálmáns uforglemmelige operettetoner.

Emmerich Kálmán (1882-1953): Czárdásfyrstinnen
Libretto: Leo Stein og Bela Jenbach

Roller:
Czardasfyrstinnen: Randi Stene, mezzosopran
Edvin: Tom Erik Lie, baryton
Stasi: Kari Postma, sopran
Boni: Thor Inge Falch, tenor
Fyrst Leopold: John Yngvar Fearnley
Fyrstinne Anhilte: Hildegunn Eggen
Gjesterolle: Tore Johansen
TSO Vokalensemble
Dirigent: Mika Eichenholz
Regi: Heidi Bruun Nedregaard
Scenografi: Zuzana Lacova Gilhuus

Bli bedre kjent med TSOs satsingsområde, TSO Musikkteater - les mer >>

 Operameny hos da Benito
 

Dan Styffe (Foto:Sverre Jarild)

• Gullrekka
• Sølvsuper 1

UUTSLUKKELIG MUSIKK
Akkurat som livet, preges Carl Nielsens fjerde symfoni Det uudslukkelige (1916) av sterke kontraster og konflikter. I visse partier har musikken nærmest et modernistisk tilsnitt med krasse dissonanser, mens andre partier er både lyriske og romantiske. Paukene har en viktig rolle i denne symfonien med den drønnende paukeduellen i siste sats som kronen på verket! De iørefallende effektene og det innholdsrike musikalske materialet har gjort Symfoni nr. 4 til et av Nielsens oftest fremførte verker. Med tittelen Det uudslukkelige mente komponisten "den elementære viljen til liv".

I anledning 100-årsmarkeringen for Johan Svendsens død fremfører TSO hans symfoniske dikt Zorahayda (1874). Verket er inspirert av det mauriske sagnet «De tre skjønne prinsesser», og kanskje har musikken noe orientalsk krydder i seg. Tonespråket er likevel umiskjennelig Svendsens i dette eventyrlige orkesterverket.

Det er ikke hver dag man får oppleve kontrabassen som soloinstrument. I kveld får du høre den svenske samtidskomponisten Rolf Martinssons nyskrevne basskonsert med en av Norges fremste kontrabassister, Dan Styffe, som solist.
Rolf Martinssons konsert for kontrabass og orkester er bestilt av Oslo-Filharmonien for Dan Styffe med midler fra Dextra Musica/Sparebankstiftelsen DnB NOR. Konserten ble urfremført i Oslo i april i år. Solisten har vært entusiastisk og inspirerende med på tilblivelsen av basskonserten.
Rolf Martinsson (f.1956) hører til de mest fremgangsrike nordiske komponistene av i dag. På hans etter hvert lange verkliste i ulike genre finner vi sanger skrevet for Anne-Sofie von Otter, en trombonekonsert til  Christian Lindberg, en internasjonalt mye spilt trompetkonsert for Håkan Hardenberger, og en klarinettkonsert for Martin Fröst.
Om konserten for kontrabass og orkester skriver komponisten i en programnote at han har hatt fokus på å skrive slik at kontrabassen virkelig høres, og ikke dekkes over av orkesteret: ”Konserten har flere partier med ulik utforming. En naturlig del er kadensen, der bassen spiller alene. I en annen del vokser det frem en duett med solo bratsj, og i andre deler igjen spiller bassen høyt over et sordinert strykeorkester”, sier Martinsson som håper han har skapt variert musikk som ivaretar instrumentets særpreg og egenart.

Dan Styffe er alternerende solobassist i Oslo-Filharmonien. Han er også professor ved Norges musikkhøgskole. Styffe har i flere år hatt en stigende solistkarriere, og er en yndet samarbeidspartner for mange komponister. Han spiller på en unik Gasparo da Salo kontrabass fra 1580-tallet, utlånt fra Dextra Musica.

J. Svendsen Zorahayda
R. Martinsson Konsert for kontrabass og orkester
C. Nielsen Symfoni nr. 4, det uudslukkelige

Dirigent: Ingar Bergby
Solist: Dan Styffe, kontrabass

FØRSNAKK! TSOs programsjef Stefan Sköld i samtale med komponist Rolf Martinsson, i TSOs lokaler kl.18.30 før konserten.

• TSO Musikkteater

WEST END TIL BROADWAY - MUSIKALSKE GODBITER I MOLDE
Kjærlighet og hat, dramatikk og lidenskap, lyse fioliner og mørke tromboner ... Gjør deg klar til en stor musikalopplevelse i symfonisk format! Trondheim Symfoniorkester og dirigent Nick Davies tar med seg noen av Nordens aller beste sangsolister og serverer musikalske
godbiter til Moldes publikum. Fra West Side Story, Cats, Les Miserables og alle de andre klassikerne. Da er det bare å smøre smilebåndene. Mamma Mia! Dette blir gøy!

Dirigent: Nick Davies
Solister: Eir Inderhaug, Evelyn Jons og Stephen Brandt-Hansen

forestillingene spilles i Bjørnsonhuset, Molde, 21. og 22. oktober kl.18.30

• TSO Musikkteater

WEST END TIL BROADWAY - MUSIKALSKE GODBITER I MOLDE
Kjærlighet og hat, dramatikk og lidenskap, lyse fioliner og mørke tromboner ... Gjør deg klar til en stor musikalopplevelse i symfonisk format! Trondheim Symfoniorkester og dirigent Nick Davies tar med seg noen av Nordens aller beste sangsolister og serverer musikalske
godbiter til Moldes publikum. Fra West Side Story, Cats, Les Miserables og alle de andre klassikerne. Da er det bare å smøre smilebåndene. Mamma Mia! Dette blir gøy!

Dirigent: Nick Davies

Solister: Eir Inderhaug, Evelyn Jons og Stephen Brandt-Hansen

Forestillingene spilles i Bjørnsonhuset, Molde, 21. og 22. oktober kl.18.30

• TSO Kammer

Kammerkonsert i Rådshussalen, Trondheim folkebibliotek
Søndag 23. oktober kl. 13.00 - Absolutt Prokofjev

Sonate for cello og klaver i C-dur, op 119

- Andante grave
- Moderato
- Allegro, ma non troppo

Sonate for fiolin og klaver, nr 1 i f-moll, op 80
- Andante assai
- Allegro brusco
- Andante
- Allegrissimo - Andante assai come prima

Nina Dolgintseva, cello
Aleksandra Soboń, klaver
Hallvard Bjørneboe Sæbø, fiolin

Randi Stene i rollen som Czardasfyrstinnen

• TSO Musikkteater
• Spis, lytt og lev

FENGENDE FYRSTINNE
Emmerich Kálmán komponerte alle operetters ukronede dronning, Czardasfyrstinnen i 1915. Med sin eleganse og forviklinger og iørefallende melodier har operetten ikke bare blitt Kálmáns oftest fremførte, men et av de aller mest kjente og best likte verkene i sin sjanger, ved siden av Lehárs Den glade enke.
Operetten ble mektig populær mest på grunn av sammensmeltingen av tradisjonelle stilelementer (wienervals) og en smakfull utnyttelse av den sigøynerske czárdásen med moderne dans som tangerer jazzstilen.
Operetten Czardasfyrstinnen er et lystspill, full av humor og intriger, som kretser rundt kjærlighetsforholdet mellom grev Edvin og kabaretsangerinnen Sylva, som familie og sosiale konvensjoner vil sette en stopper for.
Handlingen er i TSO Musikkteaters oppsetning flyttet til New York på 1950-tallet, til isbaren New Orpheum med gjester og kabaretdansere.
Handling og roller:
Grev Edvin er blitt forelsket i den unge varietésangerinnen og champagnepiken Sylva Varescu, kjent som Czardasfyrstinnen, og de forlover seg. Faren, fyrst Leopold, får høre om forholdet og nekter sønnen å gifte seg med sangerinnen. Foreldrene vil gifte ham bort til kusinen Stasi, et standsmessig mer passende parti. Grev Edvin er offiser, og foreldrene sørger for at hans straks blir hjemkalt til tjeneste av familievennen, løytnant Eugen. Forviklinger oppstår når Sylva vil treffe igjen greven, og hun presenterer seg som kona til grev Boni, Edvins gode venn, for hans foreldre. Etter hvert kommer det frem at Edvins mor, fyrstinne Anhilte, også har vært varietésangerinne før hun møtte fyrsten. Dermed kan ikke faren nekte sin sønn å gifte seg med Czardasfyrstinnen Sylva. Så blir det stor finale.
Musikken er velopplagt og garnert med ungarske toner fra komponisten Kálmáns hjemland. Allerede i første akt synger hovedpersonen Sylvas den berømte Heia, heia in den Bergen ist mein Heimatland, mens den melankolske duetten Weiss' du es noch er fra andre akt, der grev Edvin og kabaretsangerinnen Sylva møtes igjen og minnes fortiden.
Czárdás: Ungarsk sigøynerdans i 2/4 takt. Musikken er i todelt form, der den ene (lassu) er langsom og vemodig mens den andre (friska) er hurtig og heftig.
Vi ønsker velkommen til en forestilling med fart og humør, latter og dans, og ikke minst Kálmáns uforglemmelige operettetoner.
Emmerich Kálmán (1882-1953): Czárdásfyrstinnen
Libretto: Leo Stein og Bela Jenbach

Roller:
Czardasfyrstinnen: Randi Stene, mezzosopran
Edvin: Tom Erik Lie, baryton
Stasi: Kari Postma, sopran
Boni: Thor Inge Falch, tenor
Fyrst Leopold: John Yngvar Fearnley
Fyrstinne Anhilte: Hildegunn Eggen
Gjesterolle: Tore Johansen
TSO Vokalensemble
Dirigent: Mika Eichenholz
Regi: Heidi Bruun Nedregaard
Scenografi: Zuzana Lacova Gilhuus

Bli bedre kjent med TSOs satsingsområde, TSO Musikkteater - les mer >>

 Operameny hos da Benito
 

Randi Stene i rollen som Czardasfyrstinnen

• TSO Musikkteater
• Spis, lytt og lev

FENGENDE FYRSTINNE
Emmerich Kálmán komponerte alle operetters ukronede dronning, Czardasfyrstinnen i 1915. Med sin eleganse og forviklinger og iørefallende melodier har operetten ikke bare blitt Kálmáns oftest fremførte, men et av de aller mest kjente og best likte verkene i sin sjanger, ved siden av Lehárs Den glade enke.

Operetten ble mektig populær mest på grunn av sammensmeltingen av tradisjonelle stilelementer (wienervals) og en smakfull utnyttelse av den sigøynerske czárdásen med moderne dans som tangerer jazzstilen.
Operetten Czardasfyrstinnen er et lystspill, full av humor og intriger, som kretser rundt kjærlighetsforholdet mellom grev Edvin og kabaretsangerinnen Sylva, som familie og sosiale konvensjoner vil sette en stopper for.
Handlingen er i TSO Musikkteaters oppsetning flyttet til New York på 1950-tallet, til isbaren New Orpheum med gjester og kabaretdansere.
Handling og roller:
Grev Edvin er blitt forelsket i den unge varietésangerinnen og champagnepiken Sylva Varescu, kjent som Czardasfyrstinnen, og de forlover seg. Faren, fyrst Leopold, får høre om forholdet og nekter sønnen å gifte seg med sangerinnen. Foreldrene vil gifte ham bort til kusinen Stasi, et standsmessig mer passende parti. Grev Edvin er offiser, og foreldrene sørger for at hans straks blir hjemkalt til tjeneste av familievennen, løytnant Eugen. Forviklinger oppstår når Sylva vil treffe igjen greven, og hun presenterer seg som kona til grev Boni, Edvins gode venn, for hans foreldre. Etter hvert kommer det frem at Edvins mor, fyrstinne Anhilte, også har vært varietésangerinne før hun møtte fyrsten. Dermed kan ikke faren nekte sin sønn å gifte seg med Czardasfyrstinnen Sylva. Så blir det stor finale.
Musikken er velopplagt og garnert med ungarske toner fra komponisten Kálmáns hjemland. Allerede i første akt synger hovedpersonen Sylvas den berømte Heia, heia in den Bergen ist mein Heimatland, mens den melankolske duetten Weiss' du es noch er fra andre akt, der grev Edvin og kabaretsangerinnen Sylva møtes igjen og minnes fortiden.
Czárdás: Ungarsk sigøynerdans i 2/4 takt. Musikken er i todelt form, der den ene (lassu) er langsom og vemodig mens den andre (friska) er hurtig og heftig.
Vi ønsker velkommen til en forestilling med fart og humør, latter og dans, og ikke minst Kálmáns uforglemmelige operettetoner.
Emmerich Kálmán (1882-1953): Czárdásfyrstinnen
Libretto: Leo Stein og Bela Jenbach

Roller:
Czardasfyrstinnen: Randi Stene, mezzosopran
Edvin: Tom Erik Lie, baryton
Stasi: Kari Postma, sopran
Boni: Thor Inge Falch, tenor
Fyrst Leopold: John Yngvar Fearnley
Fyrstinne Anhilte: Hildegunn Eggen
Gjesterolle: Tore Johansen
TSO Vokalensemble
Dirigent: Mika Eichenholz
Regi: Heidi Bruun Nedregaard
Scenografi: Zuzana Lacova Gilhuus

Bli bedre kjent med TSOs satsingsområde, TSO Musikkteater - les mer >>

 Operameny hos da Benito
 

Randi Stene i rollen som Czardasfyrstinnen

• TSO Musikkteater
• Spis, lytt og lev

FENGENDE FYRSTINNE
Emmerich Kálmán komponerte alle operetters ukronede dronning, Czardasfyrstinnen i 1915. Med sin eleganse og forviklinger og iørefallende melodier har operetten ikke bare blitt Kálmáns oftest fremførte, men et av de aller mest kjente og best likte verkene i sin sjanger, ved siden av Lehárs Den glade enke.
Operetten ble mektig populær mest på grunn av sammensmeltingen av tradisjonelle stilelementer (wienervals) og en smakfull utnyttelse av den sigøynerske czárdásen med moderne dans som tangerer jazzstilen.
Operetten Czardasfyrstinnen er et lystspill, full av humor og intriger, som kretser rundt kjærlighetsforholdet mellom grev Edwin og kabaretsangerinnen Sylva, som familie og sosiale konvensjoner vil sette en stopper for.
Handlingen er i TSO Musikkteaters oppsetning flyttet til New York på 1950-tallet, til isbaren New Orpheum med gjester og kabaretdansere.
Handling og roller:
Grev Edwin er blitt forelsket i den unge varietésangerinnen og champagnepiken Sylva Varescu, kjent som csardasfyrstinnen, og de forlover seg. Faren, fyrst Leopold, får høre om forholdet og nekter sønnen å gifte seg med sangerinnen. Foreldrene vil gifte ham bort til kusinen Stasi, et standsmessig mer passende parti. Grev Edwin er offiser, og foreldrene sørger for at hans straks blir hjemkalt til tjeneste av familievennen, løytnant Eugen. Forviklinger oppstår når Sylva vil treffe igjen greven, og hun presenterer seg som kona til grev Boni, Edwins gode venn, for hans foreldre. Etter hvert kommer det frem at Edwins mor, fyrstinne Anhilte, også har vært varietésangerinne før hun møtte fyrsten. Dermed kan ikke faren nekte sin sønn å gifte seg med csardasfyrstinnen Sylva. Så blir det stor finale.
Musikken er velopplagt og garnert med ungarske toner fra komponisten Kálmáns hjemland. Allerede i første akt synger hovedpersonen Sylvas den berømte Heia, heia in den Bergen ist mein Heimatland, mens den melankolske duetten Weiss' du es noch er fra andre akt, der grev Edwin og kabaretsangerinnen Sylva møtes igjen og minnes fortiden.
Czárdás: Ungarsk sigøynerdans i 2/4 takt. Musikken er i todelt form, der den ene (lassu) er langsom og vemodig mens den andre (friska) er hurtig og heftig.
Vi ønsker velkommen til en forestilling med fart og humør, latter og dans, og ikke minst Kálmáns uforglemmelige operettetoner.

