Kammerkonsert i Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek
Søndag 26. februar kl. 13.00 - Virtuose fiolinkonserter av Vivaldi, Tartini og Haydn
Medvirkende: Sigurd Imsen, fiolin
Strykere fra Trondheim Symfoniorkester
Program:
Antonio Vivaldi Fiolinkonsert i B-dur, “la stravaganza”
Giuseppe Tartini Fiolinkonsert i G-dur
Joseph Haydn Fiolinkonsert i C-dur

Kammerkonsert i Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek
Søndag 4. mars kl. 13.00 - Trondheim Blåsekvintett 
Markering av Knut Lauritzens 40 årsjubileum som medlem av kvintetten
Medvikende:
Knut Lauritzen, klarinett, Geir Solum, horn, Trine Knutsen, fløyte, Sarah Warner Vik, fagott, Kåre Aambø, obo
Program:
Verker av Samuel Barber, Bjørn Alterhaug, Anton Reicha, William Harbison

Kammerkonsert i Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek
Søndag 11. mars kl. 13.00. Verker av Haydn, Brahms og Sjostakovitsj
Medvirkende:
Bjarne Fiskum, fiolin, Anders Bak, cello, Trygve Brøske, klaver
Program:
Klavertrioer fra tre epoker: Haydn, Brahms og Sjostakovitsj

• TSO Musikkteater
• TSO Vokalensemble
• Spis, lytt og lev

Turandot
Lyrisk opera i tre akter av Giacomo Puccini
Tekst: Giuseppe Adami og Renato Smoni
Premiere La Scala i Milano 25. april 1926

Roller
Turandot: Oksana Kramareva (12, 14. og 18. mars) - Ludmila Vorobyeva (16. mars)
Altoum: Kjetil Støa
Timur: Insung Sim
Calaf: Sergei Poliakov (12, 14. og 18. mars) - Ahmed Agadi (16. mars)
Liu: Anne Wik Larssen
Ping: Javier Franco 
Pang: Kåre Bjørkøy
Pong: Harald Bjørkøy
Mandarin: Knut Stiklestad

Trondheim Symfoniorkester
TSO Vokalensemble
TSO Operakor
Nidarosdomens Jentekor
Dansere 

Musikalsk leder/dirigent: Alberto Hold-Garrido
Kormester: Bodil Egseth
Konsertmester: Anna Gebert
Dirigent baksceneorkester: Lars Thomas Holm
Pianist/repetitør: Maris Skuja

Regi: Raimundas Banionis
Scenografi: Liina Keevalik
Koreografi: Vesta Grabstaite
Kostymedesigner: Daiva Petrulyte
Lysdesign: Steinar Lohne
Dataprogrammering: Konstantin Boyarsky

Teknisk sjef: Silver Simmer
Scenemester: Henrik Torgersen
Inspisient: Mati Vaikmaa
Produsent: Paul Himma

I mars 2012 skal publikum i Trondheim endelig få se og høre Giacomo Puccinis mektige og spektakulære siste opera, Turandot. Over 100 personer medvirker på scenen. Internasjonale og norske sangsolister i store roller, Trondheim Vokalensemble og mer enn 40 utvalgte korister fra Trondheim, barnekor, dansere, statister samt Trondheim Symfoniorkester gjør dette til en fantastisk operaopplevelse. Teknisk vil operaen være nyskapende med avansert dekor, video og lydeffekter. Og det blir flotte kostymer og kulisser fra landet dit handlingen er lagt, nemlig Peking i gammel tid. Turandot rommer et hav av følelser; hat, kjærlighet og flammende erotikk gjemt bak en maske av is. Men fremfor alt: dette er storslått musikk skrevet av en av tidenes største operakomponister.

Ved siden av Verdis Aida er trolig Turandot den mest spektakulære operaen på hele det internasjonale repertoaret. Det kinesiske keiserpalasset, folkemassen og de mange medvirkende gir operaen en monumental karakter og lokker gang på gang regissører og scenografer til å gjenskape denne dekorative verden. Verismen er ikke lenger ”vero”, sann i meningen hverdagslig og grå. Men selv om miljøet er eksotisk og raffinert, så brenner pasjonene like hett og sangen og musikken er like glødende. Som alltid hos Puccini. Det sies at Turandot er den siste romantiske operaen og slutten på den italienske operaens gullalder.

Personer og handling
Turandot, prinsesse av Kina (sopran), Altoum, keiser av Kina (tenor), Timur, tatarenes avsatte konge (bass), Calaf, hans sønn (tenor), Liu, en ung slavinne (sopran), Ping, kansler (baryton), Pang, marskalsk (tenor), Pong, kjøkkensjef (tenor), manadrin/embedsmann (baryton), keiserlige soldater, bøddelens medhjelpere, åtte vise menn, Turandots tjenerinner, folkemassen (kor). Tid og sted: Peking i gammel tid.

Første akt: Keiserens palass i Peking. Folk stimler sammen for å overvære nok et nervepirrende opptrinn. Igjen har en av frierne til den vakre prinsesse Turandot bommet på å løse de tre gåtene, og må som sine forgjengere bøte med livet. Denne gangen er det en persisk prins. I folkemengden står også den avsatte tatarkongen Timur og hans slavinne Liu. I folkemengden gjenkjenner Timur sin sønn Calaf som han ikke har sett siden han ble fordrevet fra sitt land. Calaf føler dyp medlidenhet med den persiske prinsen på skafottet. Det gjør også folket, som roper til prinsessen om å vise nåde. I måneskinnet viser prinsesse Turandot seg, og med en bydende bevegelse gir hun bøddelen ordre om å drepe prinsen. Calaf blir overveldet av Turandots skjønnhet og bestemmer seg for å fri til henne og underkaste seg de grusomme betingelsene; å løse de tre gåtene. Forgjeves tigger faren og Liu ham å gi opp tanken. De tre mandarinene (kinesiske embedsmenn) Ping, Pang og Pong forsøker også å få ham fra frieriet. Men med tre kraftige slag på gongongen varslet Calaf at han ønsker å prøve seg. Han har beseglet sin skjebne som Turandots neste beiler.

