TSO Musikkteater

HVA ER TSO MUSIKKTEATER?

Musikkteater er et vidt begrep som blant annet omfatter opera, dans, musikal, mindre musikkspill og nye, eksperimenterende forestillingsformer. Som musikkteaterprodusent er TSO ung, men over tid vil vi prøve å presentere et bredt spekter av forestillinger.
I sesongen 2011/2012 får vi oppleve en klassisk operette, Czardasfyrstinnen, og en stor opera fra romantikken, Puccinis Turandot.

TSO skal produsere og presentere musikkteater på høyt nivå og skal utvikle musikkteatergenren til en aktuell og attraktiv kunstform for et bredt publikum. Sammensmeltingen av musikk, sang, teater, poesi, ballett, dramatikk og visuelle inntrykk gjør opera til en bevegende opplevelse, om den er tragisk eller komisk. TSOs musikkteatervirksomhet skal også omfatte musikaler og musikkteater for barn og unge. Vi arbeider fortsatt med en grunnstruktur for denne virksomheten. Musikkteater er ressurskrevende, og TSO ønsker å få dette opp på et nivå som gir kunstarten kvalitet, synlighet og et godt tilbud til publikum. Dette skal gjøres innenfor en profesjonell ramme, og med samme krav til kvalitet som TSO stiller til sin symfoniske virksomhet.

Turandot
Lyrisk opera i tre akter av Giacomo Puccini
Tekst: Giuseppe Adami og Renato Smoni
Premiere La Scala i Milano 25. april 1926

Roller
Turandot: Oksana Kramareva (12, 14. og 18. mars) - Ludmila Vorobyeva (16. mars)
Altoum: Kjetil Støa
Timur: Insung Sim
Calaf: Sergei Poliakov (12, 14. og 18. mars) - Ahmed Agadi (16. mars)
Liu: Anne Wik Larssen
Ping: Javier Franco 
Pang: Kåre Bjørkøy
Pong: Harald Bjørkøy
Mandarin: Knut Stiklestad

Trondheim Symfoniorkester
TSO Vokalensemble
TSO Operakor
Nidarosdomens Jentekor
Dansere 

Musikalsk leder/dirigent: Alberto Hold-Garrido
Kormester: Bodil Egseth
Konsertmester: Anna Gebert
Dirigent baksceneorkester: Lars Thomas Holm
Pianist/repetitør: Maris Skuja

Regi: Raimundas Banionis
Scenografi: Liina Keevalik
Koreografi: Vesta Grabstaite
Kostymedesigner: Daiva Petrulyte
Lysdesign: Steinar Lohne
Dataprogrammering: Konstantin Boyarsky

Teknisk sjef: Silver Simmer
Scenemester: Henrik Torgersen
Inspisient: Mati Vaikmaa
Produsent: Paul Himma

I mars 2012 skal publikum i Trondheim endelig få se og høre Giacomo Puccinis mektige og spektakulære siste opera, Turandot. Over 100 personer medvirker på scenen. Internasjonale og norske sangsolister i store roller, Trondheim Vokalensemble og mer enn 40 utvalgte korister fra Trondheim, barnekor, dansere, statister samt Trondheim Symfoniorkester gjør dette til en fantastisk operaopplevelse. Teknisk vil operaen være nyskapende med avansert dekor, video og lydeffekter. Og det blir flotte kostymer og kulisser fra landet dit handlingen er lagt, nemlig Peking i gammel tid. Turandot rommer et hav av følelser; hat, kjærlighet og flammende erotikk gjemt bak en maske av is. Men fremfor alt: dette er storslått musikk skrevet av en av tidenes største operakomponister.

Ved siden av Verdis Aida er trolig Turandot den mest spektakulære operaen på hele det internasjonale repertoaret. Det kinesiske keiserpalasset, folkemassen og de mange medvirkende gir operaen en monumental karakter og lokker gang på gang regissører og scenografer til å gjenskape denne dekorative verden. Verismen er ikke lenger ”vero”, sann i meningen hverdagslig og grå. Men selv om miljøet er eksotisk og raffinert, så brenner pasjonene like hett og sangen og musikken er like glødende. Som alltid hos Puccini. Det sies at Turandot er den siste romantiske operaen og slutten på den italienske operaens gullalder.

Personer og handling
Turandot, prinsesse av Kina (sopran), Altoum, keiser av Kina (tenor), Timur, tatarenes avsatte konge (bass), Calaf, hans sønn (tenor), Liu, en ung slavinne (sopran), Ping, kansler (baryton), Pang, marskalsk (tenor), Pong, kjøkkensjef (tenor), manadrin/embedsmann (baryton), keiserlige soldater, bøddelens medhjelpere, åtte vise menn, Turandots tjenerinner, folkemassen (kor). Tid og sted: Peking i gammel tid.