Emmerich Kálmán (1882-1953): Czárdásfyrstinnen
Libretto: Leo Stein og Bela Jenbach

Roller:
Czardasfyrstinnen: Randi Stene, mezzosopran
Edwin: Tom Erik Lie, baryton
Stasi: Kari Postma, sopran
Boni: Thor Inge Falch, tenor
Fyrst Leopold: John Yngvar Fearnley
Fyrstinne Anhilte: Hildegunn Eggen
Gjesterolle: Tore Johansen
TSO Vokalensemble

Dirigent: Mika Eichenholz
Regi: Heidi Bruun Nedregaard
Scenografi: Zuzana Lacova Gilhuus

Bli bedre kjent med TSOs satsingsområde, TSO Musikkteater - les mer >>

 Operameny hos da Benito
 

Billuca Ensemble

• TSO Kammer

Kammerkonsert i Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek
Søndag 30. oktober kl 13.00 -  The turtels cannot sing, and yet they love

Billuca Ensemble: Hege Stokstad, sopran, Kristina Olsen Smidt, sopran, Tone Sand, fløyter, Guri Krog Dodig, bratsj, 
Anne Lise Fagerli, cello, Frode Angelsen, lutt og gitar, Martin Smidt, perkusjon

Brandenburgkonsert nr.5, 2.sats (J. S. Bach)
Hark, ‘tis the linnet and the thrush (G. F. Händel)
Hornpipe (H. Purcell)
Hears not my Phyllis how the birds (H. Purcell)
The lowest trees (J. Dowland)
Ite caldi sospiri (R. Jones)
Shall I strive (J. Dowland)
Deh piangete, oh mesti lumi (G. F. Händel)
Cum dederit (A. Vivaldi)
An ape, a lion, a fox and an ass (H. Purcell)
Danza, danza, fanciulla (F. Durante)
Adela (J. Rodrigo)
Mannen og månen (Martin Smidt)
Pur ti miro (C. Monteverdi/J.H. Kapsberger)

Bismarck og Lone med gode venner!

• TSO Barn og ungdom

PINGVINHJELPEN - EN FAMILIEKONSERT MED BISMARCK!
Pingvinen BISMARCK er tilbake, og leter etter svar på livets store spørsmål! Hvor er det blitt av Lone? Hva er best av makrell i tomat og fiskebolla i sjokoladesaus? Hvor mange tagger har en rockestjerne? Får pappa-pingvinan også puppa? Kan man spille rockegitar med nebbet?  
Rasmus Rohde fra Verdens Beste Band vet mye om slikt. Heldigvis så kommer han også på konserten. Kanskje blir det gjensyn med Puppan te pappa? 
I TSO er vi spesielt opptatt av å gjøre den klassiske musikken tilgjengelig for barn og unge, og denne konserten passer perfekt for barn i alle aldre. Kom til Olavshallen for å hilse på den store pingvinen du også!

Jørgen Larsen

• TSO Kammer

Kammerkonsert Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek
Søndag 6. november kl 1300 - Schubert og Strauss

Kristin Steinum, fiolin og Jørgen Larsen, klaver
R. Strauss: Sonate for fiolin og klaver
Schubert: Fantasie for fiolin og klaver i D-dur

Thomas Søndergård

• Gullrekka
• Sølvsuper 2

TSJAIKOVSKIJS FIOLINKONSERT

Tsjaikovskijs fiolinkonsert fra 1881, den kanskje aller mest populære i sin genre, er blitt kalt fiolinkonsertens svar på Puccinis operaer. Men bak store armbevegelser, smektende melodier og virtuose utbrudd, er det komponistens melodiske inspirasjon som preger konserten, fra den dramatiske åpningen til den danseglade finalen. Konserten rommer alt man kan forvente av en solokonsert fra en stor melodiker.

Vasily Kalinnikov er en av de unge døde i russisk musikk. I januar 1901, bare to dager før han skulle fulle 35, gikk han ut av tiden. Dødsårsaken var tuberkulose. På Tsjaikovskijs anbefaling fikk Kalinnikov sin første (og eneste) jobb som sjefdirigent ved Den italienske opera i Moskva. Året var 1893. Men dårlig helse gjorde at han måtte flytte til et langt mildere klima, til Jalta på Krim. Her tok han opp komposisjon, og skrev i 1894/1895 sin største (og eneste) suksess, Symfoni nr. 1 i g-moll, som med sine minneverdige melodier med utgangspunkt i russiske folkesanger, og bølgende og fargerike orkestrering, bringer tankene til nettopp Tsjaikovskij. Symfonien fikk en øredøvende mottagelse på urpremieren i Kiev, og snart sto den på programmet til de store orkestrene Europas hovedsteder. Det var ikke uvanlig at den lyriske og melankolske adagiosatsen, med det vakre temaet i oboen, måtte spilles da capo.

Magnus Lindberg er utvilsomt Finlands mest kjente samtidskomponist i den yngre generasjonen. Alle nordiske komponisters "søskenbarn på Gjøvik", heter det om Lindberg og hans enestående internasjonale karriere. Orkesterverket EXPO ble skrevet til New York Philharmonic, dit Lindberg var blitt invitert som "huskomponist" sesongen 2009/10 av orkesterets nye sjefdirigent Alan Gilbert. EXPO ble urfremført på Gilberts åpningskonsert september 2009. Det nye og eksplosive verket til Lindberg ble en suksess, og New York orkesteret tok det med seg på sin turné til Europa våren 2010.
 

Franz Schubert

• TSO Kammer

Kammerkonsert i Rådhussalen,  Trondheim folkebibliotek
søndag 13. november kl.13.00 -  Schubert Oktett

Anna Gebert, fiolin, Erling Skaufel, fiolin, Götz Engelhardt, bratsj, Torleif Holm, cello, Nils Berghaust, kontrabass, Lars Hilde, klarinett, 
Bente Rognsaa, horn, Thomas Ritschel, fagott

Franz Schubert (1797-1828): Oktett for klarinett, horn, fagott og strykere, F-dur, D 803
(Adagio, Allegro, Adagio, Allegro vivace, Andante, Menuetto, Andante molto, Allegro)

Olli Mustonen og Eivind Aadland

• Gullrekka
• Sølvsuper 1

SOVJETISK SYMFONI
Rachmaninov er blitt kalt romantikkens siste mohikaner. Mens Sjostakovitsj var mer av en kameleon.
Sjostakovitsjs rolle i Sovjetstaten er fremdeles omdiskutert. Han er blitt fremstilt både som dissident og medløper. Uansett: det er alltid en politisk dimensjon i Dmitrij Sjostakovitsjs musikk. Skraping i overflaten avslører det kanskje ikke, men graver du dypere kan både menneskelig desperasjon og sterke politiske ytringer komme til syne. Sjostakovitsj har mot til å gi musikken en realisme som av og til kan virke direkte illustrerende.
Tematisk er symfoni nr. 6 fra 1939 svært konsentrert; det meste bygger på den langsomme innledningsmelodien. Det er en behersket klagende musikk. Den andre satsen er ganske burlesk. Men oppi det groteske finnes et drag av melankoli. Den rondoaktige, raske tredjesatsen er en uhemmet galopp à la slutten på Rossinis Wilhelm Tell-ouverture (som Sjostakovitsj forøvrig siterer fra på ordentlig i sin 15. symfoni). Vi har også litt folkelig markedsmusikk à la Stravinskijs Petrusjka her. Denne glitrende finalen tiltalte nok datidens politiske myndigheter. Men de lydhøre ante nok allerede da en indre tomhet og ødslighet under det oppløpne ytre.

Før vi tas med inn i Sjostakovitsjs musikalske verden kan vi la oss begeistre av finske Olli Mustonens virtuose pianospill i Sergej Rachmaninovs andre klaverkonsert (1901). Konserten er blant de vanskeligste, flotteste og mest berømte på klaverrepertoaret.
Fra de åtte første ”elektriske” klaverakkordene, sitter vi trollbundet av de herlige melodiene, følelsesutbruddene og virtuositeten. I åpningssatsen beveger klaveret seg inn og ut av sine to roller som solist og som ledsagende fargelegger med sine briljante figurasjoner. Mellomsatsen er utvilsomt komponistens mest elskede avsnitt. Her ligger også det berømte ciss-mollpreludiet på lur, og er med på å skape et harmonisk velbehag.
Mustonen er en nyskapende og original pianist som har begeistret et stort publikum i Europa og USA. Som 25-åring fikk hans første plateutgivelse med preludier av Sjostakovitsj anmelderne til å hoppe av begeistring. Senere innspillinger av Prokofjev, Musorgskij og ikke minst Beethoven har vært gjenstand for stor oppmerksomhet

Maestro er TSOs mangeårige sjefdirigent Eivind Aadland, som er vår mest kjente og benyttede dirigent internasjonalt.
I kveld har vi også med oss journalist Morten Jentoft som innleder.

Rachmaninov Klaverkonsert nr. 2
Sjostakovitsj Symfoni nr. 6

Dirigent: Eivind Aadland
Solist: Olli Mustonen, klaver
Innleder: Morten Jentoft

«Om jeg hadde vært annerledes uten ‘Partiets irettesettelser’? Ja, ganske opplagt. Jeg kunne ha vist mine ideer åpent istedenfor å matte ty til kamuflasje.» (Dmitrij Sjostakovitsj

Musikere fra TSO

• TSO Kammer

Kammerkonsert i Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek
Søndag 20. november kl. 13.00 - Strauss og Beethoven

Richard Strauss: Till Eulenspiegels lustige Streiche
(Introduksjon av skøyeren. Tills skøyerstreker. Rettsaken. Dommen og galgen. Epilog)

Johannes Leonard Rusten, fiolin
Stig Førde Aarskog, klarinett
Sarah Warner Vik, fagott
Irene Ruud, horn
Nils Anmarkrud Bergaust, bass

Ludwig van Beethoven:  Septett i Ess-dur, op 20
1. Adagio. Allegro con brio 2. Adagio cantabile 3. Tempo di menuetto 4. Tema andante con variazioni 5. Scherzo. Allegro molto 6. Andante con moto alla marcia

Seiki Ueno, fiolin
Johannes Rusten, bratsj
Helge Myhrstad, cello
Nils Berghaust, bass
Stig Førde Aarskog, klarinett
Sarah Warner Vik, fagott
Stein Villanger, horn

Jørgen Larsen

• TSO Kammer

Kammerkonsert i Rådhussalen, Trondheim folkebiblotek
Søndag 27. november kl. 13.00 - Tysk Romantikk

Bente Rognsaa, horn
Astrid Haug Netland, klarinett
Jørgen Larsen, klaver

Robert Schumann: Adagio og Allegro for horn og klaver

Johs. Brahms: Sonate for klarinett og klaver nr. 2, Ess-dur, op 120/2
(1. Allegro amabile 2. Allegro appassionato 3. Andante con moto. Allegro)

Carl Reinecke: Trio for klaver, klarinet og horn, B-dur, op 274
(1. Allegro 2. Andante. 3. Scherzo. Allegro 4. Finale. Allegro)

Hüseyin Sermet (Foto: Mat Hennek)

• Gullrekka
• Sølvsuper 2
• Bedrift

VITAMININNSPRØYTNING
Den tyske komponisten Felix Mendelssohn var glad i å reise, og da han kom til Italia ble han helt overveldet. Inspirert av antikkens ruiner, landskapet, folkelivet, kunsten og religiøse prosesjoner, og ikke minst av en annen Italia-elsker, dikteren Goethe. skrev Mendelssohn sin mest populære og utadvendte symfoni, gjennomlyst og soldrukken som den er av Italias skjønnhet og komponistens egen livsglede. Det er umulig å ikke bli glad av og i denne musikken. Med sitt virtuose håndlag tryller komponisten frem sine melodier. Symfonien er med sin positive energi og sprudlende tonespråk den ultimate vitamininnsprøytningen. Er du lei av høstmørket inneholder Mendelssohns italienske symfoni akkurat de musikalske vitaminene du trenger!
Dessuten får du oppleve oppleve Beethovens fantastiske fjerde klaverkonsert med den tyrkiske pianisten Hüseyin Sermet, som har fått fremragende kritikker for sin tolkning av nettopp denne konserten. Med den fjerde klaverkonserten ville Beethoven arbeide seg bort fra den virtuose klassiske stilen, og mot en mer lyrisk form og det rene, kunstneriske uttrykket. Og aldri hadde noen til da hørt en mer original åpning av en solokonsert: I stedet for det tradisjonelle innledningsritornellet for orkestret, lar Beethoven solisten få det første ordet. Og det er en kort, men inntrengende ytring, en av de mest "talende" passasjer i musikklitteraturen.
”De vil i nær fremtid motta musikken til Deres drama Egmont som jeg har satt musikk til med samme varme og brennende interesse som jeg har lest det. Jeg vil meget gjerne høre Deres mening om musikken”, skrev Beethoven til Goethe i april 1811