Andre akt: Ping, Pang og Pong beklager at de fortsatt er nødt til å være med på Turandots blodige spill og endeløse ritualer. Men trommespill og trompeter sammenkaller dem nok en gang til det makabre frieriet i keiserens palass. Folk samler seg for å høre de tre gåtene. De faller på kne når den gamle keiseren ankommer. Også han prøver å overtale Calaf til å avstå fra prøven, men nei. Turandot viser seg, innhyllet i gull og med et ansikt av sten. For å rettferdiggjøre seg forteller hun om en slektning som tok sitt eget liv for å unngå en utålelig tvang: å bli eid av en mann. Turandot mener hun må hevne henne. Gåtene blir fremsagt, og Calaf løser dem alle tre. (Hva blir født om dagen, men dør om natten? Calaf svarer: Håpet. Hva brenner rødt og gløder som ild, men er det ikke? Calaf svarer: Blodet. Hva ser ut som is, men brenner som ild. Calaf svarer: Turandot).  Folkemengden jubler, men prinsessen fortviler og trygler faren om ikke å overgi henne til denne fremmede mannen. Men keiseren viser til avtalen. Calaf er imidlertid rede til å gi avkall på sin rett. Nå stiller han henne en gåte: - Si meg mitt navn før natten er omme. Hvis Turandot ved daggry kjenner navnet hans, vil han dø for henne.

Tredje akt: Vi er i hagen i keiserens palass. Koret kunngjør at i natt må ingen i Peking sove: ”Cosi comanda Turandot: questa notte nessun dorma in Pekino...” Turandot vil vite navnet på frieren. Men Calaf er seiersikker. I arien Nessun dorma synger han at ”ved morgengry vil jeg triumfere”. Timur og Liu, som er blitt sett sammen med Calaf, blir ført inn til prinsessen. For å beskytte den gamle Timur påstår Liu at bare hun vet hva den fremmede heter, men at hun aldri vil røpe det. Turandot gir ordre til at hun skal tortureres. Men Lius hemmelige kjærlighet til Calaf er større en angsten for døden. Under torturen forblir hun taus. Slavinnens standhaftighet gjør inntrykk på Turandot, og hun spør Liu hva som gjølr henne så sterk. Liu svarer: kjærlighet. Og hun roper til Turandot: - Du som en innkapslet av is, skal en gang lære å elske! Med ett river Liu til seg en dolk fra en av soldatene, og tar sitt liv. Alle er dypt grepet. Også Turandot. Calaf river sløret fra prinsessens ansikt og kysser henne lidenskapelg. Stoltheten og isen er brutt. Hun har ikke klart å finne navnet hans. Den fremmede forteller at han er Calaf, sønn av Timur. Med avsløringen av sitt navn legger han skjebnen i prinsessens hender. Keiseren sitter omgitt av hoffet og venter på resultatet. Turandot erklærer at hun kjenner den fremmedes navn. Han heter BRUDGOM!

På våre nettsider under fanen ENGLISH kan du lese regissøren Raimondas Banionis tanker om den versjonen av Turandot som TSO Musikkteater nå skal sette opp.

  da Benito
  >> Les Mer
 

• TSO Musikkteater
• TSO Vokalensemble
• Spis, lytt og lev

Turandot
Lyrisk drama i tre akter av Giacomo Puccini
Tekst: Giuseppe Adami og Renato Smoni
Premiere La Scala i Milano 25. april 1926

Turandot: Oksana Kramareva (12, 14. og 18. mars) - Ludmila Vorobyeva (16. mars)
Altoum: Kjetil Støa
Timur: Insung Sim
Calaf: Sergei Poliakov (12, 14. og 18. mars) - Ahmed Agadi (16. mars)
Liu: Anne Wik Larssen
Ping: Javier Franco
Pang: Kåre Bjørkøy
Pong: Harald Bjørkøy
Mandarin: Knut Stiklestad

Trondheim Symfoniorkester
TSO Vokalensemble
TSO Operakor
Nidarosdomens Jentekor
Dansere 

Musikalsk leder/dirigent: Alberto Hold-Garrido
Kormester: Bodil Egseth
Konsertmester: Anna Gebert
Dirigent baksceneorkester: Lars Thomas Holm
Pianist/repetitør: Maris Skuja

Regi: Raimundas Banionis
Scenografi: Liina Keevalik
Koreografi: Vesta Grabstaite
Kostymedesigner: Daiva Petrulyte
Lysdesign: Steinar Lohne
Dataprogrammering: Konstantin Boyarsky

Teknisk sjef: Silver Simmer
Scenemester: Henrik Torgersen
Inspisient: Mati Vaikmaa
Produsent: Paul Himma

I mars 2012 skal publikum i Trondheim endelig få se og høre Giacomo Puccinis mektige og spektakulære siste opera, Turandot. Over 100 personer medvirker på scenen. Internasjonale og norske sangsolister i store roller, Trondheim Vokalensemble og mer enn 40 utvalgte korister fra Trondheim, barnekor, dansere, statister samt Trondheim Symfoniorkester gjør dette til en fantastisk operaopplevelse. Teknisk vil operaen være nyskapende med avansert dekor, video og lydeffekter. Og det blir flotte kostymer og kulisser fra landet dit handlingen er lagt, nemlig Peking i gammel tid. Turandot rommer et hav av følelser; hat, kjærlighet og flammende erotikk gjemt bak en maske av is. Men fremfor alt: dette er storslått musikk skrevet av en av tidenes største operakomponister.

Ved siden av Verdis Aida er trolig Turandot den mest spektakulære operaen på hele det internasjonale repertoaret. Det kinesiske keiserpalasset, folkemassen og de mange medvirkende gir operaen en monumental karakter og lokker gang på gang regissører og scenografer til å gjenskape denne dekorative verden. Verismen er ikke lenger ”vero”, sann i meningen hverdagslig og grå. Men selv om miljøet er eksotisk og raffinert, så brenner pasjonene like hett og sangen og musikken er like glødende. Som alltid hos Puccini. Det sies at Turandot er den siste romantiske operaen og slutten på den italienske operaens gullalder.

Personer og handling
Turandot, prinsesse av Kina (sopran), Altoum, keiser av Kina (tenor), Timur, tatarenes avsatte konge (bass), Calaf, hans sønn (tenor), Liu, en ung slavinne (sopran), Ping, kansler (baryton), Pang, marskalsk (tenor), Pong, kjøkkensjef (tenor), mandarin/embedsmann (baryton),  keiserlige soldater, bøddelens medhjelpere, åtte vise menn, Turandots tjenerinner, folkemassen (kor). Tid og sted: Peking i gammel tid.