Første akt: Keiserens palass i Peking. Folk stimler sammen for å overvære nok et nervepirrende opptrinn. Igjen har en av frierne til den vakre prinsesse Turandot bommet på å løse de tre gåtene, og må som sine forgjengere bøte med livet. Denne gangen er det en persisk prins. I folkemengden står også den avsatte tatarkongen Timur og hans slavinne Liu. I folkemengden gjenkjenner Timur sin sønn Calaf som han ikke har sett siden han ble fordrevet fra sitt land. Calaf føler dyp medlidenhet med den persiske prinsen på skafottet. Det gjør også folket, som roper til prinsessen om å vise nåde. I måneskinnet viser prinsesse Turandot seg, og med en bydende bevegelse gir hun bøddelen ordre om å drepe prinsen. Calaf blir overveldet av Turandots skjønnhet og bestemmer seg for å fri til henne og underkaste seg de grusomme betingelsene; å løse de tre gåtene. Forgjeves tigger faren og Liu ham å gi opp tanken. De tre mandarinene (kinesiske embedsmenn) Ping, Pang og Pong forsøker også å få ham fra frieriet. Men med tre kraftige slag på gongongen varslet Calaf at han ønsker å prøve seg. Han har beseglet sin skjebne som Turandots neste beiler.

Andre akt: Ping, Pang og Pong beklager at de fortsatt er nødt til å være med på Turandots blodige spill og endeløse ritualer. Men trommespill og trompeter sammenkaller dem nok en gang til det makabre frieriet i keiserens palass. Folk samler seg for å høre de tre gåtene. De faller på kne når den gamle keiseren ankommer. Også han prøver å overtale Calaf til å avstå fra prøven, men nei. Turandot viser seg, innhyllet i gull og med et ansikt av sten. For å rettferdiggjøre seg forteller hun om en slektning som tok sitt eget liv for å unngå en utålelig tvang: å bli eid av en mann. Turandot mener hun må hevne henne. Gåtene blir fremsagt, og Calaf løser dem alle tre. (Hva blir født om dagen, men dør om natten? Calaf svarer: Håpet. Hva brenner rødt og gløder som ild, men er det ikke? Calaf svarer: Blodet. Hva ser ut som is, men brenner som ild. Calaf svarer: Turandot).  Folkemengden jubler, men prinsessen fortviler og trygler faren om ikke å overgi henne til denne fremmede mannen. Men keiseren viser til avtalen. Calaf er imidlertid rede til å gi avkall på sin rett. Nå stiller han henne en gåte: - Si meg mitt navn før natten er omme. Hvis Turandot ved daggry kjenner navnet hans, vil han dø for henne.

Tredje akt: Vi er i hagen i keiserens palass. Koret kunngjør at i natt må ingen i Peking sove: ”Cosi comanda Turandot: questa notte nessun dorma in Pekino...” Turandot vil vite navnet på frieren. Men Calaf er seiersikker. I arien Nessun dorma synger han at ”ved morgengry vil jeg triumfere”. Timur og Liu, som er blitt sett sammen med Calaf, blir ført inn til prinsessen. For å beskytte den gamle Timur påstår Liu at bare hun vet hva den fremmede heter, men at hun aldri vil røpe det. Turandot gir ordre til at hun skal tortureres. Men Lius hemmelige kjærlighet til Calaf er større en angsten for døden. Under torturen forblir hun taus. Slavinnens standhaftighet gjør inntrykk på Turandot, og hun spør Liu hva som gjølr henne så sterk. Liu svarer: kjærlighet. Og hun roper til Turandot: - Du som en innkapslet av is, skal en gang lære å elske! Med ett river Liu til seg en dolk fra en av soldatene, og tar sitt liv. Alle er dypt grepet. Også Turandot. Calaf river sløret fra prinsessens ansikt og kysser henne lidenskapelg. Stoltheten og isen er brutt. Hun har ikke klart å finne navnet hans. Den fremmede forteller at han er Calaf, sønn av Timur. Med avsløringen av sitt navn legger han skjebnen i prinsessens hender. Keiseren sitter omgitt av hoffet og venter på resultatet. Turandot erklærer at hun kjenner den fremmedes navn. Han heter BRUDGOM!

På våre nettsider under fanen ENGLISH kan du lese regissøren Raimondas Banionis tanker om den versjonen av Turandot som TSO Musikkteater nå skal sette opp.

  da Benito
  >> Les Mer