Beethoven:  Ouverture til Egmont
Beethoven:  Klaverkonsert nr. 4
Mendelssohn:  Symfoni nr. 4, den italienske

Dirigent: Krzysztof Urbański
Solist: Hüseyin Sermet, klaver

«Dette er Italia! I dag har den begynt, den ultimate gleden i livet. Og jeg elsker det!»
Felix Mendelssohn

Gadjo Dilo

• TSO Kammer

Kammerkonsert i Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek
søndag 4. desember kl. 13.00 - Heftig sigøynermusikk

Sigøynerbandet Gadjo Dilo:
Johannes Rusten, fiolin, Daniel Turcina, fiolin, Paul Hoff Balterzen, gitar, Håkan Henriksen, kontrabass

Vivianne Sydnes

• Øvrige

HALLELUJA!
Messias er nær på en kirkeopera. Musikken og sangen er underholdende og vakker, men også tankevekkende i sitt budskap om universell kjærlighet. Som Händel selv sa om verket: ”Jeg ville fort gå trett hvis jeg bare skulle underholde folk. Jeg ønsker at gjøre dem til bedre mennesker”. Et fromt og ambisiøst ønske.
Messias er mye mer enn det kjente Halleluja-koret. Etter den høytidelige, instrumentale åpningen følger den ene arien flottere enn den andre, bare avbrutt av fortellende resitativer og storslåtte korsatser. Hyggelig, folkelig og helt i julens ånd.
Messias var langt fra Händels siste store verk, men det var hans siste store suksess. Han ledet selv flere oppføringer helt til synet sviktet. Ved hver eneste konsert foretok komponisten endringer, så musikken passet til de musikalske krefter han hadde til rådighet. 
Messias består av skriftsteder fra bibelen. Verket er knyttet til julen uten bare å være julemusikk. Første del handler om ventetiden og Kristi fødsel, andre del dreier seg om hans død og oppstandelse mens tredje del er visjonen om dommens dag hvor trompetene vil kalle og fårene skal skilles fra bukkene av den oppstandne Kristus Messias, altså påskemusikk ved juletid. Händels musikk er billedlig og beskrivende. Den kan være pompøs, leken, sorgtung eller full av ekstatisk glede, men den er alltid like melodiøs og makeløs. Enten du vil komme i julestemning eller bare er ute etter en stor musikkopplevelse er Händels Messias noe du må få med deg.

På fredagens konsert blir det anledning til "singalong". Sangglade publikummere kan synge og juble med i korsatene "And the glory of the lord", "Glory to God", "Lift up your heads" og ikke minst "Hallelujah".

Händel: Messias
Dirigent:  Vivianne Sydnes
Nidarosdomens Domkor
Solister: Noemi Kiss sopran, Marianne B. Kielland alt, Thomas Walkertenor, Johannes Weisser baryton

Fremføres i Nidarosdomen
Billettsalg via Musikk i Nidarosdomen
For mer info og billetter  http://nidarosdomen.prod.h-k.no/nb-NO/Kalender/
(Velg måned og 8. eller 9. desember)

Vivianne Sydnes

• Øvrige

HALLELUJA!
Messias er nær på en kirkeopera. Musikken og sangen er underholdende og vakker, men også tankevekkende i sitt budskap om universell kjærlighet. Som Händel selv sa om verket: ”Jeg ville fort gå trett hvis jeg bare skulle underholde folk. Jeg ønsker at gjøre dem til bedre mennesker”. Et fromt og ambisiøst ønske. Messias er mye mer enn det kjente Halleluja-koret. Etter den høytidelige, instrumentale åpningen følger den ene arien flottere enn den andre, bare avbrutt av fortellende resitativer og storslåtte korsatser. Hyggelig, folkelig og helt i julens ånd. Messias var langt fra Händels siste store verk, men det var hans siste store suksess. Han ledet selv flere oppføringer helt til synet sviktet. Ved hver eneste konsert foretok komponisten endringer, så musikken passet til de musikalske krefter han hadde til rådighet.
Messias består av skriftsteder fra bibelen. Verket er knyttet til julen uten bare å være julemusikk. Første del handler om ventetiden og Kristi fødsel, andre del dreier seg om hans død og oppstandelse mens tredje del er visjonen om dommens dag hvor trompetene vil kalle og fårene skal skilles fra bukkene av den oppstandne Kristus Messias, altså påskemusikk ved juletid. Händels musikk er billedlig og beskrivende. Den kan være pompøs, leken, sorgtung eller full av ekstatisk glede, men den er alltid like melodiøs og makeløs. Enten du vil komme i julestemning eller bare er ute etter en stor musikkopplevelse er Händels Messias noe du må få med deg.

På fredagens konsert blir det anledning til "singalong". Sangglade publikummere kan synge og juble med i korsatene "And the glory of the lord", "Glory to God", "Lift up your heads" og ikke minst "Hallelujah".

Händel: Messias
Dirigent:  Vivianne Sydnes
Nidarosdomens Domkor
Solister: Noemi Kiss sopran, Marianne B. Kielland alt, Thomas Walker tenor, Johannes Weisser baryton

Fremføres i Nidarosdomen
Billettsalg via Musikk i Nidarosdomen
For mer info og billetter http://nidarosdomen.prod.h-k.no/nb-NO/Kalender/

(Velg måned og 8. eller 9. desember)

• TSO Barn og ungdom
• Øvrige

O JUL MED DIN GLEDE!
Trondheim Symfoniorkester ønsker velkommen til en klassisk julekonsert for hele familien. Den kjente tubaisten Øystein Baadsvik vil sammen med TSO og koret Cantus presentere tradisjonell nordisk og internasjonal julemusikk i symfonisk format. I tillegg får vi oppleve vakre sangperler med Helene Bøksle. Elever fra Trondheim kommunale kulturskole medvirker også. Og sammen med kor og solister synger vi med på Glade jul og Deilig er jorden akkompagnert av et helt symfoniorkester. Dirigent er Trond Husebø.
Opplev julestemning på sitt aller vakreste!

• TSO Barn og ungdom
• Øvrige

O JUL MED DIN GLEDE!

Trondheim Symfoniorkester ønsker velkommen til en klassisk julekonsert for hele familien. Den kjente tubaisten Øystein Baadsvik vil sammen med TSO og koret Cantus presentere tradisjonell nordisk og internasjonal julemusikk i symfonisk format. I tillegg får vi oppleve vakre sangperler med Helene Bøksle. Dirigent er Trond Husebø.
Opplev julestemning på sitt aller vakreste!

• Øvrige

Gratis julekonsert i med TSO Juleorkester og Tore Johansen i Hornemansgården fredag 16. desember kl. 11.00 og 13.00.
Konsertene byr på kjent  barokk, bl.a. Vivaldi og Corellis Julekonsert og ellers klassisk og kjær julemusikk. Og selvfølgelig synger Tore Johansen O helga natt

Velkommen!

• Øvrige

GODT NYTTÅR!
I år som i fjor inviterer Adresseavisen og TSO til feiring av det nye året med storslått nyttårskonsert. Denne konserten fenger hvert år et stort og trofast publikum. De musikalske favorittene står i kø i en konsert spekket med fest og farger og alt som hører med i en uforglemmelig nyttårsopplevelse. Vi kan garantere at orkester, solister og dirigent er i skikkelig festhumør. Mer vil vi ikke avsløre …

Dette blir, som alltid, en festaften full av overraskelser!

• Øvrige

GODT NYTTÅR!
I år som i fjor inviterer Adresseavisen og TSO til feiring av det nye året med storslått nyttårskonsert. Denne konserten fenger hvert år et stort og trofast publikum. De musikalske favorittene står i kø, og vi kan garantere at orkester, solister og dirigent er i skikkelig festhumør. Mer vil vi ikke avsløre …

Dette blir, som alltid, en festaften full av overraskelser!

BILLETTSALGET STARTER TIRSDAG 1. NOVEMBER 2011 kl 11.00
 

Peter Jablonski (Foto: Mats Bäcker)

• Gullrekka
• Sølvsuper 1
• TSO Vokalensemble
• Happy Hour
• Førsnakk

ATMOSFÆRISK
"When the moon is in the seventh house, and Jupiter aligns with Mars"Jo, det blir atmosfærisk musikk i Olavshallen når Gustav Holsts store orkesterverk Planetene står på programmet. Musikken er full av slående orkestereffekter, nesten som filmmusikk. Har du sett Star Wars og hørt John Williams’ storslagne filmmusikk vil du skjønne at han må ha hørt Gustav Holsts planetmusikk. Men mest kjent er en passasje fra Jupiter-satsen, en storslått melodi som fikk et ennå større publikum da den ble spilt i Prinsesse Dianas begravelse i 1997.  I avsnittet om Mars, bringeren av krig, marsjerer orkesteret voldsomt og fryktinngytende som om krigsguden maner til stjernekrig, og musikken til den gigantiske kjempeplaneten Jupiter, gledesbringeren,  har episke dimensjoner på sin vei gjennom galaksene. De andre satsene er Venus, fredsbringeren, Merkur, den bevingede budbringer, Saturn, bringeren av alderdom, Uranus, magikeren og Neptun, mystikeren.

I kveld kan du også bli kjent med en annen musikalsk verden, Wojciech Kilars fascinerende klaverkonsert fra 1997. Kilar (f.1932) har, som landsmannen Henryk Gòrecki, som står på programmet med TSO i mai, og estiske Arvo Pärt, beveget seg i en sterkt nyvennlig og religiøs retning. Hans verk Totus Tuus, som var pave Johannes Paul II’s apostoliske motto, ble fremført for paven i Vatikanet i 2001. Kilar har også skrevet musikk til filmer av Francis Ford Coppola og Roman Polanski, og til Hollywoodproduksjoner som Dracula og King Kong.
Klaverkonserten trekker sterke veksler på den katolske liturgien og på Beethovens pianokonserter, særlig adagiosatsen fra hans femte klaverkonsert, som koralen i Kilars konsert kretser rundt. Konserten er skrevet og dedikert til kveldens solist, det polsksvenske pianofenomenet Peter Jablonski. 
Atmosfære blir det også i åpningsverket, Samuel Barbers sørgmodige og vakre Adagio, som for alvor fikk sin utbredelse etter at den ble spilt i begravelsene til både Roosevelt og Kennedy.

Førsnakk i TSOs kantine kl. 18.30:
Steinerskolelærer Ingar Hegli vil knytte Gustav Holsts verk Planetene til planetene i solsystemet

Happy Hour med Krzysztof

• Happy Hour

Happy Hour med Krzysztof
Vi gjentar suksessen med nok en uformell time med vår sjefsdirigent Krzysztof Urbański! Du får kortversjonen av torsdagens konsert, samtidig som Urbański gir deg et unikt innblikk i hans tilnærming til musikken. I forkant av konserten åpner vi vår TSO Kafé (fra kl. 15. 30) med mat og drikke til en rimelig penge. Velkommen!

Program:
Barber: Adagio
Holst: Planetene

PRIS: Billett kr. 175,- 
Student kr. 100,-
Kjøpes i Olavshallens billettluke.

• TSO Kammer

Kammerkonsert Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek
Søndag 15. januar kl 1300 - Kleiberg og Ravel

Cecilia Wåhlberg, fiolin  og Torleif Holm, cello

Ståle Kleiberg: ”Aske” for solofiolin
Ståle Kleiberg: Sonata for fiolin og cello
Jesper Nordin: ” Gammeldansen”  for solo cello
Maurice Ravel: Sonate for fiolin og cello

Plamena Mangova (Foto: DR)

• Gullrekka
• Sølvsuper 2
• TSO Tidlig

NB! Det blir en programendring. Prokofjevs pianiokonsert nr. 2 går ut, og inn kommer Brahms første pianokonsert

Et kjærlighetsbrev i toner
Ved Roberts sykdom og død i årene 1854-56, kom Johannes Brahms familien Schumann til unnsetning, og satte i de følgende to år sin egen karriere til side for å støtte Schumanns hustru, Clara. Mørke skyer hang altså over komponistens hode i denne perioden, noe den første klaverkonserten bærer preg av. Tonearten er den tragiske d-moll, ideell for Brahms til også å understreke det storslåtte og patetiske. Over andre sats skrev han: Benedictus, qui venit in nomine Domini (Velsignet være han som kommer i Herrens navn, et sitat fra Salmenes Bok. Den innledende strykermelodien har en inderlig og religiøs karakter som preger hele satsens sjelfulle dialog mellom klaveret og orkesteret. Det er et kjærlighetsbrev i musikk. Men er det en bønn for Robert Schumann eller et bilde på den forgudede Clara, som Brahms likte å sammenligne med en musikkens prestinne? Brahms sa langt senere i livet at den er et portrett av Clara.

Konserten var opprinnelig planlagt som symfoni. Verkets symfoniske karakter er til stede i fullt monn, særlig i den monumentale førstesatsen og i konsertens skjebnetunge innhold, som får en til å tenke på Beethoven. Åpningens energiutladninger slår nesten lytteren om kull med sine rullende paukevirvler og lange, dype strykertoner.
Publikum hadde vanskelig for å forstå konsertens uvanlige stil. De hadde ventet seg en konsert med et briljant, solistisk klaverparti. Like fullt er dette verket et av de teknisk sett mest krevende i hele klaverlitteraturen. Siste sats, derimot, er slik publikum kan ha ventet seg: Et briljant og medrivende rondo, lett som hos Mendelssohn, ungarsk i tonen og med en fandenivoldsk avslutning i dur som steder tragedien til hvile. Og med en solokadens som hentyder til linjen ”wo dein sanfter Flügel weilt” fra sluttkoret i Beethovens niende
Den bulgarske pianisten Plamena Mangova fikk for alvor internasjonal oppmerksomhet da hun i 2007 tok andrepris i den prestisjefylte Dronning Elisabeth konkurransen i Brussel. Plamena Mangova gir konserter over hele verden. Blant hennes kammermusikkmedspillere finner vi navn som Boris Berezovsky,  Jian Wang, Nobuko Imai og Ysaye String Quartet.
Allerede som ung skrev Seregej Prokofjev en merkelig moden og original musikk som utmerker seg med en våken fantasi, en ungdommelig vitalitet, men også med innslag av det ironiske og sarkastiske som gjorde at man betraktet Prokofjev som samtidens sorte får. Slik vi får høre i hans suite Løytnant Kije.
De siste årene av sitt liv komponerte Sergej Rachmaninov kun en håndfull verk. Han snakket nedstemt om den ild som hadde sluknet. Bare noen måneder før sin død i 1943 utkom de symfoniske dansene, og komponisten uttalte at ”dette er trolig min siste oppblomstring". De symfoniske dansene uttrykker den samme romantikken, skjønnheten og melankolien som de velkjente klaverkonsertene. I Symfoniske danser finnes det i siste sats to temaer, et Dies Irae (latinsk dødsmessesekvens) og en hymne fra den russisk ortodokse sang, som var en vesentlig inspirasjonskilde for Rachmaninov. Der hymnen får overtaket over dødstemaet, har han skrevet ”Allelujah” i partituret, og etter de avsluttende takter: ”Jeg takker deg, Herre”. Så dette verket handler nok ikke så mye om danser som dypt tenkte symfoniske satser. Det rytmiske drivet, bruken av piano som orkesterinstrument og den lange, uttrykksfulle melodien i saksofon, antyder også at han har latt seg inspirere av samtidige kollegers interesse for jazz.