Første akt: Keiserens palass i Peking. Folk stimler sammen for å overvære nok et nervepirrende opptrinn. Igjen har en av frierne til den vakre prinsesse Turandot bommet på å løse de tre gåtene, og må som sine forgjengere bøte med livet. Denne gangen er det en persisk prins. I folkemengden står også den avsatte tatarkongen Timur og hans slavinne Liu. I folkemengden gjenkjenner Timur sin sønn Calaf som han ikke har sett siden han ble fordrevet fra sitt land. Calaf føler dyp medlidenhet med den persiske prinsen på skafottet. Det gjør også folket, som roper til prinsessen om å vise nåde. I måneskinnet viser prinsesse Turandot seg, og med en bydende bevegelse gir hun bøddelen ordre om å drepe prinsen. Calaf blir overveldet av Turandots skjønnhet og bestemmer seg for å fri til henne og underkaste seg de grusomme betingelsene; å løse de tre gåtene. Forgjeves tigger faren og Liu ham å gi opp tanken. De tre mandarinene (kinesiske embedsmenn) Ping, Pang og Pong forsøker også å få ham fra frieriet. Men med tre kraftige slag på gongongen varslet Calaf at han ønsker å prøve seg. Han har beseglet sin skjebne som Turandots neste beiler.

Andre akt: Ping, Pang og Pong beklager at de fortsatt er nødt til å være med på Turandots blodige spill og endeløse ritualer. Men trommespill og trompeter sammenkaller dem nok en gang til det makabre frieriet i keiserens palass. Folk samler seg for å høre de tre gåtene. De faller på kne når den gamle keiseren ankommer. Også han prøver å overtale Calaf til å avstå fra prøven, men nei. Turandot viser seg, innhyllet i gull og med et ansikt av sten. For å rettferdiggjøre seg forteller hun om en slektning som tok sitt eget liv for å unngå en utålelig tvang: å bli eid av en mann. Turandot mener hun må hevne henne. Gåtene blir fremsagt, og Calaf løser dem alle tre. (Hva blir født om dagen, men dør om natten? Calaf svarer: Håpet. Hva brenner rødt og gløder som ild, men er det ikke? Calaf svarer: Blodet. Hva ser ut som is, men brenner som ild. Calaf svarer: Turandot).  Folkemengden jubler, men prinsessen fortviler og trygler faren om ikke å overgi henne til denne fremmede mannen. Men keiseren viser til avtalen. Calaf er imidlertid rede til å gi avkall på sin rett. Nå stiller han henne en gåte: - Si meg mitt navn før natten er omme. Hvis Turandot ved daggry kjenner navnet hans, vil han dø for henne.

Tredje akt: Vi er i hagen i keiserens palass. Koret kunngjør at i natt må ingen i Peking sove: ”Cosi comanda Turandot: questa notte nessun dorma in Pekino...” Turandot vil vite navnet på frieren. Men Calaf er seiersikker. I arien Nessun dorma synger han at ”ved morgengry vil jeg triumfere”. Timur og Liu, som er blitt sett sammen med Calaf, blir ført inn til prinsessen. For å beskytte den gamle Timur påstår Liu at bare hun vet hva den fremmede heter, men at hun aldri vil røpe det. Turandot gir ordre til at hun skal tortureres. Men Lius hemmelige kjærlighet til Calaf er større en angsten for døden. Under torturen forblir hun taus. Slavinnens standhaftighet gjør inntrykk på Turandot, og hun spør Liu hva som gjølr henne så sterk. Liu svarer: kjærlighet. Og hun roper til Turandot: - Du som en innkapslet av is, skal en gang lære å elske! Med ett river Liu til seg en dolk fra en av soldatene, og tar sitt liv. Alle er dypt grepet. Også Turandot. Calaf river sløret fra prinsessens ansikt og kysser henne lidenskapelg. Stoltheten og isen er brutt. Hun har ikke klart å finne navnet hans. Den fremmede forteller at han er Calaf, sønn av Timur. Med avsløringen av sitt navn legger han skjebnen i prinsessens hender. Keiseren sitter omgitt av hoffet og venter på resultatet. Turandot erklærer at hun kjenner den fremmedes navn. Han heter BRUDGOM!

På våre nettsider under fanen ENGLISH kan du lese regissøren Raimondas Banionis tanker om den versjonen av Turandot som TSO Musikkteater nå setter opp.

  da Benito
  >> Les Mer
 

• TSO Musikkteater
• TSO Vokalensemble
• Spis, lytt og lev

Turandot
Lyrisk drama i tre akter av Giacomo Puccini
Tekst: Giuseppe Adami og Renato Smoni
Premiere La Scala i Milano 25. april 1926

Turandot: Oksana Kramareva (12, 14. og 18. mars) - Ludmila Vorobyeva (16. mars)
Altoum: Kjetil Støa
Timur: Insung Sim
Calaf: Sergei Poliakov (12, 14. og 18. mars) - Ahmed Agadi (16. mars)
Liu: Anne Wik Larssen
Ping: Javier Franco
Pang: Kåre Bjørkøy
Pong: Harald Bjørkøy
Mandarin: Knut Stiklestad

Trondheim Symfoniorkester
TSO Vokalensemble
TSO Operakor
Nidarosdomens Jentekor
Dansere 

Musikalsk leder/dirigent: Alberto Hold-Garrido
Kormester: Bodil Egseth
Konsertmester: Anna Gebert
Dirigent baksceneorkester: Lars Thomas Holm
Pianist/repetitør: Maris Skuja

Regi: Raimundas Banionis
Scenografi: Liina Keevalik
Koreografi: Vesta Grabstaite
Kostymedesigner: Daiva Petrulyte
Lysdesign: Steinar Lohne
Dataprogrammering: Konstantin Boyarsky

Teknisk sjef: Silver Simmer
Scenemester: Henrik Torgersen
Inspisient: Mati Vaikmaa
Produsent: Paul Himma

I mars 2012 skal publikum i Trondheim endelig få se og høre Giacomo Puccinis mektige og spektakulære siste opera, Turandot. Over 100 personer medvirker på scenen. Internasjonale og norske sangsolister i store roller, Trondheim Vokalensemble og mer enn 40 utvalgte korister fra Trondheim, barnekor, dansere, statister samt Trondheim Symfoniorkester gjør dette til en fantastisk operaopplevelse. Teknisk vil operaen være nyskapende med avansert dekor, video og lydeffekter. Og det blir flotte kostymer og kulisser fra landet dit handlingen er lagt, nemlig Peking i gammel tid. Turandot rommer et hav av følelser; hat, kjærlighet og flammende erotikk gjemt bak en maske av is. Men fremfor alt: dette er storslått musikk skrevet av en av tidenes største operakomponister.

Ved siden av Verdis Aida er trolig Turandot den mest spektakulære operaen på hele det internasjonale repertoaret. Det kinesiske keiserpalasset, folkemassen og de mange medvirkende gir operaen en monumental karakter og lokker gang på gang regissører og scenografer til å gjenskape denne dekorative verden. Verismen er ikke lenger ”vero”, sann i meningen hverdagslig og grå. Men selv om miljøet er eksotisk og raffinert, så brenner pasjonene like hett og sangen og musikken er like glødende. Som alltid hos Puccini. Det sies at Turandot er den siste romantiske operaen og slutten på den italienske operaens gullalder.

Personer og handling
Turandot, prinsesse av Kina (sopran), Altoum, keiser av Kina (tenor), Timur, tatarenes avsatte konge (bass), Calaf, hans sønn (tenor), Liu, en ung slavinne (sopran), Ping, kansler (baryton), Pang, marskalsk (tenor), Pong, kjøkkensjef (tenor), en mandarin/embedsmann (baryton), Prinsen av Persia (tenor), keiserlige soldater, bøddelens medhjelpere, åtte vise menn, Turandots tjenerinner, folkemassen (kor).  Tid og sted: Peking i gammel tid.

Første akt: Keiserens palass i Peking. Folk stimler sammen for å overvære nok et nervepirrende opptrinn. Igjen har en av frierne til den vakre prinsesse Turandot bommet på å løse de tre gåtene, og må som sine forgjengere bøte med livet. Denne gangen er det en persisk prins. I folkemengden står også den avsatte tatarkongen Timur og hans slavinne Liu. I folkemengden gjenkjenner Timur sin sønn Calaf som han ikke har sett siden han ble fordrevet fra sitt land. Calaf føler dyp medlidenhet med den persiske prinsen på skafottet. Det gjør også folket, som roper til prinsessen om å vise nåde. I måneskinnet viser prinsesse Turandot seg, og med en bydende bevegelse gir hun bøddelen ordre om å drepe prinsen. Calaf blir overveldet av Turandots skjønnhet og bestemmer seg for å fri til henne og underkaste seg de grusomme betingelsene; å løse de tre gåtene. Forgjeves tigger faren og Liu ham å gi opp tanken. De tre mandarinene (kinesiske embedsmenn) Ping, Pang og Pong forsøker også å få ham fra frieriet. Men med tre kraftige slag på gongongen varslet Calaf at han ønsker å prøve seg. Han har beseglet sin skjebne som Turandots neste beiler.

Andre akt: Ping, Pang og Pong beklager at de fortsatt er nødt til å være med på Turandots blodige spill og endeløse ritualer. Men trommespill og trompeter sammenkaller dem nok en gang til det makabre frieriet i keiserens palass. Folk samler seg for å høre de tre gåtene. De faller på kne når den gamle keiseren ankommer. Også han prøver å overtale Calaf til å avstå fra prøven, men nei. Turandot viser seg, innhyllet i gull og med et ansikt av sten. For å rettferdiggjøre seg forteller hun om en slektning som tok sitt eget liv for å unngå en utålelig tvang: å bli eid av en mann. Turandot mener hun må hevne henne. Gåtene blir fremsagt, og Calaf løser dem alle tre. (Hva blir født om dagen, men dør om natten? Calaf svarer: Håpet. Hva brenner rødt og gløder som ild, men er det ikke? Calaf svarer: Blodet. Hva ser ut som is, men brenner som ild. Calaf svarer: Turandot).  Folkemengden jubler, men prinsessen fortviler og trygler faren om ikke å overgi henne til denne fremmede mannen. Men keiseren viser til avtalen. Calaf er imidlertid rede til å gi avkall på sin rett. Nå stiller han henne en gåte: - Si meg mitt navn før natten er omme. Hvis Turandot ved daggry kjenner navnet hans, vil han dø for henne.

Tredje akt: Vi er i hagen i keiserens palass. Koret kunngjør at i natt må ingen i Peking sove: ”Cosi comanda Turandot: questa notte nessun dorma in Pekino...” Turandot vil vite navnet på frieren. Men Calaf er seiersikker. I arien Nessun dorma synger han at ”ved morgengry vil jeg triumfere”. Timur og Liu, som er blitt sett sammen med Calaf, blir ført inn til prinsessen. For å beskytte den gamle Timur påstår Liu at bare hun vet hva den fremmede heter, men at hun aldri vil røpe det. Turandot gir ordre til at hun skal tortureres. Men Lius hemmelige kjærlighet til Calaf er større en angsten for døden. Under torturen forblir hun taus. Slavinnens standhaftighet gjør inntrykk på Turandot, og hun spør Liu hva som gjølr henne så sterk. Liu svarer: kjærlighet. Og hun roper til Turandot: - Du som en innkapslet av is, skal en gang lære å elske! Med ett river Liu til seg en dolk fra en av soldatene, og tar sitt liv. Alle er dypt grepet. Også Turandot. Calaf river sløret fra prinsessens ansikt og kysser henne lidenskapelg. Stoltheten og isen er brutt. Hun har ikke klart å finne navnet hans. Den fremmede forteller at han er Calaf, sønn av Timur. Med avsløringen av sitt navn legger han skjebnen i prinsessens hender. Keiseren sitter omgitt av hoffet og venter på resultatet. Turandot erklærer at hun kjenner den fremmedes navn. Han heter BRUDGOM!