Kammerkonsert Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek 
Søndag  22. januar kl. 13.00. Verker av franske og engelske komponister
Medvirkende: 
Ruth Potter, harpe. Annika Nordström, fløyte, Jan Petter Hilstad, bratsj
Program: 
André Jolivet: Liten suite, fra trio for harpe, fløyte og bratsj
Jacques Ibert: Entràct for fløyte og harpe og Chanson de la nuit for solo harpe
Edward Elgar: Elegiac for harpe, fløyte og bratsj
Claude Debussy: Trio for harpe, fløyte og bratsj 

Ralf Kircher (Foto: Pekka Saarinen)

• Gullrekka
• Sølvsuper 1
• Bedrift
• TSO Vokalensemble
• Førsnakk

FRANSK VELKLANG
Den franske komponisten Gabriel Fauré valgte et klangfullt og stillferdig musikalsk uttrykk til sin dødsmesse. Det melodiøse og velklingende tonespråket har gjort hans Requiem veldig populært. Mange opplever stor trøst og indre ro i denne meditative musikken. 
Fauré har enkelte steder endret den tradisjonelle latinske teksten til dødssmessen, men den mest vesentlige endringen er at han ikke har skrevet Dies Irae-teksten, kun de avsluttende og vakre Pie Jesu versene er beholdt. Utelatelsen av dommedagen bidrar til den neddempede og lyriske tonen i requiet. Musikken er lysere og mer fotrøstningsfull enn hva som er vanlig i dødsmesser. Og Fauré avslutter med in Paradisum på vakreste vis.
I årene 1890 til 1899 arbeidet Debussy med sitt første tredelte orkesterverk (triptyk) Nocturnes, som inkluderer Sirènes, et ordløst kor av kvinnestemmer. Karakteristisk nok for Debussy var ikke inspirasjonen musikalsk, men visuell, i dette tilfelle et maleri av James Whistler. "Tittelen Nocturnes er ment i en dekorativ mening med alt hva ordet rommer av inntrykk, lys og skygger”, sa Debussy. Første del, Nuages, beskriver sommerskyenes gang over himmelen før de forvandles og løser seg opp. Andre del, Fêtes, fanger lysets og skyggenes bevegelse og skiftninger og avslutningen, Sirènes, som er havnymfenes mystiske og forførende sang på ordløse vokaler. Og mot slutten con bocca chiusa (med lukket munn). Med TSOs Vokalensemble.

Førsnakk i TSOs kantine kl. 18.00:
Komponist Ståle Kleiberg vil ta for seg Debussys Nocturnes

Debussy: Nocturnes
Fauré: Requiem

Dirigent: Ralf Kircher
Solister: Birgitte Christensen, sopran
Halvor Festervoll Melien, baryton
TSO Vokalensemble

Tekst til Faurés Requiem

Temakonsert i Olavshallen

• Øvrige

Trygghet i symfoni
er et sikkerhetsprosjekt hvor målet er å sette trygghet i fokus for en bred gruppe mennesker. Trygghet i symfoni ønsker å nå frem med matnyttig informasjon i en ramme av opplevelse og glede. Vi vil skape engasjement og en frisk samfunnsdebatt kombinert med kulturelt påfyll. Konserten vil være en blanding av flott musikk og korte ”informasjonssnutter” om diverse trygghetstemaer.

Eldres trygghetspris
deles ut til en person eller organisasjon som har bidratt til å øke eldres trygghet. Det settes også fokus på trygghet for alle, ute og hjemme.

Musikken
Geirr Tveitts Velkommen med æra, utdrag fra Richard Wagners Lohengrin og Khatsjaturjans ballett Spartacus
Og vi får høre den 18 år gamle cellisten Theodor Lyngstad fra Trondheim som spiller fra Tsjaikovskijs Rokokkovariasjoner.
Theodor er elev ved talentutviklingsprogrammet på Barratt-Due. I 2011 fikk han  drømmestipendet i Trondheim.
Han er medlem av Ungdomsymfonikerne. 

Konferansier: Birger Andreas Myrstad
Solister: Tore Johansen, sang
Theodor Lyngstad, cello
Dirigent: Torodd Wigum

PRIS KR. 75- OLAVSHALLENS BILLETTLUKE: 73 99 40 50

Arve Tellefsen

• Gullrekka
• Sølvsuper 2

TrondheimSolistene har etablert seg som et internasjonalt anerkjent kammerorkester. De har fått mye oppmerksomhet for sin nyskapende profil, og for kombinasjonen av høy kvalitet, ungdommelig energi og levende entusiasme for musikken.
To melodier, op 53 ble arrangert av Edvard Grieg for strykeorkester i 1891 etter to tidligere sanger med klaverakkompagnement. Den første av disse, Norsk ble skrevet i 1880 til tekst av A.O.Vinje. Originalt het sangen Fyremål. Den andre melodien, Det første møte fra 1870, har beholdt sin originale tittel. I stedet for å spekulere i hva som er best, originalen eller transkripsjonen, er det bedre heller betrakte de ulike versjonene som like originale.
I november 1956 fikk Arne Nordheim sin første strykekvartett, Portulakk urfremført under festivalen Ung Nordisk Musikk i Oslo og blant tilhørerne var også komponisten og dirigenten Olav Kielland. Han rådet den unge Nordheim å instrumentere kvartetten for strykeorkester. Han begrunnet dette med de mange og lange klangene, særlig i siste sats. Satsen ble året etter publisert under tittelen Nachruf. Nordheims beundring for Mahler er sjelden så klar som i denne orkestrerte Nachruf-satsen. Dype, drømmende og sammenhengende strykerklanger siger fremover med stor skjønnhet.
Joseph Haydn skrev tre fiolinkonserter, alle i dur. I 1761 ble han utnevnt til kapellmester hos fyrst Esterházy, som ble et vendepunkt i Haydns liv. Han fikk til disposisjon et orkester på 25 musikere. For disse musikerne komponerte han en hel rekke verker. Den briljante og delikate fiolinkonserten i C-dur ble skrevet til den kjente italienske fiolinisten Luigi Tommasini, som i en periode var konsertmester i fyrstens orkester. Det er også den mest spilte og en av de mest sjarmerende av Haydns konserter fra denne perioden.
Musikkhistorisk regnes Arnold Schönbergs tonedikt Verklärte Nacht som et av de viktigste steg mot den musikalske ”modernismens” gjennombrudd, på linje med Stravinskijs Vårofferet. Vi hører her et stykke senromantikk der tonaliteten rykker litt i fortøyningene, men ikke verre enn at publikum aksepterte det da verket ble spilt første gang i 1902. Verklärte Nacht er uansett et tidstypisk verk. Inspirasjonskilden er et dikt av den populære 1800-tallspoeten Richard Dehmel. Diktet handler om en gravid kvinne på kveldstur i måneskinn med en mann hun elsker, skjønt han er ikke faren til barnet hun venter. Storsinnet og av kjærlighet erklærer han at han vil anse barnet som sitt eget. Verklärte Nacht ble opprinnelig skrevet i 1899 for strykesekstett i fem avsnitt sammenholdt i en sats, og er trolig et av de første programmusikalske verk for kammerensemble. Schönberg arrangerte det senere for strykeorkester i 1917

Musikalsk leder og solist
Arve Tellefsen

Grieg: To melodier for strykeorkester: Norsk og Det første møte
Nordheim: Nachruf
Haydn: Fiolinkonsert i C-dur
Schönberg: Verklärte Nacht

Åpent Hus 2009 (Foto: Jens O. Hegvik)

• TSO Barn og ungdom

TSO INVITERER TIL ÅPENT HUS FOR BARN I ALLE ALDRE
Trondheim Symfoniorkester holder åpent hus. Her vil du få smakebiter av alt som foregår i et orkester. Vi serverer musikalske overraskelser. Åpent for alle og gratis inngang.

GØY FOR BARN OG VOKSNE
Ekspedisjon/ Musikkfabrikk / Instrument demo / Få din egen tone / Dirigentkurs / Tegn til musikk /Spill på harpe / Kafé

KL 14.00 HELT NY PINGVINKONSERT MED BISMARCK
Pingvinen Bismarck er tilbake med nye musikalske sprell og overraskelser! Dessuten inviterer Bismarck deg med på å se favorittfilmen hans, Snømannen. en koselig familiefilm proppfull av flott musikk som Trondheim Symfoniorkester vil spille mens filmen snurrer.
Filmen handler om den lille gutten James som lager en snømann utenfor huset sitt. Når han skal legge seg for kvelden er han så oppspilt at han har vanskelig for å sove, og sniker seg ut for å se hvordan snømannen har det. Og tenk, - den har blitt levende! Dette er starten på et spennende eventyr.

Dirigent: Torodd Wigum

Medvirkende: Hans Petter Nilsen som Bismarck

Solister:

Joakim Røbergshagen, fiolin - fra Trondheim Kulturskole
Gard Wedø, guttesopran – fra Nidarosdomens Guttekor

Kammerkonserter, Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek 
Søndag 5. februar kl. 13.00 - Verker av Beethoven og Brahms
Medvirkende:
Kristin Steinum, fiolin  og Mona Spigseth, klaver
Program:
Beethoven Sonate for fiolin og klaver nr. 1, D-dur, op 12
Brahms Sonate for fiolin og klaver, G-dur, op 78
 

• Gullrekka
• Sølvsuper 2
• Bedrift
• TSO Vokalensemble
• Spis, lytt og lev

O FORTUNA!
Carmina Burana betyr "Sanger fra Beuren". Beuren er et benediktinerkloster i Bayern. Der ble det i 1803 funnet noen håndskrifter med profane dikt og sanger fra 1200-tallet som munkene hadde samlet. Her er både høy poesi og grove viser.
Håndskriftene som Carmina Burana bygger på er en av de mest verdifulle dokumentasjoner som finnes av middelalderpoesi. Diktene er skrevet av omstreifende studenter, frafalne prester og avdankede munker; det vi med et annet ord kaller vagantdiktning. De fleste var asosiale individer som ikke var så nøye med eiendom eller ære. De levde for spill, vin og flyktig kjærlighet.
Carl Orff har fra denne samlingen valgt ut sanger som priser våren, utfordrer skjebnen, klager over livet, parodierer kirken og besynger vinen og beruselsen og de som hyller kjærligheten.

For mange er Orffs Carmina Burana det første møtet med klassisk musikk. Det rytmiske og suggererende drivet, og det direkte uttrykket appellerer like mye til tilhengere av populærmusikk som til den klassiske musikkens entusiaster.

Carl Orff: Carmina Burana

Dirigent: Krzysztof Urbanski
Solister: Lina Johnson, sopran
Michael Weinius, tenor
Fredrik Zetterström, baryton

Kor: TSO Vokalensemble
Nidarosdomens Oratoriekor
Nidarosdomens Jentekor
Ad Libitum

 To Rom og Kjøkken - les mer

• Gullrekka
• Sølvsuper 2
• Bedrift
• TSO Vokalensemble

O FORTUNA!
Carmina Burana betyr "Sanger fra Beuren". Beuren er et benediktinerkloster i Bayern. Der ble det i 1803 funnet noen håndskrifter med profane dikt og sanger fra 1200-tallet som munkene hadde samlet. Her er både høy poesi og grove viser.
Håndskriftene som Carmina Burana bygger på er en av de mest verdifulle dokumentasjoner som finnes av middelalderpoesi. Diktene er skrevet av omstreifende studenter, frafalne prester og avdankede munker; det vi med et annet ord kaller vagantdiktning. De fleste var asosiale individer som ikke var så nøye med eiendom eller ære. De levde for spill, vin og flyktig kjærlighet.
Carl Orff har fra denne samlingen valgt ut sanger som priser våren, utfordrer skjebnen, klager over livet, parodierer kirken og besynger vinen og beruselsen og de som hyller kjærligheten.

For mange er Orffs Carmina Burana det første møtet med klassisk musikk. Det rytmiske og suggererende drivet, og det direkte uttrykket appellerer like mye til populærmusikens lyttere som til den klassiske musikkens entusiaster.

Carl Orff: Carmina Burana

Dirigent: Krzysztof Urbanski
Solister: Lina Johnson, sopran
Michael Weinius, tenor
Fredrik Zetterström, baryton

Kor: TSO Vokalensemble
Nidarosdomens Oratoriekor
Nidarosdomens Jentekor
Ad Libitum

Kammerkonsert, Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek 
Søndag 12. februar kl. 13.00 - Verker av Brahms og Bridge

Medvirkende:
Nina Sæterhaug, alt, Sven Olav Lyngstad, bratsj, Ifat Zaidel, klaver

Program:
Johannes Brahms 2 sanger for alt, bratsj og klaver, op 91
”Gestillte Sehnsucht” og ”Geistliches Wiegenlied"

Brahms  Sonate for bratsj og klaver, f-moll, op 120 

Brahms  "Wie Melodien zieth es mir" og "Botschaft"

Frank Bridge " O that it were so" og "Love went A-riding"

Bridge: Tre sanger med bratsj  
"Far, Far from eachother", “Where is it that our soul doth go” og “Music when soft voices die”

Trondheim Symfoniorkester

• Gullrekka
• Sølvsuper 1
• TSO Barn og ungdom

MORGENDAGENS MESTERE
Norge har en formidabel tilvekst av musikkbegavelser, og i kveld får du møte et knippe unge og talentfulle solister i samspill med Trondheim Symfoniorkester. Denne tradisjonsrike konserten har opp gjennom årene vært et springbrett for uetablerte musikere som siden har gjort seg sterkt gjeldende i norsk og internasjonalt musikkliv. Marita Kvarving Sølberg, Ragnhild Hemsing, Birgitte Chistensen og Tine Thing Helseth er blant de kjente navnene som har deltatt i Unge Talenter med TSO. Dette er en enestående sjanse for unge musikere som bare venter på det store gjennombruddet. Unge Talenter har gjennom årene utviklet seg til en av Norges mest velrenommerte og prestisjefylte konserter i sitt slag. 

Unge musikkspirer må passes og pleies hvis talentet med årene skal springe ut i full blomst. Deres musikalske evner må oppmuntres og utvikles. Men de beste som satser alt på den profesjonelle musikerrollen må også skaffe seg erfaring i og trygghet ved å spille foran et orkester og et publikum. Derfor slipper Trondheim Symfoniorkester dem til.

R. Strauss: Hornkonsert nr. 1
Keiko Abe: Prisma Rhapsody for marimba og orkester
Rachmaninov: Klaverkonsert nr. 3, 1 .sats
Andreas Håkestad: "Skogen", urfremføring
J. Ibert: Concertino da camera for saksofon og orkester
Sjostakovitsj: Cellokonsert nr. 1

Dirigent: Lars Thomas Holm (dirigentstipendiat, NTNU)
Lena Wik, horn
Aleksander Ulriksen, marimba
Marina Kan, klaver
Jørgen Lund Karlsen, saksofon
Hans Goldstein, cello

Velkommen til en sprudlende og energisk konsert med morgendagens mestere!

Kammerkonsert i Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek
Søndag 26. februar kl. 13.00 - Virtuose fiolinkonserter av Vivaldi, Tartini og Haydn
Medvirkende: Sigurd Imsen, fiolin
Strykere fra Trondheim Symfoniorkester
Program:
Antonio Vivaldi Fiolinkonsert i B-dur, “la stravaganza”
Giuseppe Tartini Fiolinkonsert i G-dur
Joseph Haydn Fiolinkonsert i C-dur

Kammerkonsert i Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek
Søndag 4. mars kl. 13.00 - Trondheim Blåsekvintett 
Markering av Knut Lauritzens 40 år som medlem av kvintetten
Medvikende:
Trine Knutsen, fløyte, Philip Riordan, obo, Knut Lauritzen, klarinett, Sarah Warner Vik, fagott, 
Geir Solum, horn,
Program:
Anton Reicha: Blåsekvintett i C-dur, 1. sats
Samuel Barber: Summer Music
James MacMillan: Untold
Elliot Carter: Blåsekvintett
Bjørn Alterhaug: Fem bilder

Kammerkonsert i Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek
Søndag 11. mars kl. 13.00 - Klavertrioer fra tre epoker
Medvirkende:
Bjarne Fiskum, fiolin, Anders Bak, cello, Trygve Brøske, klaver
Program:
Joseph Haydn: Trio i G-dur, nr. 39
Sjostakovitsj: Trio nr. 1, op 8
Brahms: Trio i c-moll, nr. 3, op 104

• TSO Musikkteater
• TSO Vokalensemble
• Spis, lytt og lev

Turandot
Lyrisk opera i tre akter av Giacomo Puccini
Tekst: Giuseppe Adami og Renato Smoni
Premiere La Scala i Milano 25. april 1926

Roller
Turandot: Oksana Kramaryeva (12, 14. og 18. mars) - Lyudmila Vorobyeva (16. mars)
Altoum: Kjetil Støa
Timur: Insung Sim
Calaf: Sergei Poliakov (12, 14. og 18. mars) - Akhmed Agadi (16. mars)
Liu: Sabina Cvilak
Ping: Javier Franco 
Pang: Kåre Bjørkøy
Pong: Harald Bjørkøy
Mandarin: Knut Stiklestad

Trondheim Symfoniorkester
TSO Vokalensemble
TSO Operakor
Nidarosdomens Jentekor
Dansere 

Musikalsk leder/dirigent: Alberto Hold-Garrido
Kormester: Bodil Egseth
Konsertmester: Anna Gebert
Innstudering jentekoret: Anita Brevik
Dirigent baksceneorkester: Lars Thomas Holm
Pianist/repetitør: Maris Skuja

Regi: Raimundas Banionis
Scenografi: Liina Keevalik
Koreografi: Vesta Grabstaite
Kostymedesigner: Daiva Petrulyte
Lysdesign: Steinar Lohne
Dataprogrammering: Konstantin Boyarsky
Kulisser og kostymer er levert av StageCraft Management

Teknisk sjef: Silver Simmer
Scenemester: Henrik Torgersen
Inspisient: Mati Vaikmaa
Produsenter: David Zavalkovski og Paul Himma

I mars 2012 skal publikum i Trondheim endelig få se og høre Giacomo Puccinis mektige og spektakulære siste opera, Turandot. Over 100 personer medvirker på scenen. Internasjonale og norske sangsolister i store roller, Trondheim Vokalensemble og mer enn 40 utvalgte korister fra Trondheim, barnekor, dansere, statister samt Trondheim Symfoniorkester gjør dette til en fantastisk operaopplevelse. Teknisk vil operaen være nyskapende med avansert dekor, video og lydeffekter. Og det blir flotte kostymer og kulisser fra landet dit handlingen er lagt, nemlig Peking i gammel tid. Turandot rommer et hav av følelser; hat, kjærlighet og flammende erotikk gjemt bak en maske av is. Men fremfor alt: dette er storslått musikk skrevet av en av tidenes største operakomponister.

Ved siden av Verdis Aida er trolig Turandot den mest spektakulære operaen på hele det internasjonale repertoaret. Det kinesiske keiserpalasset, folkemassen og de mange medvirkende gir operaen en monumental karakter og lokker gang på gang regissører og scenografer til å gjenskape denne dekorative verden. Verismen er ikke lenger ”vero”, sann i meningen hverdagslig og grå. Men selv om miljøet er eksotisk og raffinert, så brenner pasjonene like hett og sangen og musikken er like glødende. Som alltid hos Puccini. Det sies at Turandot er den siste romantiske operaen og slutten på den italienske operaens gullalder.

Personer og handling
Turandot, prinsesse av Kina (sopran), Altoum, keiser av Kina (tenor), Timur, tatarenes avsatte konge (bass), Calaf, hans sønn (tenor), Liu, en ung slavinne (sopran), Ping, kansler (baryton), Pang, marskalsk (tenor), Pong, kjøkkensjef (tenor), manadrin/embedsmann (baryton), keiserlige soldater, bøddelens medhjelpere, åtte vise menn, Turandots tjenerinner, folkemassen (kor). Tid og sted: Peking i gammel tid.

Første akt: Keiserens palass i Peking. Folk stimler sammen for å overvære nok et nervepirrende opptrinn. Igjen har en av frierne til den vakre prinsesse Turandot bommet på å løse de tre gåtene, og må som sine forgjengere bøte med livet. Denne gangen er det en persisk prins. I folkemengden står også den avsatte tatarkongen Timur og hans slavinne Liu. I folkemengden gjenkjenner Timur sin sønn Calaf som han ikke har sett siden han ble fordrevet fra sitt land. Calaf føler dyp medlidenhet med den persiske prinsen på skafottet. Det gjør også folket, som roper til prinsessen om å vise nåde. I måneskinnet viser prinsesse Turandot seg, og med en bydende bevegelse gir hun bøddelen ordre om å drepe prinsen. Calaf blir overveldet av Turandots skjønnhet og bestemmer seg for å fri til henne og underkaste seg de grusomme betingelsene; å løse de tre gåtene. Forgjeves tigger faren og Liu ham å gi opp tanken. De tre mandarinene (kinesiske embedsmenn) Ping, Pang og Pong forsøker også å få ham fra frieriet. Men med tre kraftige slag på gongongen varslet Calaf at han ønsker å prøve seg. Han har beseglet sin skjebne som Turandots neste beiler.

Andre akt: Ping, Pang og Pong beklager at de fortsatt er nødt til å være med på Turandots blodige spill og endeløse ritualer. Men trommespill og trompeter sammenkaller dem nok en gang til det makabre frieriet i keiserens palass. Folk samler seg for å høre de tre gåtene. De faller på kne når den gamle keiseren ankommer. Også han prøver å overtale Calaf til å avstå fra prøven, men nei. Turandot viser seg, innhyllet i gull og med et ansikt av sten. For å rettferdiggjøre seg forteller hun om en slektning som tok sitt eget liv for å unngå en utålelig tvang: å bli eid av en mann. Turandot mener hun må hevne henne. Gåtene blir fremsagt, og Calaf løser dem alle tre. (Hva blir født om dagen, men dør om natten? Calaf svarer: Håpet. Hva brenner rødt og gløder som ild, men er det ikke? Calaf svarer: Blodet. Hva ser ut som is, men brenner som ild. Calaf svarer: Turandot).  Folkemengden jubler, men prinsessen fortviler og trygler faren om ikke å overgi henne til denne fremmede mannen. Men keiseren viser til avtalen. Calaf er imidlertid rede til å gi avkall på sin rett. Nå stiller han henne en gåte: - Si meg mitt navn før natten er omme. Hvis Turandot ved daggry kjenner navnet hans, vil han dø for henne.

Tredje akt: Vi er i hagen i keiserens palass. Koret kunngjør at i natt må ingen i Peking sove: ”Cosi comanda Turandot: questa notte nessun dorma in Pekino...” Turandot vil vite navnet på frieren. Men Calaf er seiersikker. I arien Nessun dorma synger han at ”ved morgengry vil jeg triumfere”. Timur og Liu, som er blitt sett sammen med Calaf, blir ført inn til prinsessen. For å beskytte den gamle Timur påstår Liu at bare hun vet hva den fremmede heter, men at hun aldri vil røpe det. Turandot gir ordre til at hun skal tortureres. Men Lius hemmelige kjærlighet til Calaf er større en angsten for døden. Under torturen forblir hun taus. Slavinnens standhaftighet gjør inntrykk på Turandot, og hun spør Liu hva som gjølr henne så sterk. Liu svarer: kjærlighet. Og hun roper til Turandot: - Du som en innkapslet av is, skal en gang lære å elske! Med ett river Liu til seg en dolk fra en av soldatene, og tar sitt liv. Alle er dypt grepet. Også Turandot. Calaf river sløret fra prinsessens ansikt og kysser henne lidenskapelg. Stoltheten og isen er brutt. Hun har ikke klart å finne navnet hans. Den fremmede forteller at han er Calaf, sønn av Timur. Med avsløringen av sitt navn legger han skjebnen i prinsessens hender. Keiseren sitter omgitt av hoffet og venter på resultatet. Turandot erklærer at hun kjenner den fremmedes navn. Han heter BRUDGOM!

På våre nettsider under fanen ENGLISH kan du lese regissøren Raimondas Banionis tanker om den versjonen av Turandot som TSO Musikkteater nå skal sette opp.

• TSO Musikkteater
• TSO Vokalensemble
• Spis, lytt og lev

Turandot
Lyrisk drama i tre akter av Giacomo Puccini
Tekst: Giuseppe Adami og Renato Smoni
Premiere La Scala i Milano 25. april 1926

Turandot: Oksana Kramaryeva (12, 14. og 18. mars) - Lyudmila Vorobyeva (16. mars)
Altoum: Kjetil Støa
Timur: Insung Sim
Calaf: Sergei Poliakov (12, 14. og 18. mars) - Akhmed Agadi (16. mars)
Liu: Sabina Cvilak
Ping: Javier Franco
Pang: Kåre Bjørkøy
Pong: Harald Bjørkøy
Mandarin: Knut Stiklestad

Trondheim Symfoniorkester
TSO Vokalensemble
TSO Operakor
Nidarosdomens Jentekor
Dansere 

Musikalsk leder/dirigent: Alberto Hold-Garrido
Kormester: Bodil Egseth
Konsertmester: Anna Gebert
Innstudering jentekoret: Anita Brevik
Dirigent baksceneorkester: Lars Thomas Holm
Pianist/repetitør: Maris Skuja

Regi: Raimundas Banionis
Scenografi: Liina Keevalik
Koreografi: Vesta Grabstaite
Kostymedesigner: Daiva Petrulyte
Lysdesign: Steinar Lohne
Dataprogrammering: Konstantin Boyarsky
Kulisser og kostymer er levert av StageCraft Management

Teknisk sjef: Silver Simmer
Scenemester: Henrik Torgersen
Inspisient: Mati Vaikmaa
Produsent: David Zavalkovski og Paul Himma

I mars 2012 skal publikum i Trondheim endelig få se og høre Giacomo Puccinis mektige og spektakulære siste opera, Turandot. Over 100 personer medvirker på scenen. Internasjonale og norske sangsolister i store roller, Trondheim Vokalensemble og mer enn 40 utvalgte korister fra Trondheim, barnekor, dansere, statister samt Trondheim Symfoniorkester gjør dette til en fantastisk operaopplevelse. Teknisk vil operaen være nyskapende med avansert dekor, video og lydeffekter. Og det blir flotte kostymer og kulisser fra landet dit handlingen er lagt, nemlig Peking i gammel tid. Turandot rommer et hav av følelser; hat, kjærlighet og flammende erotikk gjemt bak en maske av is. Men fremfor alt: dette er storslått musikk skrevet av en av tidenes største operakomponister.

Ved siden av Verdis Aida er trolig Turandot den mest spektakulære operaen på hele det internasjonale repertoaret. Det kinesiske keiserpalasset, folkemassen og de mange medvirkende gir operaen en monumental karakter og lokker gang på gang regissører og scenografer til å gjenskape denne dekorative verden. Verismen er ikke lenger ”vero”, sann i meningen hverdagslig og grå. Men selv om miljøet er eksotisk og raffinert, så brenner pasjonene like hett og sangen og musikken er like glødende. Som alltid hos Puccini. Det sies at Turandot er den siste romantiske operaen og slutten på den italienske operaens gullalder.

Personer og handling
Turandot, prinsesse av Kina (sopran), Altoum, keiser av Kina (tenor), Timur, tatarenes avsatte konge (bass), Calaf, hans sønn (tenor), Liu, en ung slavinne (sopran), Ping, kansler (baryton), Pang, marskalsk (tenor), Pong, kjøkkensjef (tenor), mandarin/embedsmann (baryton),  keiserlige soldater, bøddelens medhjelpere, åtte vise menn, Turandots tjenerinner, folkemassen (kor). Tid og sted: Peking i gammel tid.