På våre nettsider under fanen ENGLISH kan du lese regissøren Raimondas Banionis tanker om den versjonen av Turandot som TSO Musikkteater nå skal sette opp.

  da Benito
  >> Les Mer
 

Kammerkonsert i Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek
Søndag 18. mars kl. 13.00 - Kammermusikalske godbiter for strykere
Medvirkende og program: Lederne for strykegruppene i TSO presenterer godbiter fra kammermusikklitteraturen

• TSO Musikkteater
• TSO Vokalensemble
• Spis, lytt og lev

Turandot
Lyrisk drama i tre akter av Giacomo Puccini
Tekst: Giuseppe Adami og Renato Smoni
Premiere La Scala i Milano 25. april 1926

Turandot: Oksana Kramareva (12, 14. og 18. mars) - Ludmila Vorobyeva (16. mars)
Altoum: Kjetil Støa
Timur: Insung Sim
Calaf: Sergei Poliakov (12, 14. og 18. mars) - Ahmed Agadi (16. mars)
Liu: Anne Wik Larssen
Ping: Javier Franco
Pang: Kåre Bjørkøy
Pong: Harald Bjørkøy
Mandarin: Knut Stiklestad

Trondheim Symfoniorkester
TSO Vokalensemble
TSO Operakor
Nidarosdomens Jentekor
Dansere og statister

Musikalsk leder/dirigent: Alberto Hold-Garrido
Kormester: Bodil Egseth
Konsertmester: Anna Gebert
Dirigent baksceneorkester: Lars Thomas Holm
Pianist/repetitør: Maris Skuja

Regi: Raimundas Banionis
Scenografi: Liina Keevalik
Koreografi: Vesta Grabstaite
Kostymedesigner: Daiva Petrulyte
Lysdesign: Steinar Lohne
Dataprogrammering: Konstantin Boyarsky

Teknisk sjef: Silver Simmer
Scenemester: Henrik Torgersen
Inspisient: Mati Vaikmaa
Produsent: Paul Himma

I mars 2012 skal publikum i Trondheim endelig få se og høre Giacomo Puccinis mektige og spektakulære siste opera, Turandot. Over 100 personer medvirker på scenen. Internasjonale og norske sangsolister i store roller, Trondheim Vokalensemble og mer enn 40 utvalgte korister fra Trondheim, barnekor, dansere, statister samt Trondheim Symfoniorkester gjør dette til en fantastisk operaopplevelse. Teknisk vil operaen være nyskapende med avansert dekor, video og lydeffekter. Og det blir flotte kostymer og kulisser fra landet dit handlingen er lagt, nemlig Peking i gammel tid. Turandot rommer et hav av følelser; hat, kjærlighet og flammende erotikk gjemt bak en maske av is. Men fremfor alt: dette er storslått musikk skrevet av en av tidenes største operakomponister.

Ved siden av Verdis Aida er trolig Turandot den mest spektakulære operaen på hele det internasjonale repertoaret. Det kinesiske keiserpalasset, folkemassen og de mange medvirkende gir operaen en monumental karakter og lokker gang på gang regissører og scenografer til å gjenskape denne dekorative verden. Verismen er ikke lenger ”vero”, sann i meningen hverdagslig og grå. Men selv om miljøet er eksotisk og raffinert, så brenner pasjonene like hett og sangen og musikken er like glødende. Som alltid hos Puccini. Det sies at Turandot er den siste romantiske operaen og slutten på den italienske operaens gullalder.

Personer og handling
Turandot, prinsesse av Kina (sopran), Altoum, keiser av Kina (tenor), Timur, tatarenes avsatte konge (bass), Calaf, hans sønn (tenor), Liu, en ung slavinne (sopran), Ping, kansler (baryton), Pang, marskalsk (tenor), Pong, kjøkkensjef (tenor), en ,mandarin/embedsmann (baryton), Prinsen av Persia (tenor), keiserlige soldater, bøddelens medhjelpere, åtte vise menn, Turandots tjenerinner, folkemassen (kor).  Tid og sted: Peking i gammel tid.

Første akt: Keiserens palass i Peking. Folk stimler sammen for å overvære nok et nervepirrende opptrinn. Igjen har en av frierne til den vakre prinsesse Turandot bommet på å løse de tre gåtene, og må som sine forgjengere bøte med livet. Denne gangen er det en persisk prins. I folkemengden står også den avsatte tatarkongen Timur og hans slavinne Liu. I folkemengden gjenkjenner Timur sin sønn Calaf som han ikke har sett siden han ble fordrevet fra sitt land. Calaf føler dyp medlidenhet med den persiske prinsen på skafottet. Det gjør også folket, som roper til prinsessen om å vise nåde. I måneskinnet viser prinsesse Turandot seg, og med en bydende bevegelse gir hun bøddelen ordre om å drepe prinsen. Calaf blir overveldet av Turandots skjønnhet og bestemmer seg for å fri til henne og underkaste seg de grusomme betingelsene; å løse de tre gåtene. Forgjeves tigger faren og Liu ham å gi opp tanken. De tre mandarinene (kinesiske embedsmenn) Ping, Pang og Pong forsøker også å få ham fra frieriet. Men med tre kraftige slag på gongongen varslet Calaf at han ønsker å prøve seg. Han har beseglet sin skjebne som Turandots neste beiler.

Andre akt: Ping, Pang og Pong beklager at de fortsatt er nødt til å være med på Turandots blodige spill og endeløse ritualer. Men trommespill og trompeter sammenkaller dem nok en gang til det makabre frieriet i keiserens palass. Folk samler seg for å høre de tre gåtene. De faller på kne når den gamle keiseren ankommer. Også han prøver å overtale Calaf til å avstå fra prøven, men nei. Turandot viser seg, innhyllet i gull og med et ansikt av sten. For å rettferdiggjøre seg forteller hun om en slektning som tok sitt eget liv for å unngå en utålelig tvang: å bli eid av en mann. Turandot mener hun må hevne henne. Gåtene blir fremsagt, og Calaf løser dem alle tre. (Hva blir født om dagen, men dør om natten? Calaf svarer: Håpet. Hva brenner rødt og gløder som ild, men er det ikke? Calaf svarer: Blodet. Hva ser ut som is, men brenner som ild. Calaf svarer: Turandot).  Folkemengden jubler, men prinsessen fortviler og trygler faren om ikke å overgi henne til denne fremmede mannen. Men keiseren viser til avtalen. Calaf er imidlertid rede til å gi avkall på sin rett. Nå stiller han henne en gåte: - Si meg mitt navn før natten er omme. Hvis Turandot ved daggry kjenner navnet hans, vil han dø for henne.