Første akt: Keiserens palass i Peking. Folk stimler sammen for å overvære nok et nervepirrende opptrinn. Igjen har en av frierne til den vakre prinsesse Turandot bommet på å løse de tre gåtene, og må som sine forgjengere bøte med livet. Denne gangen er det en persisk prins. I folkemengden står også den avsatte tatarkongen Timur og hans slavinne Liu. I folkemengden gjenkjenner Timur sin sønn Calaf som han ikke har sett siden han ble fordrevet fra sitt land. Calaf føler dyp medlidenhet med den persiske prinsen på skafottet. Det gjør også folket, som roper til prinsessen om å vise nåde. I måneskinnet viser prinsesse Turandot seg, og med en bydende bevegelse gir hun bøddelen ordre om å drepe prinsen. Calaf blir overveldet av Turandots skjønnhet og bestemmer seg for å fri til henne og underkaste seg de grusomme betingelsene; å løse de tre gåtene. Forgjeves tigger faren og Liu ham å gi opp tanken. De tre mandarinene (kinesiske embedsmenn) Ping, Pang og Pong forsøker også å få ham fra frieriet. Men med tre kraftige slag på gongongen varslet Calaf at han ønsker å prøve seg. Han har beseglet sin skjebne som Turandots neste beiler.

Andre akt: Ping, Pang og Pong beklager at de fortsatt er nødt til å være med på Turandots blodige spill og endeløse ritualer. Men trommespill og trompeter sammenkaller dem nok en gang til det makabre frieriet i keiserens palass. Folk samler seg for å høre de tre gåtene. De faller på kne når den gamle keiseren ankommer. Også han prøver å overtale Calaf til å avstå fra prøven, men nei. Turandot viser seg, innhyllet i gull og med et ansikt av sten. For å rettferdiggjøre seg forteller hun om en slektning som tok sitt eget liv for å unngå en utålelig tvang: å bli eid av en mann. Turandot mener hun må hevne henne. Gåtene blir fremsagt, og Calaf løser dem alle tre. (Hva blir født om dagen, men dør om natten? Calaf svarer: Håpet. Hva brenner rødt og gløder som ild, men er det ikke? Calaf svarer: Blodet. Hva ser ut som is, men brenner som ild. Calaf svarer: Turandot).  Folkemengden jubler, men prinsessen fortviler og trygler faren om ikke å overgi henne til denne fremmede mannen. Men keiseren viser til avtalen. Calaf er imidlertid rede til å gi avkall på sin rett. Nå stiller han henne en gåte: - Si meg mitt navn før natten er omme. Hvis Turandot ved daggry kjenner navnet hans, vil han dø for henne.

Tredje akt: Vi er i hagen i keiserens palass. Koret kunngjør at i natt må ingen i Peking sove: ”Cosi comanda Turandot: questa notte nessun dorma in Pekino...” Turandot vil vite navnet på frieren. Men Calaf er seiersikker. I arien Nessun dorma synger han at ”ved morgengry vil jeg triumfere”. Timur og Liu, som er blitt sett sammen med Calaf, blir ført inn til prinsessen. For å beskytte den gamle Timur påstår Liu at bare hun vet hva den fremmede heter, men at hun aldri vil røpe det. Turandot gir ordre til at hun skal tortureres. Men Lius hemmelige kjærlighet til Calaf er større en angsten for døden. Under torturen forblir hun taus. Slavinnens standhaftighet gjør inntrykk på Turandot, og hun spør Liu hva som gjølr henne så sterk. Liu svarer: kjærlighet. Og hun roper til Turandot: - Du som en innkapslet av is, skal en gang lære å elske! Med ett river Liu til seg en dolk fra en av soldatene, og tar sitt liv. Alle er dypt grepet. Også Turandot. Calaf river sløret fra prinsessens ansikt og kysser henne lidenskapelg. Stoltheten og isen er brutt. Hun har ikke klart å finne navnet hans. Den fremmede forteller at han er Calaf, sønn av Timur. Med avsløringen av sitt navn legger han skjebnen i prinsessens hender. Keiseren sitter omgitt av hoffet og venter på resultatet. Turandot erklærer at hun kjenner den fremmedes navn. Han heter BRUDGOM!

På våre nettsider under fanen ENGLISH kan du lese regissøren Raimondas Banionis tanker om den versjonen av Turandot som TSO Musikkteater nå setter opp.

• TSO Musikkteater
• TSO Vokalensemble
• Spis, lytt og lev

Turandot
Lyrisk drama i tre akter av Giacomo Puccini
Tekst: Giuseppe Adami og Renato Smoni
Premiere La Scala i Milano 25. april 1926

Turandot: Oksana Kramaryeva (12, 14. og 18. mars) - Lyudmila Vorobyeva (16. mars)
Altoum: Kjetil Støa
Timur: Insung Sim
Calaf: Sergei Poliakov (12, 14. og 18. mars) - Akhmed Agadi (16. mars)
Liu: Sabina Cvilak
Ping: Javier Franco
Pang: Kåre Bjørkøy
Pong: Harald Bjørkøy
Mandarin: Knut Stiklestad

Trondheim Symfoniorkester
TSO Vokalensemble
TSO Operakor
Nidarosdomens Jentekor
Dansere 

Musikalsk leder/dirigent: Alberto Hold-Garrido
Kormester: Bodil Egseth
Konsertmester: Anna Gebert
Innstudering jentekoret: Anita Brevik
Dirigent baksceneorkester: Lars Thomas Holm
Pianist/repetitør: Maris Skuja

Regi: Raimundas Banionis
Scenografi: Liina Keevalik
Koreografi: Vesta Grabstaite
Kostymedesigner: Daiva Petrulyte
Lysdesign: Steinar Lohne
Dataprogrammering: Konstantin Boyarsky
Kulisser og kostymer er levert av StageCraft Management

Teknisk sjef: Silver Simmer
Scenemester: Henrik Torgersen
Inspisient: Mati Vaikmaa
Produsent: David Zavalkovskii og Paul Himma

I mars 2012 skal publikum i Trondheim endelig få se og høre Giacomo Puccinis mektige og spektakulære siste opera, Turandot. Over 100 personer medvirker på scenen. Internasjonale og norske sangsolister i store roller, Trondheim Vokalensemble og mer enn 40 utvalgte korister fra Trondheim, barnekor, dansere, statister samt Trondheim Symfoniorkester gjør dette til en fantastisk operaopplevelse. Teknisk vil operaen være nyskapende med avansert dekor, video og lydeffekter. Og det blir flotte kostymer og kulisser fra landet dit handlingen er lagt, nemlig Peking i gammel tid. Turandot rommer et hav av følelser; hat, kjærlighet og flammende erotikk gjemt bak en maske av is. Men fremfor alt: dette er storslått musikk skrevet av en av tidenes største operakomponister.

Ved siden av Verdis Aida er trolig Turandot den mest spektakulære operaen på hele det internasjonale repertoaret. Det kinesiske keiserpalasset, folkemassen og de mange medvirkende gir operaen en monumental karakter og lokker gang på gang regissører og scenografer til å gjenskape denne dekorative verden. Verismen er ikke lenger ”vero”, sann i meningen hverdagslig og grå. Men selv om miljøet er eksotisk og raffinert, så brenner pasjonene like hett og sangen og musikken er like glødende. Som alltid hos Puccini. Det sies at Turandot er den siste romantiske operaen og slutten på den italienske operaens gullalder.

Personer og handling
Turandot, prinsesse av Kina (sopran), Altoum, keiser av Kina (tenor), Timur, tatarenes avsatte konge (bass), Calaf, hans sønn (tenor), Liu, en ung slavinne (sopran), Ping, kansler (baryton), Pang, marskalsk (tenor), Pong, kjøkkensjef (tenor), en mandarin/embedsmann (baryton), Prinsen av Persia (tenor), keiserlige soldater, bøddelens medhjelpere, åtte vise menn, Turandots tjenerinner, folkemassen (kor).  Tid og sted: Peking i gammel tid.

Første akt: Keiserens palass i Peking. Folk stimler sammen for å overvære nok et nervepirrende opptrinn. Igjen har en av frierne til den vakre prinsesse Turandot bommet på å løse de tre gåtene, og må som sine forgjengere bøte med livet. Denne gangen er det en persisk prins. I folkemengden står også den avsatte tatarkongen Timur og hans slavinne Liu. I folkemengden gjenkjenner Timur sin sønn Calaf som han ikke har sett siden han ble fordrevet fra sitt land. Calaf føler dyp medlidenhet med den persiske prinsen på skafottet. Det gjør også folket, som roper til prinsessen om å vise nåde. I måneskinnet viser prinsesse Turandot seg, og med en bydende bevegelse gir hun bøddelen ordre om å drepe prinsen. Calaf blir overveldet av Turandots skjønnhet og bestemmer seg for å fri til henne og underkaste seg de grusomme betingelsene; å løse de tre gåtene. Forgjeves tigger faren og Liu ham å gi opp tanken. De tre mandarinene (kinesiske embedsmenn) Ping, Pang og Pong forsøker også å få ham fra frieriet. Men med tre kraftige slag på gongongen varslet Calaf at han ønsker å prøve seg. Han har beseglet sin skjebne som Turandots neste beiler.

Andre akt: Ping, Pang og Pong beklager at de fortsatt er nødt til å være med på Turandots blodige spill og endeløse ritualer. Men trommespill og trompeter sammenkaller dem nok en gang til det makabre frieriet i keiserens palass. Folk samler seg for å høre de tre gåtene. De faller på kne når den gamle keiseren ankommer. Også han prøver å overtale Calaf til å avstå fra prøven, men nei. Turandot viser seg, innhyllet i gull og med et ansikt av sten. For å rettferdiggjøre seg forteller hun om en slektning som tok sitt eget liv for å unngå en utålelig tvang: å bli eid av en mann. Turandot mener hun må hevne henne. Gåtene blir fremsagt, og Calaf løser dem alle tre. (Hva blir født om dagen, men dør om natten? Calaf svarer: Håpet. Hva brenner rødt og gløder som ild, men er det ikke? Calaf svarer: Blodet. Hva ser ut som is, men brenner som ild. Calaf svarer: Turandot).  Folkemengden jubler, men prinsessen fortviler og trygler faren om ikke å overgi henne til denne fremmede mannen. Men keiseren viser til avtalen. Calaf er imidlertid rede til å gi avkall på sin rett. Nå stiller han henne en gåte: - Si meg mitt navn før natten er omme. Hvis Turandot ved daggry kjenner navnet hans, vil han dø for henne.

Tredje akt: Vi er i hagen i keiserens palass. Koret kunngjør at i natt må ingen i Peking sove: ”Cosi comanda Turandot: questa notte nessun dorma in Pekino...” Turandot vil vite navnet på frieren. Men Calaf er seiersikker. I arien Nessun dorma synger han at ”ved morgengry vil jeg triumfere”. Timur og Liu, som er blitt sett sammen med Calaf, blir ført inn til prinsessen. For å beskytte den gamle Timur påstår Liu at bare hun vet hva den fremmede heter, men at hun aldri vil røpe det. Turandot gir ordre til at hun skal tortureres. Men Lius hemmelige kjærlighet til Calaf er større en angsten for døden. Under torturen forblir hun taus. Slavinnens standhaftighet gjør inntrykk på Turandot, og hun spør Liu hva som gjølr henne så sterk. Liu svarer: kjærlighet. Og hun roper til Turandot: - Du som en innkapslet av is, skal en gang lære å elske! Med ett river Liu til seg en dolk fra en av soldatene, og tar sitt liv. Alle er dypt grepet. Også Turandot. Calaf river sløret fra prinsessens ansikt og kysser henne lidenskapelg. Stoltheten og isen er brutt. Hun har ikke klart å finne navnet hans. Den fremmede forteller at han er Calaf, sønn av Timur. Med avsløringen av sitt navn legger han skjebnen i prinsessens hender. Keiseren sitter omgitt av hoffet og venter på resultatet. Turandot erklærer at hun kjenner den fremmedes navn. Han heter BRUDGOM!

På våre nettsider under fanen ENGLISH kan du lese regissøren Raimondas Banionis tanker om den versjonen av Turandot som TSO Musikkteater nå skal sette opp.

• TSO Kammer

Kammerkonsert i Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek
Søndag 18. mars kl. 13.00 - Strykere i samspill
Medvirkende:
Seiki Ueno, fiolin, Anna Gebert, fiolin
Renata Kubala, fiolin, Ian Hedley, fiolin
Ole Wuttudal, bratsj, Jan Petter Hilstad, bratsj
Margrethe W. Hegelund, cello, Torleif Holm, cello
Program:
Bartok: Utdrag fra "44 duos for to fioliner"
Schubert: Strykekvintett i C-dur, 1.sats
Brahms: Sekstett i G-dur, 1.sats
Mendelssohn: Oktett i Ess-dur, 2.sats

• TSO Musikkteater
• TSO Vokalensemble
• Spis, lytt og lev

Turandot
Lyrisk drama i tre akter av Giacomo Puccini
Tekst: Giuseppe Adami og Renato Smoni
Premiere La Scala i Milano 25. april 1926

Turandot: Oksana Kramaryeva (12, 14. og 18. mars) - Lyudmila Vorobyeva (16. mars)
Altoum: Kjetil Støa
Timur: Insung Sim
Calaf: Sergei Poliakov (12, 14. og 18. mars) - Akhmed Agadi (16. mars)
Liu: Sabina Cvilak
Ping: Javier Franco
Pang: Kåre Bjørkøy
Pong: Harald Bjørkøy
Mandarin: Knut Stiklestad

Trondheim Symfoniorkester
TSO Vokalensemble
TSO Operakor
Nidarosdomens Jentekor
Dansere og statister

Musikalsk leder/dirigent: Alberto Hold-Garrido
Kormester: Bodil Egseth
Konsertmester: Anna Gebert
Innstudering jentekoret: Anita Brevik
Dirigent baksceneorkester: Lars Thomas Holm
Pianist/repetitør: Maris Skuja

Regi: Raimundas Banionis
Scenografi: Liina Keevalik
Koreografi: Vesta Grabstaite
Kostymedesigner: Daiva Petrulyte
Lysdesign: Steinar Lohne
Dataprogrammering: Konstantin Boyarsky
Kulisser og kostymer er levert av StageCraft Management

Teknisk sjef: Silver Simmer
Scenemester: Henrik Torgersen
Inspisient: Mati Vaikmaa
Produsent: David Zavalkovski og Paul Himma

I mars 2012 skal publikum i Trondheim endelig få se og høre Giacomo Puccinis mektige og spektakulære siste opera, Turandot. Over 100 personer medvirker på scenen. Internasjonale og norske sangsolister i store roller, Trondheim Vokalensemble og mer enn 40 utvalgte korister fra Trondheim, barnekor, dansere, statister samt Trondheim Symfoniorkester gjør dette til en fantastisk operaopplevelse. Teknisk vil operaen være nyskapende med avansert dekor, video og lydeffekter. Og det blir flotte kostymer og kulisser fra landet dit handlingen er lagt, nemlig Peking i gammel tid. Turandot rommer et hav av følelser; hat, kjærlighet og flammende erotikk gjemt bak en maske av is. Men fremfor alt: dette er storslått musikk skrevet av en av tidenes største operakomponister.

Ved siden av Verdis Aida er trolig Turandot den mest spektakulære operaen på hele det internasjonale repertoaret. Det kinesiske keiserpalasset, folkemassen og de mange medvirkende gir operaen en monumental karakter og lokker gang på gang regissører og scenografer til å gjenskape denne dekorative verden. Verismen er ikke lenger ”vero”, sann i meningen hverdagslig og grå. Men selv om miljøet er eksotisk og raffinert, så brenner pasjonene like hett og sangen og musikken er like glødende. Som alltid hos Puccini. Det sies at Turandot er den siste romantiske operaen og slutten på den italienske operaens gullalder.

Personer og handling
Turandot, prinsesse av Kina (sopran), Altoum, keiser av Kina (tenor), Timur, tatarenes avsatte konge (bass), Calaf, hans sønn (tenor), Liu, en ung slavinne (sopran), Ping, kansler (baryton), Pang, marskalsk (tenor), Pong, kjøkkensjef (tenor), en ,mandarin/embedsmann (baryton), Prinsen av Persia (tenor), keiserlige soldater, bøddelens medhjelpere, åtte vise menn, Turandots tjenerinner, folkemassen (kor).  Tid og sted: Peking i gammel tid.

Første akt: Keiserens palass i Peking. Folk stimler sammen for å overvære nok et nervepirrende opptrinn. Igjen har en av frierne til den vakre prinsesse Turandot bommet på å løse de tre gåtene, og må som sine forgjengere bøte med livet. Denne gangen er det en persisk prins. I folkemengden står også den avsatte tatarkongen Timur og hans slavinne Liu. I folkemengden gjenkjenner Timur sin sønn Calaf som han ikke har sett siden han ble fordrevet fra sitt land. Calaf føler dyp medlidenhet med den persiske prinsen på skafottet. Det gjør også folket, som roper til prinsessen om å vise nåde. I måneskinnet viser prinsesse Turandot seg, og med en bydende bevegelse gir hun bøddelen ordre om å drepe prinsen. Calaf blir overveldet av Turandots skjønnhet og bestemmer seg for å fri til henne og underkaste seg de grusomme betingelsene; å løse de tre gåtene. Forgjeves tigger faren og Liu ham å gi opp tanken. De tre mandarinene (kinesiske embedsmenn) Ping, Pang og Pong forsøker også å få ham fra frieriet. Men med tre kraftige slag på gongongen varslet Calaf at han ønsker å prøve seg. Han har beseglet sin skjebne som Turandots neste beiler.

Andre akt: Ping, Pang og Pong beklager at de fortsatt er nødt til å være med på Turandots blodige spill og endeløse ritualer. Men trommespill og trompeter sammenkaller dem nok en gang til det makabre frieriet i keiserens palass. Folk samler seg for å høre de tre gåtene. De faller på kne når den gamle keiseren ankommer. Også han prøver å overtale Calaf til å avstå fra prøven, men nei. Turandot viser seg, innhyllet i gull og med et ansikt av sten. For å rettferdiggjøre seg forteller hun om en slektning som tok sitt eget liv for å unngå en utålelig tvang: å bli eid av en mann. Turandot mener hun må hevne henne. Gåtene blir fremsagt, og Calaf løser dem alle tre. (Hva blir født om dagen, men dør om natten? Calaf svarer: Håpet. Hva brenner rødt og gløder som ild, men er det ikke? Calaf svarer: Blodet. Hva ser ut som is, men brenner som ild. Calaf svarer: Turandot).  Folkemengden jubler, men prinsessen fortviler og trygler faren om ikke å overgi henne til denne fremmede mannen. Men keiseren viser til avtalen. Calaf er imidlertid rede til å gi avkall på sin rett. Nå stiller han henne en gåte: - Si meg mitt navn før natten er omme. Hvis Turandot ved daggry kjenner navnet hans, vil han dø for henne.

Tredje akt: Vi er i hagen i keiserens palass. Koret kunngjør at i natt må ingen i Peking sove: ”Cosi comanda Turandot: questa notte nessun dorma in Pekino...” Turandot vil vite navnet på frieren. Men Calaf er seiersikker. I arien Nessun dorma synger han at ”ved morgengry vil jeg triumfere”. Timur og Liu, som er blitt sett sammen med Calaf, blir ført inn til prinsessen. For å beskytte den gamle Timur påstår Liu at bare hun vet hva den fremmede heter, men at hun aldri vil røpe det. Turandot gir ordre til at hun skal tortureres. Men Lius hemmelige kjærlighet til Calaf er større en angsten for døden. Under torturen forblir hun taus. Slavinnens standhaftighet gjør inntrykk på Turandot, og hun spør Liu hva som gjølr henne så sterk. Liu svarer: kjærlighet. Og hun roper til Turandot: - Du som en innkapslet av is, skal en gang lære å elske! Med ett river Liu til seg en dolk fra en av soldatene, og tar sitt liv. Alle er dypt grepet. Også Turandot. Calaf river sløret fra prinsessens ansikt og kysser henne lidenskapelg. Stoltheten og isen er brutt. Hun har ikke klart å finne navnet hans. Den fremmede forteller at han er Calaf, sønn av Timur. Med avsløringen av sitt navn legger han skjebnen i prinsessens hender. Keiseren sitter omgitt av hoffet og venter på resultatet. Turandot erklærer at hun kjenner den fremmedes navn. Han heter BRUDGOM!

På våre nettsider under fanen ENGLISH kan du lese regissøren Raimondas Banionis tanker om den versjonen av Turandot som TSO Musikkteater nå skal sette opp.

Luftforsvarets Musikkorps

• Gullrekka
• Sølvsuper 2
• Bedrift

BRØD OG SIRKUS
Det er en historisk begivenhet når mer enn 100 blåsere fra Trondheim Symfoniorkester og Luftforsvarets Musikkorps danner tidenes største profesjonelle blåseorkester i Trondheim!
Som solist har vi fått med oss en stjernetrompetist, selveste Tine Thing Helseth.

Det er store proporsjoner i den amerikanske komponisten John Coriglianos Circus Maximus (2005) for utvidet blåseorkester. Verket er inspirert av gladiatorkulturen, Romerrikets brutale underholdningsform. Corigliano mener det er klare paralleller mellom levemåten i det antikke Roma og vår egen, underholdningsfikserte kultur.
Opplevelsen av Circus Maximus forsterkes av at noen av musikerne er plassert ulike steder i konsertsalen, delvis rundt tilhørerne. Å være publikum midt blant 100 blåsere i dette storslagne og mektige verket blir en musikkopplevelse du sent vil glemme.

• TSO Kammer
• TSO Tidlig

Kammerkonsert i Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek
Søndag 25. mars kl. 13.00. Verker av barokkens mester, Georg Philipp Telemann
Medvirkende:
Christian Kjos, cembalo, Renata Kubala, fiolin, Cecilia Wåhlberg, fiolin, Torleif Holm, cello,
Tore Aune, traverso/blokkfløyte, Sarah Warner Vik, fagott
Program:
Pariserkvartett nr. 6 for fløyte, fiolin, gambe/cello og continuo, Fantasi nr. 8 for cembalo solo,
Trio for blokkfløyte, viola da gamba/cello og continuo, Fantasi nr. 12 for fiolin solo,
Konsert for blokkfløyte, fagott, fiolin og continuo
 

• Øvrige

TONER TIL TRØST
Å programmere den italienske komponisten Gregorio Allegri (1582-1652) berømte Miserere sammen med Mozart gir mening. Miserere var et verk for det pavelige kor i påskeuken som det ikke var lov å kopiere. Ikke desto mindre nedtegnet Mozart verket etter hukommelsen, en nedtegnelse som senere ble trykket i Musica sacra. Miserere for to kor har stor musikhistorisk betydning ettersom forsiringene her ble innført i stemmene.
Vi får også høre den gripende motetten Ave Verum Corpus (Velsignet være det sanne legeme). Dette er et av Mozarts mest kjente stykker vokalmusikk, og sammen med Requiet er det han siste komposisjon. Disse to verkene ligger også stilistisk tett på hverandre. De peker frem mot en mer følelsesladet og romantisk stil hos Mozart, og vitner om hans gjenfunne interesse for kirkemusikk. Et halvt år før han døde hadde han søkt stillingen som kapellmester ved Stephanskirken i Wien, som ville gitt ham en rik mulighet til å fordype seg i kirkemusikk.
Requiem skulle bli det siste Mozart skrev. Han var alvorlig syk og følelsene knyttet til egen død må ha gitt ham en intens og nesten desperat inspirasjon. Bestillingen av requiemet kom fra en greve som ønsket en sjelemesse til sin avdøde hustru. Mozart døde før verket var ferdigskrevet. Åtte takter av den vakre, tragiske Lacrimosa ble det siste han skrev. Mozarts enke, Constanze, måtte, for ikke å gå glipp av honoraret, finne en som kunne fullføre verket. Valget falt på Franz-Xavier Süssmayr, en elev av Mozart. Disse omstendighetene gjør Requiem til et helt spesielt verk, som i dag beveger og engasjerer mer enn noe annet klassisk musikkstykke.

Ann-Helen Moen, sopran
Nicola Wemyss, alt
Helge Rønning, tenor
Lukas Jakobski, bass
Nidaros domkor
Trondheim Symfoniorkester
Richard Egarr, dirigent

G. Allegri: Miserere
Mozart: Ave Verum Corpus
Mozart: Requiem

• Øvrige

TONER TIL TRØST
Å programmere den italienske komponisten Gregorio Allegri (1582-1652) berømte Miserere sammen med Mozart gir mening. Miserere var et verk for det pavelige kor i påskeuken som det ikke var lov å kopiere. Ikke desto mindre nedtegnet Mozart verket etter hukommelsen, en nedtegnelse som senere ble trykket i Musica sacra. Miserere for to kor har stor musikhistorisk betydning ettersom forsiringene her ble innført i stemmene.
Vi får også høre den gripende motetten Ave Verum Corpus (Velsignet være det sanne legeme). Dette er et av Mozarts mest kjente stykker vokalmusikk, og sammen med Requiet er det han siste komposisjon. Disse to verkene ligger også stilistisk tett på hverandre. De peker frem mot en mer følelsesladet og romantisk stil hos Mozart, og vitner om hans gjenfunne interesse for kirkemusikk. Et halvt år før han døde hadde han søkt stillingen som kapellmester ved Stephanskirken i Wien, som ville gitt ham en rik mulighet til å fordype seg i kirkemusikk.
Requiem skulle bli det siste Mozart skrev. Han var alvorlig syk og følelsene knyttet til egen død må ha gitt ham en intens og nesten desperat inspirasjon. Bestillingen av requiemet kom fra en greve som ønsket en sjelemesse til sin avdøde hustru. Mozart døde før verket var ferdigskrevet. Åtte takter av den vakre, tragiske Lacrimosa ble det siste han skrev. Mozarts enke, Constanze, måtte, for ikke å gå glipp av honoraret, finne en som kunne fullføre verket. Valget falt på Franz-Xavier Süssmayr, en elev av Mozart. Disse omstendighetene gjør Requiem til et helt spesielt verk, som i dag beveger og engasjerer mer enn noe annet klassisk musikkstykke.

Ann-Helen Moen - sopran
Nicola Wemyss - alt
Helge Rønning - tenor
Lukas Jakobski - bass
Nidaros domkor
Trondheim Symfoniorkester
Richard Egarr - dirigent

G. Allegri: Miserere
Mozart: Ave Verum Corpus
Mozart: Requiem

Herresalen, Erkebispegården

• TSO Vokalensemble
• TSO Tidlig

Barokk i Erkebispegården med TSO Vokalensemble og TSO Tidlig
Vi inviterer til barokkonsert lørdag ettermiddag i den vakre Herresalen i historiske Erkebispegården. I stemningsfulle omgivelser byr TSO Tidlig og TSO Vokalensemble på perler fra 1600- og 1700-tallets store musikkskatt. 
TSO Tidlig består av musikere fra TSO som fremfører musikk på tidstypiske instrumenter. Slik oppnår musikerne å nærme seg musikken slik den trolig låt på 1600- og 1700-tallet.
TSO Vokalensemble består av 24 profesjonelle sangere.
Dirigent er den kjente engelske tidligmusikkspesialisten Andrew Parrott
Program:
Corelli: Concerto grosso nr. 11
Händel: Nisi Dominus
Lotti: Crucifixus
Vivaldi: Magnificat

Herresalen, Erkebispegården
Lørdag 14. april kl. 15.00 og 17.00

• Øvrige

Det blir nachspielkonsert med Trondheim Sinfonietta på scenen i Olavshallen rett etter TSO-konserten torsdag 19.april. 
PÅ programmet står den betydelige amerikanske komponisten John Adams' Kammersymfonii. Dirigent er Torodd Wigum.
Konserten er inkludert i billettprisen til TSO-konserten.