Tredje akt: Vi er i hagen i keiserens palass. Koret kunngjør at i natt må ingen i Peking sove: ”Cosi comanda Turandot: questa notte nessun dorma in Pekino...” Turandot vil vite navnet på frieren. Men Calaf er seiersikker. I arien Nessun dorma synger han at ”ved morgengry vil jeg triumfere”. Timur og Liu, som er blitt sett sammen med Calaf, blir ført inn til prinsessen. For å beskytte den gamle Timur påstår Liu at bare hun vet hva den fremmede heter, men at hun aldri vil røpe det. Turandot gir ordre til at hun skal tortureres. Men Lius hemmelige kjærlighet til Calaf er større en angsten for døden. Under torturen forblir hun taus. Slavinnens standhaftighet gjør inntrykk på Turandot, og hun spør Liu hva som gjølr henne så sterk. Liu svarer: kjærlighet. Og hun roper til Turandot: - Du som en innkapslet av is, skal en gang lære å elske! Med ett river Liu til seg en dolk fra en av soldatene, og tar sitt liv. Alle er dypt grepet. Også Turandot. Calaf river sløret fra prinsessens ansikt og kysser henne lidenskapelg. Stoltheten og isen er brutt. Hun har ikke klart å finne navnet hans. Den fremmede forteller at han er Calaf, sønn av Timur. Med avsløringen av sitt navn legger han skjebnen i prinsessens hender. Keiseren sitter omgitt av hoffet og venter på resultatet. Turandot erklærer at hun kjenner den fremmedes navn. Han heter BRUDGOM!

På våre nettsider under fanen ENGLISH kan du lese regissøren Raimondas Banionis tanker om den versjonen av Turandot som TSO Musikkteater nå skal sette opp.

  da Benito
  >> Les Mer
 

Luftforsvarets Musikkorps

• Gullrekka
• Sølvsuper 2
• Bedrift

BRØD OG SIRKUS
Det er en historisk begivenhet når mer enn 100 blåsere fra Trondheim Symfoniorkester og Luftforsvarets Musikkorps danner tidenes største profesjonelle blåseorkester i Trondheim!
Som solist har vi fått med oss en stjernetrompetist, selveste Tine Thing Helseth.

Det er store proporsjoner i den amerikanske komponisten John Coriglianos Circus Maximus (2005) for utvidet blåseorkester. Verket er inspirert av gladiatorkulturen, Romerrikets brutale underholdningsform. Corigliano mener det er klare paralleller mellom levemåten i det antikke Roma og vår egen, underholdningsfikserte kultur.
Opplevelsen av Circus Maximus forsterkes av at musikerne er plassert ulike steder i lokalet, delvis rundt tilhørerne. Å være publikum midt blant 100 blåsere i dette storslagne og mektige verket blir en musikkopplevelse du sent vil glemme.

Kammerkonsert i Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek
Søndag 25. mars kl. 13.00. Verker fra barokken
Medvirkende: Musikere fra TSO i samarbeid med Ringve Kammerensemble
Program: Barokkmusikk, hovesaklig G.F. Telemann

• Øvrige

TONER TIL TRØST
Requiem skulle bli det siste Mozart skrev. Han var alvorlig syk og følelsene knyttet til egen død må ha gitt ham en intens og nesten desperat inspirasjon. Bestillingen av requiemet kom fra en greve som ønsket en sjelemesse til sin avdøde hustru. Mozart døde før verket var ferdigskrevet og hans kone, for ikke å gå glipp av honoraret, måtte finne en som kunne fullføre verket. Valget falt på Franz-Xavier Süssmayr, en elev av Mozart. Disse omstendighetene gjør Requiem til et helt spesielt verk, som i dag beveger og engasjerer mer enn noe annet klassisk musikkstykke.

Ann-Helen Moen - sopran
Nicola Wemyss - alt
Helge Rønning - tenor
Lukas Jakobski - bass

Nidaros domkor
Trondheim Symfoniorkester
Richard Egarr - dirigent

• Øvrige

TONER TIL TRØST
Requiem skulle bli det siste Mozart skrev. Han var alvorlig syk og følelsene knyttet til egen død må ha gitt ham en intens og nesten desperat inspirasjon. Bestillingen av requiemet kom fra en greve som ønsket en sjelemesse til sin avdøde hustru. Mozart døde før verket var ferdigskrevet og hans kone, for ikke å gå glipp av honoraret, måtte finne en som kunne fullføre verket. Valget falt på Franz-Xavier Süssmayr, en elev av Mozart. Disse omstendighetene gjør Requiem til et helt spesielt verk, som i dag beveger og engasjerer mer enn noe annet klassisk musikkstykke.

Ann-Helen Moen - sopran
Nicola Wemyss - alt
Helge Rønning - tenor
Lukas Jakobski - bass

Nidaros domkor
Trondheim Symfoniorkester
Richard Egarr - dirigent

Herresalen, Erkebispegården

• TSO Vokalensemble
• TSO Tidlig

Vi gjentar suksessen fra forrige sesong, og inviterer til barokkonsert lørdag ettermiddag i den vakre Herresalen på den ærverdige Erkebispegården. I stemningsfulle omgivelser byr TSO Tidlig og TSO vokalensemble på kjente og ukjente perler fra 1600- og 1700-tallets store musikkskatt.

TSO tidlig består av musikere fra TSO som fremfører musikk på tidstypiske instrumenter. Slik oppnår musikerne både å nærme seg musikken slik den faktisk låt på 1600- og 1700-tallet, og å skape en frisk og annerledes klangverden.

TSO vokalensemble består av 24 profesjonelle sangere. De fleste har tilhørighet til Trøndelag.

Velkommen til en stemningsfull ettermiddagskonsert i unike lokaler!
 

Herresalen , Erkebispegården
Lørdag 14. april kl. 15.00 og 17.00

Joshua Weilerstein (Foto: Jakob Boserup)

• Gullrekka
• Sølvsuper 1

HEFTIGE RYTMER
Om Ildfuglen er romantisk struttende og påvirket av Rimskij-Korsakov, er Petrusjka rytmisk mer dristig og orkestreringen mer dynamisk, med friske russiske fargeklatter her og der. De første musikalske skissene til Petrusjka bygget på ideen om en dukke som får liv. Komponisten så for seg en dukke, symbolisert ved pianoet, som går inn i en voldsom kamp med orkesteret med djevelske hensikter, for til slutt å kollapse under truende trompetstøt
En petrusjka er navnet på en russisk tredukke med stritt hår og rødmalte kinn. Det hele foregår på markedet i St. Petersburg i fasteltiden, hvor et dukketeater viser sin forestilling. De tre dukkene Petrusjka, Ballerinaen og Maureren trer etter hvert ut av forestillingen og begynner å leve sitt eget liv, fylt av menneskelige følelser. En rekke russiske folkelivsbilder tegnes opp med stor fantasi og et klanglig og rytmisk raffinement. Stravinskij skrev sin beste musikk nettopp til balletter, og kombinasjonen av dansende rytmer og en stormfull handling gjorde dem til blinkskudd, også i konsertsalen. 
I Witold Lutoslawskis Dobbeltkonsert for obo, harpe og kammerorkester  (1980) er den orkestrale fargeleggingen inspirert av Debussy og Bartók. I sine komposisjoner anvender Lutoslawski orkestret med stor frihet, og med sin karakteristiske teknikk gir han også utøverne store personlige friheter. Dessuten må det alltid finnes en intrige, et plot. Ikke konkret som i en fortelling, men likevel tilstede på musikalske premisser, mente Lutoslawski. Som understreket at han ikke skriver programmusikk som henter bilder, ideer og handlinger utenfor den musikalske sfære. Dobbeltkonserten ble bestilt av dirigenten Paul Sacher, som også gjorde en formidalen innsats for Bela Bartók,  som var Lutoslawskis forbilde. Verket ble urfremført i Lucern i august 1980 med den kjente oboisten (og komponisten) Heinz Holliger og hans hustru Ursula Holliger på harpe.
Argentineren Osvaldo Golijovs Last round (1996) er en hyllest til tangokomponisten Astor Piazzolla, og det er ikke vanskelig å høre tangoens hete rytmer i dette lydbildet.