Joshua Weilerstein (Foto: Jakob Boserup)

• Gullrekka
• Sølvsuper 1

HEFTIGE RYTMER
Om Ildfuglen er romantisk struttende og påvirket av Rimskij-Korsakov, er Petrusjka rytmisk mer dristig og orkestreringen mer dynamisk, med friske russiske fargeklatter her og der. De første musikalske skissene til Petrusjka bygget på ideen om en dukke som får liv. Komponisten så for seg en dukke, symbolisert ved pianoet, som går inn i en voldsom kamp med orkesteret med djevelske hensikter, for til slutt å kollapse under truende trompetstøt
En petrusjka er navnet på en russisk tredukke med stritt hår og rødmalte kinn. Det hele foregår på markedet i St. Petersburg i fasteltiden, hvor et dukketeater viser sin forestilling. De tre dukkene Petrusjka, Ballerinaen og Maureren trer etter hvert ut av forestillingen og begynner å leve sitt eget liv, fylt av menneskelige følelser. En rekke russiske folkelivsbilder tegnes opp med stor fantasi og et klanglig og rytmisk raffinement. Stravinskij skrev sin beste musikk nettopp til balletter, og kombinasjonen av dansende rytmer og en stormfull handling gjorde dem til blinkskudd, også i konsertsalen. 
I Witold Lutoslawskis Dobbeltkonsert for obo, harpe og kammerorkester  (1980) er den orkestrale fargeleggingen inspirert av Debussy og Bartók. I sine komposisjoner anvender Lutoslawski orkestret med stor frihet, og med sin karakteristiske teknikk gir han også utøverne store personlige friheter. Dessuten må det alltid finnes en intrige, et plot. Ikke konkret som i en fortelling, men likevel tilstede på musikalske premisser, mente Lutoslawski. Som understreket at han ikke skriver programmusikk som henter bilder, ideer og handlinger utenfor den musikalske sfære. Dobbeltkonserten ble bestilt av dirigenten Paul Sacher, som også gjorde en formidalen innsats for Bela Bartók,  som var Lutoslawskis forbilde. Verket ble urfremført i Lucern i august 1980 med den kjente oboisten (og komponisten) Heinz Holliger og hans hustru Ursula Holliger på harpe.
Argentineren Osvaldo Golijovs Last round (1996) er en hyllest til tangokomponisten Astor Piazzolla, og det er ikke vanskelig å høre tangoens hete rytmer i dette lydbildet.

Etter konserten blir det musikalsk nacspiel på scenen med Trondheim Sinfonietta. Så bare bli sittende.
På programmet står John Adams Kammersymfoni.

Dejan Lazic (Foto: Felix Bröde)

• Gullrekka
• Sølvsuper 2

REVOLUSJONÆR HELTESYMFONI
Eroicaen har vært et forbilde for komponister fra romantikken og frem til vårt århundre, idet den representerer den første manifestasjonen av ideen om ”den store symfoni” med monumentale kunstneriske ambisjoner, og betegner overgangen til et mer moderne, subjektivt tonespråk. Alle konvensjonelle løsninger og klassiske stilidealer er omformet til et personlig uttrykk, og symfonien er et overflødighetshorn av dristig fornyelse. Temaet i den grandiose første satsen benytter komponisten som en byggekloss, og nesten alle motiver i satsen kan relateres til dette. Andre sats er en sørgemarsj, et stykke musikkdramatikk uten hjelp av ord, som i symfonisk sammenheng var noe helt nytt. Men også den symfoniske formen er her blitt et uttrykk for noe utover det rent musikalske: en trosbekjennelse og et kampskrift.
Beethovens tredje symfoni var opprinnelig tilegnet selveste Napoleon Bonaparte, men da han utopte seg til keiser ble Beethoven så rasende at han strøk dedikasjonen.

Romantikk blir det også i Fryderyk Chopins inspirerte Klaverkonsert nr. 2 (1830). Hans klangverden er følsom og magisk, men også blodfull og rik på energi. Når vi hører Chopins pianokonsert ser vi for oss komponisten selv ved klaveret. Det er ikke vanskelig å høre at dette er hans høyst personlige uttrykksmiddel. Orkesterpartiene klinger som pro forma innledninger, for det er i klaveret komponisten forteller det han har på hjertet. Der finner vi melodiene, klangnyansene og de polske danserytmene, som er bærebjelken i hans musikk, som en uendelig utbrodert sang, uttrykt med den forfinede opphøydheten som er hans adelsmerke. Det sies at Chopin skrev poesi for pianoet.
I og med at kveldens solist, kroatiske Dejan Lazic, hylles som en klaverets poet, blir dette virkelig noe å se frem til.

Krzysztof Pendereck har alltid vært en engasjert komponist som forholder seg til verden rundt seg. Threnody med undertittel, Kagesang for Hiroshimas ofre er en sørgesang så hjerteskjærende, skremmende og uttrykksfull at det er umulig å ikke bli berørt av dette verket.
 

Vilde Frang Bjærke (Foto: Niclas Jenssen)

• Gullrekka
• Sølvsuper 1
• Bedrift

"MISS VIOLIN"
Vilde Frang Bjærke har etablert seg som en av Europas ledende fiolinister. Hun er vinner av Credit Suisse Young Artist Award for 2012. Konkurransen foregikk i Wien Musikverein i månedskiftet november/desember i fjor. Ved årets Lucern Festival i september er Vilde Frang solist med Wiener Filharmonien under Bernhard Haitink. I 2010 ble hun utnevnt til plateselskapet EMIs "Young Artist of the Year", og hennes debutplate med nettopp Sibelius’ fiolinkonsert tok internasjonale kritikere med storm. ”Hun blir et meget stort navn,” skrev den fryktede kritikeren Norman Lebrecht, som sammenlignet hennes spill med glødende is, mens nestoren blant engelske anmeldere, Tully Potter, bare konkluderte: ”More, please!” Vilde vant også en Spellemannspris for dette albumet.
Sibelius fiolinkonsert fra 1904 er en av musikklitteraturens betydeligste. Den hører til topp ti på alle internasjonale fiolinisters repertoar. Med dette romantiske, dramatiske og virtuose verket, fornyet komponisten en sjanger som syntes å være utdøende. Også fiolinkonserten kjennetegnes av den mørke og egenartede orkesterklangen som går igjen i hans symfonier. Fiolinstemmen er briljant med mange sangbare temaer og musikken dramatisk. Solisten dominerer og orkesterpartiene er symfonisk anlagt. Sibelius betegnet selv finalen som en ”danse makabre i den finske ødemarken”. Etter premieren i Helsingfors i februar trakk Sibelius konserten tilbake, og reviderte det han kalte ”min hemmelige, store sorg”. I oktober 1905 var det klart for en ny uroppføring, denne gangen i Berlin, med Richard Strauss som dirigent.
ibelius' konsert er vanskelig å spille, både teknisk og musikalsk, med halsbrekkende, virtuose sololøp og lange melodiske linjer. Når den spilles av Vilde Frang Bjærke er den en drøm å lytte til.

Henryk Górecki, som døde i 2010, laget gripende musikk. Han blir gjerne kalt en sorgens sanger.
Det er noen får kunstverk som har evnen til å henge igjen i bevisstheten. Et slikt verk er hans tredje symfoni. Du blir slått av enkelheten i budskapet, hvor direkte komponisten skildrer tap, sorg og forsoning. Goréckis symfoni nr. 3 med tilnavnet ”Klagesangsymfonien” (Symfonia pieśni żalosnych) var en crossover-hit av et til da ukjent slag da den ble lansert i England i 1992. 15 år etter at den ble komponert, havnet Gorécki på topp-ti listen ved siden av Paul McCartney. Suksessen skyldtes trolig symfoniens enkelhet, dens lange melodiske og sangbare linjer og kanskje også en lengsel etter spirituell dybde. Symfoni nr. 3  får også beskrivelsen ”til minne om Holocaust”. Dette fordi teksten til andre sats, som synges av en sopran, er hentet fra en 18 år gammel jentes innskrift på veggen i en Gestapo-celle i Zakopane. Jentas budskap var ”Mamma, ikke gråt”. De to øvrige satsene er en 1400-talls klagesang om Maria ved korset (Stabat mater) og en folkesang fra det sydlige Polen. Henryk Gorécki har aldri vært lett å definere. Sammen med Penderecki og Lutoslawski regnes han som en av de ledende komponistene i Polen etter 1950. Men han gikk langt lengre enn disse i en nyenkel, tradisjonell-romantisk retning inspirert av sakral musikk fra middelalderen. Som estiske Arvo Pärt regnes Gorécki som en ”sakral minimalist”.
Tekstene som synges i Goréckis symfoni kan du lese i konsertprogrammet.

Program:
Ravel Pavane for en død prinsesse
Sibelius Fiolinkonsert
Górecki Symfoni nr. 3, klagesangsymfonien

Dirigent: Krzyzstof Urbanski
Solister: Vilde Frang Bjærke, fiolin
Iwona Sobotka, sopran

Leif Ove Andsnes (Foto: Felix Bröde)

• Spis, lytt og lev
• Øvrige

Billettpriser: Ordinær kr 350, -  Honnør: kr 300, - Student: kr 290,- 

MESTERMØTE

- Beethovens musikk er for meg både den mest menneskelige og den mest åndelige musikken som finnes, sier Leif Ove Andsnes.

Det er to av musikkens mestere som møtes når stjernepianist Leif Ove Andsnes spiller to klaverkonserter av Beethoven.
Leif Ove Andsnes er ikke bare en av Norges fremste utøvere innen klassisk musikk. Han er en av de mest anerkjente pianistene i hele verden akkurat nå. Gang på gang høster Andsnes strålende kritikker for så vel CD-innspillinger som konsertopptredener. På kveldens konsert er han ikke bare klaversolist, men leder også orkesteret fra pianokrakken.

Over de neste tre årene skal pianisten fra Karmøy spille inn og fremføre alle Beethovens pianokonserter sammen med Mahler Chamber Orchestra. Prosjektet har fått navnet ”Beethoven – a journey»” og starter med konsert nr. 1 og 3 når første delen av prosjektet presenteres med TSO. Senere skal Andsnes og Mahler Chamber Orchestra turnere bredt i USA, Europa og Asia med Beethoven-syklusen.

Beethoven var i sine unge dager en fantastisk pianist, og han skrev sine klaverkonserter til eget bruk. I konkurransen om publikums gunst kjempet han mot de største. Da Beethoven kom til Wien i 1792 hadde publikum fortsatt lyden av nylig avdøde Mozart i ørene.  Den første klaverkonserten et rikholdig, briljant og nyskapende verk som Beethoven med rette var svært stolt av. For han ville ikke nøye seg med å gjøre om på sine forbilder, han ville videre! Og her tråkker han på gassepedalen og ser Mozart og Haydn i bakspeilet. Orkesterets introduksjon til første sats er monumental og selvsikker. Her er en mann som vil utvide musikkens dimensjoner. Andre sats er en intim og stemningsfull arie for klaver og finalen er en herlig struttende rondo.

Den tredje klaverkonserten fra 1803 er Beethovens eneste i moll. På Beethovens tid var mollkonserter uvanlig. Her viser komponisten at også mørke sider kan få plass i en klaverkonsert. Dessuten bryter Beethoven med tradisjonen og skaper en ny konserterende stil der orkesteret ikke lenger er rent akkompagnement. For alvor ser vi Beethovens evne til å la klaverets egenskaper smelte sammen med ulike orkestergrupper på stadig nye måter. Den virtuose, lette og lekende selskapskunsten må vike for en symfonisk utarbeidet musikk, der solostemmen og orkestret stilles mot hverandre. Storformen går, som så ofte hos Beethoven, fra mørke til lys. Det innledende tema forteller umiddelbart om stor kraft.  Den gåtefulle andre satsen er eterisk og svevende, men viser samtidig en sanselig glede. Og Beethoven gir oss ikke den forventede og festlige finalen.

Beethoven: Klaverkonsert nr. 1
Beethoven: Klaverkonsert nr. 3
Musikalsk leder og solist: Leif Ove Andsnes

 To Rom og Kjøkken, kl. 17.00

Leif Ove Andsnes (Foto: Felix Bröde)

• Øvrige

Billettpriser: Ordinær kr 350, -  Honnør: kr 300, - Student: kr 290,-

MESTERMØTE
- Beethovens musikk er for meg både den mest menneskelige og den mest åndelige musikken som finnes, sier Leif Ove Andsnes.
Det er to av musikkens mestere som møtes når stjernepianist Leif Ove Andsnes spiller to klaverkonserter av Beethoven.
Leif Ove Andsnes er ikke bare en av Norges fremste utøvere innen klassisk musikk. Han er en av de mest anerkjente pianistene i hele verden akkurat nå. Gang på gang høster Andsnes strålende kritikker for så vel CD-innspillinger som konsertopptredener. På kveldens konsert er han ikke bare klaversolist, men leder også orkesteret fra pianokrakken.

Over de neste tre årene skal pianisten fra Karmøy spille inn og fremføre alle Beethovens pianokonserter sammen med Mahler Chamber Orchestra. Prosjektet har fått navnet ”Beethoven – a journey»” og starter med konsert nr. 1 og 3 når første delen av prosjektet presenteres med TSO. Senere skal Andsnes og Mahler Chamber Orchestra turnere bredt i USA, Europa og Asia med Beethoven-syklusen.

Beethoven var i sine unge dager en fantastisk pianist, og han skrev sine klaverkonserter til eget bruk. I konkurransen om publikums gunst kjempet han mot de største. Da Beethoven kom til Wien i 1792 hadde publikum fortsatt lyden av nylig avdøde Mozart i ørene.  Den første klaverkonserten er et rikholdig, briljant og nyskapende verk som Beethoven med rette var svært stolt av. For han ville ikke nøye seg med å gjøre om på sine forbilder, han ville videre! Og her tråkker han på gassepedalen og ser Mozart og Haydn i bakspeilet. Orkesterets introduksjon til første sats er monumental og selvsikker. Her er en mann som vil utvide musikkens dimensjoner. Andre sats er en intim og stemningsfull arie for klaver og finalen er en herlig struttende rondo.

Den tredje klaverkonserten fra 1803 er Beethovens eneste i moll. På Beethovens tid var mollkonserter uvanlig. Her viser komponisten at også mørke sider kan få plass i en klaverkonsert. Dessuten bryter Beethoven med tradisjonen og skaper en ny konserterende stil der orkesteret ikke lenger er rent akkompagnement. For alvor ser vi Beethovens evne til å la klaverets egenskaper smelte sammen med ulike orkestergrupper på stadig nye måter. Den virtuose, lette og lekende selskapskunsten må vike for en symfonisk utarbeidet musikk, der solostemmen og orkestret stilles mot hverandre. Storformen går, som så ofte hos Beethoven, fra mørke til lys. Det innledende tema forteller umiddelbart om stor kraft.  Den gåtefulle andre satsen er eterisk og svevende, men viser samtidig en sanselig glede. Og Beethoven gir oss ikke den forventede og festlige finalen.

Beethoven: Klaverkonsert nr. 1
Beethoven: Klaverkonsert nr. 3
Musikalsk leder og solist: Leif Ove Andsnes