Etter konserten blir det musikalsk nacspiel på scenen med Trondheim Sinfonietta. Så bare bli sittende.
På programmet står John Adams Kammersymfoni.

Dejan Lazic (Foto: Felix Bröde)

• Gullrekka
• Sølvsuper 2

REVOLUSJONÆR HELTESYMFONI
Eroicaen har vært et forbilde for komponister fra romantikken og frem til vårt århundre, idet den representerer den første manifestasjonen av ideen om ”den store symfoni” med monumentale kunstneriske ambisjoner, og betegner overgangen til et mer moderne, subjektivt tonespråk. Alle konvensjonelle løsninger og klassiske stilidealer er omformet til et personlig uttrykk, og symfonien er et overflødighetshorn av dristig fornyelse. Temaet i den grandiose første satsen benytter komponisten som en byggekloss, og nesten alle motiver i satsen kan relateres til dette. Andre sats er en sørgemarsj, et stykke musikkdramatikk uten hjelp av ord, som i symfonisk sammenheng var noe helt nytt. Men også den symfoniske formen er her blitt et uttrykk for noe utover det rent musikalske: en trosbekjennelse og et kampskrift.
Beethovens tredje symfoni var opprinnelig tilegnet selveste Napoleon Bonaparte, men da han utopte seg til keiser ble Beethoven så rasende at han strøk dedikasjonen.

Romantikk blir det også i Frédéric Chopins inspirerte Klaverkonsert nr. 2 (1830). Hans klangverden er følsom og magisk, men også blodfull og rik på energi. Når vi hører Chopins pianokonsert ser vi for oss komponisten selv ved klaveret. Det er ikke vanskelig å høre at dette er hans høyst personlige uttrykksmiddel. Orkesterpartiene klinger som pro forma innledninger, for det er i klaveret komponisten forteller det han har på hjertet. Der finner vi melodiene, klangnyansene og de polske danserytmene, som er bærebjelken i hans musikk, som en uendelig utbrodert sang, uttrykt med den forfinede opphøydheten som er hans adelsmerke. Det sies at Chopin skrev poesi for pianoet.
I og med at kveldens solist, kroatiske Dejan Lazic, hylles som en klaverets poet, blir dette virkelig noe å se frem til.

Krzysztof Pendereck har alltid vært en engasjert komponist som forholder seg til verden rundt seg. Threnody med undertittel, Kagesang for Hiroshimas ofre er en sørgesang så hjerteskjærende, skremmende og uttrykksfull at det er umulig å ikke bli berørt av dette verket.
 

Vilde Frang Bjærke (Foto: Niclas Jenssen)

• Gullrekka
• Sølvsuper 1
• Bedrift

"MISS VIOLIN"
Vilde Frang Bjærke har etablert seg som en av Europas ledende fiolinister. Hun er vinner av Credit Suisse Young Artist Award for 2012. Konkurransen foregikk i Wien Musikverein i månedskiftet november/desember i fjor. Ved årets Lucern Festival i september er Vilde Frang solist med Wiener Filharmonien under Bernhard Haitink. I 2010 ble hun utnevnt til plateselskapet EMIs «Young Artist of the Year», og hennes debutplate med nettopp Sibelius’ fiolinkonsert tok internasjonale kritikere med storm. ”Hun blir et meget stort navn,” skrev den fryktede kritikeren Norman Lebrecht, som sammenlignet hennes spill med glødende is, mens nestoren blant engelske anmeldere, Tully Potter, bare konkluderte: ”More, please!” Vilde vant også en Spellemannspris for dette albumet.
Sibelius fiolinkonsert fra 1904 er en av musikklitteraturens betydeligste. Den hører til topp ti på alle internasjonale fiolinisters repertoar. Med dette romantiske, dramatiske og virtuose verket, fornyet komponisten en sjanger som syntes å være utdøende. Også fiolinkonserten kjennetegnes av den mørke og egenartede orkesterklangen som går igjen i hans symfonier. Fiolinstemmen er briljant med mange sangbare temaer og musikken dramatisk. Solisten dominerer og orkesterpartiene er symfonisk anlagt. Sibelius betegnet selv finalen som en ”danse makabre i den finske ødemarken”. Etter premieren i Helsingfors i februar trakk Sibelius konserten tilbake, og reviderte det han kalte ”min hemmelige, store sorg”. I oktober 1905 var det klart for en ny uroppføring, denne gangen i Berlin, med Richard Strauss som dirigent.

Sibelius' konsert er vanskelig å spille, både teknisk og musikalsk, med halsbrekkende, virtuose sololøp og lange melodiske linjer. Når den spilles av Vilde Frang Bjærke er den en drøm å lytte til.

Henryk Górecki, som døde i 2010, laget gripende musikk uten å ty til slagord og hevnrop. Han blir gjerne kalt en sorgens sanger.
Det er noen får kunstverk som har evnen til å henge igjen i bevisstheten, som en stemning eller et bilde. Et slikt verk er hans tredje symfoni. Du blir slått av enkelheten i budskapet, hvor direkte komponisten skildrer tap, sorg og forsoning. Goréckis symfoni nr. 3 med tilnavnet ”Klagesangsymfonien” (Symfonia pieśni żalosnych) var lenge den mest kjente og spilte komposisjonen i europeisk samtidsmusikk. Den var en crossover-hit av et til da ukjent slag da den ble lansert i England i 1992, 15 år etter at den ble komponert, havnet Gorécki på topp-ti listen ved siden av Paul McCartney. Suksessen skyldtes trolig symfoniens enkelhet, dens lange melodiske og sangbare linjer og kanskje også en lengsel etter spirituell dybde. Symfoni nr. 3  får også beskrivelsen ”til minne om Holocaust”. Dette fordi teksten til andre sats, som synges av en sopran, er hentet fra en 18 år gammel jentes innskrift på veggen i en Gestapo-celle i Zakopane. Jentas budskap var ”Mamma, ikke gråt”. De to øvrige satsene er en 1400-talls klagesang om Maria ved korset (Stabat mater) og en folkesang fra det sydlige Polen. Henryk Gorécki har aldri vært lett å definere. Sammen med Penderecki og Lutoslawski regnes han som en av de ledende komponistene i Polen etter 1950. Men han gikk langt lengre enn disse i en nyenkel, tradisjonell-romantisk retning inspirert av sakral musikk fra middelalderen. Som estiske Arvo Pärt regnes Gorécki som en ”sakral minimalist”.

Leif Ove Andsnes (Foto: Felix Bröde)

• Spis, lytt og lev
• Øvrige

MESTERMØTE
Det er to av musikkens mestere som møtes når stjernepianist Leif Ove Andsnes spiller to klaverkonserter av Beethoven.
Leif Ove Andsnes er ikke bare en av Norges fremste utøvere innen klassisk musikk. Han er en av de mest anerkjente pianistene i hele verden akkurat nå. Gang på gang høster Andsnes strålende kritikker for så vel CD-innspillinger som konsertopptredener. På kveldens konsert er han ikke bare klaversolist, men leder også orkesteret fra pianokrakken.

Beethoven var i sine unge dager en fantastisk pianist, og han skrev sine klaverkonserter til eget bruk. I konkurransen om publikums gunst kjempet han mot de største. Da Beethoven kom til Wien i 1792 hadde publikum fortsatt lyden av nylig avdøde Mozart i ørene.  Den første klaverkonserten et rikholdig, briljant og nyskapende verk som Beethoven med rette var svært stolt av. For han ville ikke nøye seg med å gjøre om på sine forbilder, han ville videre! Og her tråkker han på gassepedalen og ser Mozart og Haydn i bakspeilet. Orkesterets introduksjon til første sats er monumental og selvsikker. Her er en mann som vil utvide musikkens dimensjoner. Andre sats er en intim og stemningsfull arie for klaver og finalen er en herlig struttende rondo.

Med den tredje klaverkonserten fra 1803  bryter Beethoven med tradisjonen og skaper en ny konserterende stil der orkesteret ikke lenger er rent akkompagnement. For alvor ser vi Beethovens evne til å la klaverets egenskaper smelte sammen med ulike orkestergrupper på stadig nye måter. Den virtuose, lette og lekende selskapskunsten må vike for en symfonisk utarbeidet musikk, der solostemmen og orkestret stilles mot hverandre. Storformen går, som så ofte hos Beethoven, fra mørke til lys. Det innledende tema forteller umiddelbart om stor kraft.  

 To Rom og Kjøkken, kl. 17.00

Leif Ove Andsnes (Foto: Felix Bröde)

• Øvrige

MESTERMØTE
Det er to av musikkens mestere som møtes når stjernepianist Leif Ove Andsnes spiller to klaverkonserter av Beethoven.
Leif Ove Andsnes er ikke bare en av Norges fremste utøvere innen klassisk musikk. Han er en av de mest anerkjente pianistene i hele verden akkurat nå. Gang på gang høster Andsnes strålende kritikker for så vel CD-innspillinger som konsertopptredener. På kveldens konsert er han ikke bare klaversolist, men leder også orkesteret fra pianokrakken.
Beethoven var i sine unge dager en fantastisk pianist, og han skrev sine klaverkonserter til eget bruk. I konkurransen om publikums gunst kjempet han mot de største. Da Beethoven kom til Wien i 1792 hadde publikum fortsatt lyden av nylig avdøde Mozart i ørene.  Den første klaverkonserten er et rikholdig, briljant og nyskapende verk som Beethoven med rette var svært stolt av. For han ville ikke nøye seg med å gjøre om på sine forbilder, han ville videre! Og her tråkker han på gassepedalen og ser Mozart og Haydn i bakspeilet. Orkesterets introduksjon til første sats er monumental og selvsikker. Her er en mann som vil utvide musikkens dimensjoner. Andre sats er en intim og stemningsfull arie for klaver og finalen er en herlig struttende rondo.
Med den tredje klaverkonserten fra 1803 bryter Beethoven med tradisjonen og skaper en ny konserterende stil der orkesteret ikke lenger er rent akkompagnement. For alvor ser vi Beethovens evne til å la klaverets egenskaper smelte sammen med ulike orkestergrupper på stadig nye måter. Den virtuose, lette og lekende selskapskunsten må vike for en symfonisk utarbeidet musikk, der solostemmen og orkestret stilles mot hverandre. Storformen går, som så ofte hos Beethoven, fra mørke til lys. Det innledende tema forteller umiddelbart om stor kraft.

• Øvrige

TNT møter TSO: Trondheim Rock & Symfoni 2012

Trondheims største internasjonale band TNT markerer sitt 30 års jubileum 2. juni, og inviterer med seg Trondheim Symfoniorkester til en forrykende klassisk hard rock crossoverkonsert i det nye Clarion Hotel & Congress på Brattøra. Det blir greatest hits fra bandets repertoar gjennom 30 år forsterket av et fullt symfoniorkester, og med fulle lys- og lydeffekter. Trondheim Rock & Symfoni 2012 følger tradisjonen fra Deep Purple, Metallica m.fl., og blander eksplosiv TNT-rock med TSOs mektige vellyd.

På konserten vil TNT karrieren oppsummeres helt fra starten med låta ”Harley-Davidson” fra 1982 til klassikere som ”Seven Seas”, ”10.000 lovers”, ”Intuition” og høydepunkter fra bandets senere utgivelser.
TNT verdenslanserte albumet Engine så sent som i fjor med påfølgende konserter i Europa. I 2012 drar bandet på sin jubileumsturné til norske konsertscener og festivaler.

Lørdag 2. juni 2012, Nye Clarion Hotel & Congress Trondheim (Piren)

Dirigent: Lars Erik Gudim

Konferansier: Alex Rosén

Dørene åpnes kl. 20.00

Les mer om Clarion Hotel & Congress pakketilbud konsert + overnatting + middag her.